Her er leksehjelp til rektorene
Midlertidighet. Forskerforbundet mener å ha gode tips til hva rektorene bør gjøre i hjemmeleksa de har fått av Iselin Nybø knyttet til å få ned andelen midlertidig ansatte.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
26. mars samlet statsråd Iselin Nybø en rekke rektorer til et møte om den høye bruken av midlertidige stillinger ved universiteter og høyskoler. Budskapet var enkelt: Midlertidigheten skal ned. Og den skal mye ned. «Regjeringen har mål om å redusere midlertidigheten i UH-sektoren ytterligere slik at vi på sikt kommer ned mot det samme nivået som i arbeidslivet for øvrig», skrev Nybø i en kronikk i Khrono 21. februar i år. Det er riktig innstilling. Det innebærer at midlertidigheten for vitenskapelig ansatte i UH-sektoren skal halveres. Fra over 18 til under 9 prosent.
Nybø sendte med rektorene en hjemmelekse før neste møte: De skal hjem og se nøyere på sine egne tall, og komme med konkrete forslag til hvordan de vil få tallene ned.
Vi hjelper gjerne til med hjemmeleksa. Her er fem råd til rektorer som vil få midlertidigheten ned.
1. Ikke bom på tallene
Målet er at flere forskere skal få fast ansettelse, ikke at tallene i statistikken skal se penere ut. Kreativ bokføring løser ikke problemet. Å slutte å telle ansatte i åremålsstillinger som midlertidige, gir ikke flere forskere fast jobb. La oss telle på samme måte som før, så ser vi også lettere om tiltakene faktisk virker.
Klare mål om redusert midlertidighet må inn i utviklingskontrakter med fakultetene, lederkontrakter og andre styringsformer.
2. Planlegg ressursene bedre
I dag er eksterne midler en helt normal del av finansieringen i UH-sektoren. Det er heller ikke slik at UH-sektoren har en høyere andel eksterne midler enn andre. Tvert imot. I instituttsektoren er andelen mye høyere, og i næringslivet er «eksterne midler» de eneste midlene man har. Likevel ligger både instituttene og næringslivet for øvrig langt under UH-sektoren når det gjelder bruken av midlertidige ansettelser. Eksterne midler kan ikke brukes som en unnskyldning for å la være å ansette forskere fast. I stedet bør institusjonene bli flinkere til å se forskernes ressurser og kompetanse i sammenheng. Forskerne må bli mindre knyttet til ett bestemt prosjekt, og heller inngå i en pool av ressurspersoner som kan bidra på flere arenaer. Institusjonene må bli flinkere til å gjenbruke kompetanse på tvers. Dyktige kunnskapsarbeidere er tross alt bærebjelken i UH-institusjonene. En vanlig utfordring er å finne midler til å holde forskerne i gang mellom ulike prosjekter. Brofinansiering vil kunne bidra til dette. For eksempel kan det tenkes at en viss andel av overheaden som trekkes fra de eksterne midlene settes av til en brofinansiering som gir nødvendig fleksibilitet og kommer hele forskerpoolen til gode.
3. Heller ordinær oppsigelse enn lufting og triksing
Gode arbeidsgivere planlegger godt, og evner å se de ansattes kompetanse i sammenheng. Slik er det mulig å ansette fast, sikre fleksibilitet og unngå oppsigelser. Dersom man skulle oppleve en stor og uventet nedgang i inntektsgrunnlaget, kan oppsigelser likevel bli en nødvendighet. Dette finnes det et godt regelverk for i arbeidslivet. Det er mye bedre å ansette fast, og en sjelden gang måtte gå til oppsigelse, enn å tøye og strekke regelverket for å slippe å ansette fast og aldri si opp noen. Dessverre er såkalt «lufting» velkjent i akademia. Ved enkelte institusjoner får forskere fast ansettelse og oppsigelse samtidig. Slike praksiser må ta slutt.
4. Rydd opp i høgskole-/universitetslektorstillingene og i bruken av postdoktorer
Også i høgskole-/universitetslektorstillingene er det svært høy midlertidighet. Andelen er så høy at det er åpenbart at midlertidige ansatte uten førstekompetanse driver med helt ordinære undervisningsoppgaver. Dette er i strid med regelverket, og bør ryddes opp i raskt. Det samme gjelder bruken av postdoktorstillingen, som etter regelverket skal være kvalifiserende i karriereløpet mot en vitenskapelig toppstilling. Slik er det ikke i dag. Alt for ofte blir postdoktorene arbeidshester som gjør ordinært forskerarbeid, uten at de får den kvalifiseringen de har krav på. Postdoktorene er holdt utenfor midlertidighetsstatistikken fordi det er en tidsavgrenset, kvalifiserende stilling. Men mange steder fungerer de som vanlige midlertidige ansatte. Det må det bli slutt på.
5. Etabler tydelige insentiver
Et hovedproblem i dag er at det er for få insentiver nedover i organisasjonene til å ansette fast. For enheter og ledere med budsjettansvar kan institusjonenes overordnede mål om å redusere midlertidigheten, krasje med dagens praksis der de midlertidige bærer all risikoen mens arbeidsgiver fritt kan høste av kompetanse og produksjon.
Hvis institusjonene ønsker en kultur for å ansette fast, må rektorene ikke bare gi tydelig beskjed om hva som er forventningene, men også stille med bærekraftige løsninger til egne enheter, samt tydelige insentiver. Klare mål om redusert midlertidighet må inn i utviklingskontrakter med fakultetene, lederkontrakter og andre styringsformer. Enheter som er dyktige på å redusere midlertidigheten må belønnes.
De siste ukene har Forskerforbundet kjørt kampanjen 1av5.no, hvor vi har bedt folk om å gi beskjed til institusjonene om å begynne å ansette forskerne sine fast. Over 25.000 e-poster har blitt sendt til landets universiteter og høyskoler, med samme beskjed som statsråden har gitt rektorene: Midlertidigheten må ned. At 1 av 5 forskere står uten fast jobb, rimer dårlig med Norges forskningsambisjoner.
Hvis vi mener alvor med at forskerne skal finne løsningen på klimakrisen eller plastproblemet i havet, må arbeidsvilkårene stå i forhold til arbeidsoppgavene. De største samfunnsproblemene løses ikke på korte kontrakter.
Det er det rektorenes hjemmelekse handler om.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!