Ni forskere i Norge henter hjem 200 millioner kroner

Brussel (Khrono): — Jeg ikke har hatt tid og ressurser til å gå i gang, det er for stort til å sette i gang uten å ha dedikerte ressurser. Det hadde ikke gått uten langsiktig finansiering.

Det sier Karl Magnus Laundal til Khrono om et prosjekt han sier han har tenkt på lenge.

Forskeren ved Institutt for fysikk og teknologi/Birkelandssenteret for romforskning, på Universitetet i Bergen, mottar i dag to millioner euro, 22 millioner kroner, i et såkalt «consolidator grant» fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), til et prosjekt om hvordan atmosfæren er koblet til verdensrommet.

Disse stipendene gis til forskere som fullførte doktorgraden for mellom sju og tolv år siden. Laundal er en av ni forskere ved institusjoner i Norge som mottar slike stipender i dagens tildeling. Fire av dem er ved Universitetet i Bergen, tre er ved Universitetet i Oslo, en ved UiT Norges arktiske universitet og en ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Disse får millioner i Norge

Det deles ut totalt 657 millioner euro — over sju milliarder kroner — i dagens tildeling, fordelt på 321 prosjekter.

Her er de ni prosjektene forskere i Norge har fått støtte til:

• Shona Wood (UiT): Hibernation timing to reveal mechanisms of rheostasis
• Karl Laundal (UiB): Dynamic Magnetosphere Ionosphere Thermosphere coupling
• Kjetil Våge (UiB): Resilient northern overturning in a warming climate
• Cristian Guillermo Gebhardt (UiB): Data-Driven Approaches in Computational Mechanics for the Aerohydroelastic Analysis of Offshore Wind Turbines
• Egil Nygaard (UiO): HeaLS - Effects of the implementation of the interdisciplinary topic «Health and Life Skills» in schools
• Gry Oftedal (UiO): Self-Assembly: Shifting our View of Life
• Karin Kukkonen (UiO): Literary Games, Poetics and the Early-Modern Novel
• Aida Cuni Sanchez (NMBU): Improving tropical forest conservation in Africa
• Arnald Puy (UiB): Illuminating Deep Uncertainties in the Estimation of Irrigation Water Withdrawals

Mens sju av de ni er innstilt til to millioner euro hver, er Kjetil Våge innstilt til tre millioner euro og Shona Wood innstilt til 2,16 millioner euro. Totalt er de ni sikret over 200 millioner norske kroner.

To står på venteliste

Det er kamp om disse midlene. For Norges del er de ni blant 78 prosjekter som ble evaluert. Det var med andre ord bare 11,5 prosent av de som søkte, som nå tildeles millioner.

Ifølge tall fra Forskningsrådet er dette det høyeste antallet norske søknader i en utlysning av «consolidator grant» gjennom tidene, og 17 flere enn i 2021. For hele utlysningen er bildet motsatt, det kom inn totalt 2222 søknader, en nedgang fra 2021.

ERC understreker at lista over mottakere ikke er endelig.

les også

Forsknings­rådet sa nei tre ganger. Så fikk professoren millioner fra ERC

På lista er det 31 britiske forskere. Britisk deltakelse i Horisont Europa er skrevet inn i avtalen som ble inngått mellom Storbritannia og EU i desember 2020, etter Brexit, men britene har fortsatt ikke fått en assosieringsavtale for deltakelse i EUs rammeprogram, på grunn av striden rundt Nord-Irland-protokollen.

For å motta midlene må de britiske forskerne enten finne seg en institusjon i et land som er medlem av EU eller assosiert i Horisont Europa, eller en endelig assosieringsavtale må være på plass når kontrakten for stipendet signeres. Skjer ingen av delene, går midlene til forskere i andre land, som står på venteliste.

I tillegg til de ni som nå får midler, står det to forskere i Norge på venteliste. Ved fjorårets tildelingen var det elleve mottakere i Norge, to av dem sto først på venteliste.

Dette skal romforskeren uforske

Karl Magnus Laundal ved UiB har som sagt sikret seg to millioner euro til et prosjekt som handler om hvordan atmosfæren er koblet til verdensrommet. Han har tidligere mottatt «Starting Grant» fra Trond Mohn Stiftelse til prosjektet What shapes space?

Han beskriver hvordan lufta blir tynnere og tynner jo lengre du beveger deg opp fra bakken, når du kommer omtrent hundre kilometer opp er lufta så tynn at noe av gassen vil være elektrisk ladet, det vil være elektroner og positive ioner i fri tilstand.

— I hele det synlige universet er nesten alt plasma, den nøytrale gassen vi er vant til her på bakken er et slags unntak, som Laundal sier.

les også

Nå henter samfunns­økonomen hjem sitt tredje millionstipend fra ERC

Hans prosjekt handler om det som skjer i overgangen mellom nøytral gass og plasma, for å forstå dynamikken der. Dagens modell for å forstå koblingen er ikke god nok, mener Laundal, som i dette prosjektet vil utvikle en ny måte å forstå det på.

— Det er viktig å forstå dette, sier romforskeren og legger til at det er snakk om et høydemål like under der det etter hvert er veldig mange satellitter, deriblant de mye omtalte Starlink-satellittene til Elon Musks romselskap.

I alt er det ifølge Laundal et par tusen satellitter i dette området.

— Satellittene er påvirket av den koblingen som skjer, blant annet når det er store nordlysutbrudd. Da får du en ganske kraftig oppvarming som gjør at atmosfæren eser ut og satellittene får økt luftmotstand. Over tid gjør det at levetiden for satellittene blir redusert, så det er viktig å forstå det bedre for å kunne operere satellitter.

Har slått ut strømnettet

En annen ting de vil forsøke å forstå er hvordan magnetfeltet forandrer seg, sier Laundal og peker på at det har betydning for strømnettet.

— Når det er store nordlysutbrudd oppstår det veldig store forstyrrelser i magnetfeltet på bakken, det lager strømmer i alt som er elektrisk ledende, blant annet strømnettet. Det har slått ut strømnettet i stor skala tidligere, sier han.

les også

ERCs beskjed til britiske forskere: Flytt, eller mist millioner

Laundals prosjekt skal gå over fem år. På toppen av ERC-millionene får forskeren penger til prosjektet fra eget universitet. Han skal ansette to forskere som skal jobbe gjennom hele prosjektet, i tillegg skal det en ph.d.-student inn i prosjektet. Underveis skal det også ansettes ytterligere to forskere.