Debatt ● margrethe esaiassen
Vi trenger storsatsing på rekruttering av vitenskapelig ansatte
— Storsatsing på realfag er kanskje ikke det mest spennende å presentere i en regjeringsplattform, men du verden så viktig det er, skriver hovedstyremedlem i Tekna, Margrethe Esaiassen.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Aldri har Norge trengt flere toppfolk med teknologisk og naturvitenskapelig kompetanse. I møte med samfunnsutfordringer innen klima, samfunnssikkerhet i en globalisert verden, energi og helse, trenger vi fagmiljøer med fremragende kvalitet innen teknologi og naturvitenskap.
Med en rivende utvikling innen teknologi og digitalisering er vi avhengig av god kapasitet i utdanningssystemet vårt. Vi trenger derfor en rekrutteringsstrategi og en opptrappingsplan for å sikre at vi har nok undervisere i universitet- og høgskolesektoren.
Vi ser nå at andelen vitenskapelig ansatte ved våre universiteter og høgskoler står stille, sett i forhold til andelen studenter. Det er i dag like mange studenter per vitenskapelig ansatt som for ti år siden, til tross for at oppgavene blir flere. Det er blitt en betydelige merbelastning på ansatte i universitets- og høyskolesektoren de senere årene.
I dag går mye av arbeidet til vitenskapelige ansatte med til å skrive søknader til finansiering av forskning, søknader på tilskuddsordninger til utvikling og drift av etter- og videreutdanningstilbud, utvikling av digital undervisning og digitale vurderinger og kvalitetssikring av sensur, økt klagebehandling og utarbeidelse av begrunnelser for eksamen og evalueringer og utvikling av fleksible utdanningstilbud. Dette er viktige oppgaver, men det stjeler tid fra kjerneoppgavene til en vitenskapelig medarbeider, som er forskning og undervisning.
For å øke rekrutteringen av forskere innen teknologi og naturvitenskap må vi sikre større rekrutteringsgrunnlag gjennom et større realfagsløft og en realfagssatsning fra barnehage og frem til og med videregående skole. Realfagsinteresse er en langedistanseøvelse, og arbeidet må starte med de yngste.
I et rekrutteringsarbeid er det også nødvendig å gjøre det mer attraktivt og lønnsomt å velge en vitenskapelig karriere. Mer administrative støttefunksjoner, flere faste stillinger, mindre rapporteringstrykk gjennom mer tillitsbasert ledelse er noen viktige tiltak. I dag ser vi at mange av de flinkeste folkene velger bort akademia til fordel for næringslivet. Begrenset mulighet for vitenskapelige opprykk, stor andel midlertidige og lite konkurransedyktig lønn gjør valget enkelt for mange.
Vi har en overvekt av utenlandske kandidater innen teknologi og naturvitenskap, og vi må være svært takknemlig for at utlendinger vil forske i Norge. På den andre siden er det svært urovekkende at det ikke er populært å velge disse fagene blant norske studenter, fag som er av avgjørende betydning for å utvikle våre viktigste naturgitte forutsetninger og skape nye arbeidsplasser i fremtiden.
Den nye regjeringen har nå en mulighet til å gjøre et historisk løft for universitetene og høgskolene ved å igangsette arbeidet med en ny rekrutteringsstrategi innen teknologi og realfag, midler til implementering av den nye digitaliseringsstrategien, lønn til forskere som tar et pliktår i næringslivet og et etter- og videreutdanningsløft for økt rekruttering til akademia. Storsatsing på realfag er kanskje ikke det mest spennende å presentere i en regjeringsplattform, men du verden så viktig det er.
Nyeste artikler
Akademisk boikott og akademisk frihet på ulike samarbeidsnivåer
Nokon kjem til å ta studiepoeng om Jon Fosse
Feiret gode studentbolig-nyheter: — En gledens dag
Bernt: — Brudd på grunnleggende krav til rettssikkerhet
Ja, vi må snakke om KI i forskning — også for å fremme kyndig KI-bruk blant studenter
Mest lest
Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Rettssak mellom tidligere stipendiat og NTNU: Krav om erstatning etter tvungen avslutning av doktorgrad
I Kjerkol-sakens kjølvann
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?