Debatt ● Oded Ben-Horin

Vi trenger bærekraftige synergier i høyere utdanning

Den økonomiske situasjonen i høyere utdanning er mer krevende enn på lenge. Vi må bruke denne anledningen til å utvikle en samlet modell som sikrer både økonomisk og faglig kvalitet. Dette gjelder særlig for fagområdene som er små og har trange kår fra før, skriver Oded Ben-Horin.

Oded Ben-Horin, PhD Instituttleder, institutt for kunstfag / Førsteamanuensis Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett (FLKI), Høgskolen på Vestlandet: www.hvl.no
Oded Ben-Horin mener at faglig kvalitet ikke må settes på spill i trange økonomiske tider.
Oded Ben-Horin
Instituttleder, institutt for kunstfag Oded Ben-Horin
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De tre overordnede målene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032 er styrket konkurransekraft og innovasjonsevne; miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft; og høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning. I forbindelse med lanseringen av langtidsplanen advarte statsråden Ola Borten Moe om at pengebruken kan ikke økes.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Dette får også konsekvenser for Norges forskningsråd fordi innstramningene reduserer både kompetansen ved forskningsrådet, oppfølging av innvilgete prosjekter, og muligens også antall og omfang av prosjekter som innvilges. Det er i tillegg krevende å komme gjennom nåløyet når man søker flere av finansieringsordningene til EU. Ved den siste tildeling fra det europeiske forskningsrådet (ERC), fikk 11.5 % av norske søkere midler. Noen av Horisont 2020-prosjektene som ble innvilget de siste årene opplevde en enda tøffere konkurranse.

Alt dette skjer samtidig med økonomiske innstramninger på flere andre steder i norsk høyere utdanning: mindre penger fra forsknings og høyere utdanningsministeren har ført til at flere fakulteter må redusere aktivitetsnivået innenfor viktige fagområder. Faren for at dette kan gå ut over de fagområdene som er små og har trange kår fra før, for eksempel kunstfagene og de humanistiske fagene, er stor.

Hva kan dette bety for tilsatte og ledere ved norske høyere utdanningsinstitusjoner? Hvordan kan instituttledere, for eksempel, innarbeide slike reduksjoner og endringer i vårt møte med både nye og erfarne forskere og undervisere som vi har ansvar for å samarbeide med og lede? Med andre ord: hvordan tilrettelegge for konkurransekraftige tiltak som er både bærekraftige og samtidig bidrar til høy kvalitet i forskning, utdanning og samspillet mellom disse?

For å lykkes med dette må norsk høyere utdanning i sterkere grad bruke forskingsresultater som allerede finnes. Det er flott å få friske forskningsmidler. Men vi må i tillegg bli flinkere til å ta i bruk resultatene av forskning og utviklingsprosjekter som allerede er finansiert. De fleste søkere til EU/NFR leverer gode beskrivelser av «impact», «dissemination» og «exploitation» i sine søknader. Men de heldige som fikk midler opplever ofte at hjemmeinstitusjonene mangler system for å bruke prosjektenes resultater etter prosjektets levetid, noe som ville bidra til både økonomisk og faglig bærekraft, og en større grad av innovasjon.

Forskning, utdanning og undervisning må også i sterkere grad snakke sammen. Regjeringens krav om forskningsbasert utdanning slik den er presentert i Kvalitetsmeldingen må sees, planlegges og implementeres på en måte som tar hensyn til EUs intensjoner om synergier mellom ulike europeiske FoU-programmer. Høyere utdanningsinstitusjoner som ønsker å styrke den eksternfinansiert FoU-porteføljen bør i større grad utvikle modeller for hvordan forskning på og med praksisfeltet og utdanning snakker sammen og påvirker hverandre.

Den nye økonomiske virkeligheten er også en gylden anledning til å utvikle økonomiske og faglige modeller som muliggjør finansiering av deler av studietilbudet gjennom eksternfinansierte FoU-prosjekter. Disse prosjektene må hente sine forskningsspørsmål fra utdanningenes emneplaner. Et eksempel kan være et FoU-prosjekt som har som mål å forske på studentaktiv læring, og som inneholder en arbeidspakke som tilbyr (og samtidig forsker på) studentaktiv undervisningsseminarer og workshop på søkerinstitusjonen, uten å hente finansiering til disse fra institusjonens grunnbudsjett. Dette eksempelet vil være ekstra nyttig for fag med relativ få antall studenter, eksempelvis kunstfagene.

Regjeringens langtidsplan har en forventning om høy faglig kvalitet. Denne kvaliteten kan ikke gå på akkord, selv om vi befinner oss i nye økonomiske tider. Spørsmålet handler ikke om økonomisk bærekraft bør prioriteres høyere enn faglig kvalitet, eller omvendt. Vi trenger heller nye modeller for hvordan disse kan fungere som ett og samme.

kunnskapsdepartementet meninger bærekraft oded ben-horin debatt forskningsrådet fou hvl langtidsplanen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS