Debatt ● Gaute Einevoll
Vi trenger flere akademiske podkaster
Vi trenger minst én akademisk podkast innen hvert fagområde, og de kan være en suksess selv med relativt få lyttere.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Akademiske podkaster kan være viktige for et fagfelt på samme måte som det er viktig å ha vitenskapelige journaler hvor forskere på fagområdet også kan publisere «smale» vitenskapelige arbeider.
Derfor lanserte jeg nylig en ny podkast, «Theoretical Neuroscience Podcast», som dekker mitt «smale» fagområde teoretisk/matematisk nevrovitenskap — og jeg oppfordrer andre forskere til å lage tilsvarende podkaster innen sine fagområder.
Innen teoretisk/matematisk nevrovitenskap er det bare noe få tusen forskere og forskerstudenter verden over, og bare en håndfull i Norge.
Disse er ofte ganske alene på fagfeltet sitt der de jobber, så det å ha en podkast, hvor de får nye faglige impulser, kan bety mye.
Fra før driver jeg podkasten «Vett og Vitenskap», som tar mål av seg å bedrive allmenn folkeopplysning om ideer og vitenskap. Podkasten, som ble lansert i 2019, har mellom 10,000 og 15,000 nedlastinger i måneden, og episodene har ca. 6000 nedlastinger i gjennomsnitt — men det er stor variasjon fra episode til episode.
Det gjelder å tiltrekke seg de rette lytterne og å lage et miljø, fremfor å sikte mot flest mulig lyttere.
Gaute Einevoll
En akademisk podkast har et helt annet formål enn en slik populærvitenskapelig podkast.
Konseptet bak akademiske podkaster er å ha en ekspert som setter seg inn i det andre eksperter har gjort, og det tror jeg er fornuftig.
Å sette seg inn i andre forskeres arbeid er jo noe forskere ofte får gjort for lite av. Selv leser jeg heller ikke så mange populærvitenskapelige bøker, unntatt når jeg forbereder meg til en episode av «Vett og Vitenskap.
Inspirasjonen til å lage min nye akademiske podkast fikk jeg fra den amerikanske podkasten «Brain Inspired — where neuroscience and AI converge». Den podkasten, som lages av en forsker i fagfeltet, hører jeg på hver episode av.
Smale, akademiske podkaster kan være en suksess selv om det bare er 100 lyttere.
Det gjelder å tiltrekke seg de rette lytterne og å lage et miljø, fremfor å sikte mot flest mulig lyttere.
Et eksempel som indikerer potensialet til akademiske podkaster er hvordan akademiske konferanser under pandemien ble tvunget til å gjøre om fra fysisk til digital konferanse — og fikk enormt mange flere deltagere.
Jeg har fått laget en del «Theoretical Neuroscience Podcast»-penner som jeg deler ut til full jubel når jeg er på workshops, konferanser og faglige besøk.
Gaute Einevoll
En konferanse jeg skulle delta på i Australia under pandemien skulle ha rundt 300 deltagere, men da man ble tvunget til å gjøre det digitalt kom det hele 2000!
Så jeg tror det kan være veldig viktig for et fagområde å ha minst én akademisk podkast — spesielt for studenter, men egentlig for alle som vil holde seg oppdatert og ha et faglig fellesskap.
Dessuten er det morsomt å holde på med podkast: Du får snakke med masse folk, det fint for å holde seg oppdatert og det er ikke teknisk veldig vanskelig å lage — det er veldig lavterskel.
Og så er det gøy å lage profileringsartikler. Jeg har fått laget en del «Theoretical Neuroscience Podcast» penner som jeg deler ut til full jubel når jeg er på workshops, konferanser og faglige besøk.
For de som liker å snakke med folk er det en fin måte å formidle på, du når veldig mange. Dessverre finnes det altfor få slike akademiske podkaster i dag, så jeg håper flere forskere tar oppfordringen og hiver seg utpå.
