målretta samfunnsoppdrag

Mohn etterlyser kritisk refleksjon rundt «missions»

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, mener man må tilnærme seg målretta samfunnsoppdrag i forskningen med kritisk refleksjon. Det ser han ikke mye til i dag.

Klaus Mohn på møte med Universitets- og høgskolerådet (UHR). Her sammen med Sunniva Whittaker, som er leder for UHR, og rektor ved NTNU, Anne Borg.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert Sist oppdatert

Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget har behandlet langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. En måneds tautrekking endte opp i en delt innstilling som ble overlevert til Stortinget tirsdag.

Ett av punktene som skapte debatt var punktene om «missions» i planen. Ikke fordi noen var imot. Bruken av missions — eller samfunnsrettet oppdrag som det blir kalt på norsk — har 100 prosent oppslutning blant partiene på Stortinget.

Uenigheten er knyttet til både utformingen av og antall missions. Det endte med tre.

Torsdag 9. februar settes temaet igjen på dagsorden når Universitets- og høgskolerådet og Forskningsinstituttenes forskningsallianse, arrangerer samarbeidskonferanse. Statsråden kommer også for å snakke om temaet.

Kritiske røster

En som lenge har hatt en kritisk røst mot bejublingen av missions er rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn. Rett før jul i 2020 deltok han på kunnskapskonferansen til Forskningsrådet og han reagerte på den manglende kritiske tilnærmingen til at dette faktisk er en god idé.

— Det er et tankekors at samfunnsoppdragene baner seg vei inn i finansieringen av norsk forskning, uten refleksjoner rundt risiko for mangfold og pluralisme i utviklingen i ny kunnskap, skrev Mohn i en kronikk i Khrono i etterkant av konferansen.

I EU er det en gryende skepsis, blant annet i universitetsalliansen The Guild, med blant andre Universitetet i Oslo som medlem.

— Målene med samfunnsoppdragene er blitt utvannet i den politiske prosessen. Det betyr ikke at ideen om samfunnsoppdrag er dårlig i seg selv, men vi må sikre at utføringen fungerer og at samfunnsoppdragene leverer, sa Jan Palmowski i januar. Han er generalsekretær for The Guild, og advarer mot det han karakteriserer som utvanning i EUs såkalte «missions», eller samfunnsoppdrag.

Bekymra for sterke interesser

— Jeg har litt lyst til å si først at jeg syns den overordna tanken bak disse samfunnsoppdragene eller missions er god, men det er svært viktig å tenke nøye igjennom hvilke og hvordan vi formulerer problemstillingene i disse missions man bestemmer seg for, sier Klaus Mohn, dagen etter at langtidsplanen havnet på stortingets bord, og dagen før den store felleskonferansen der temaet står sentralt.

— Utfordringen her er også hvordan man velger ut hvilke missions man velger. Prosessen her vil som regel bli politisk styrt og slike prosesser kan være utsatt for pressgrupper med sterke særinteresser. Dermed kan man ende opp med å definere oppdrag som er tilpasset ressurssterke i dagens samfunn, og det er ikke gitt at dette er de beste og mest framtidsrettede oppdragene.

Mohn mener også det er viktig at oppdragene blir formulert tilstrekkelig overordnet, men at de samtidig er tydelige.

Overordnet, men konkret

— Hvis det blir for detaljert så risikerer man at den frie forskningen blir satt til side, og at gode ideer og forskningsaktiviteter ikke blir fanget opp og løftet fram, sier Mohn, og fortsetter:

— Her kan jeg godt gi et eksempel. En formulering som grønn omstilling er etter min mening for allmenn. Her kunne man heller tenke seg at oppdraget lød Få ned klimagassutslippene, men at det da ikke var noen bindinger på hva dette skulle handle om med tanke på metoder og teknologi.

Mohn trekker fra formuleringen bærekraftig fôr i langtidsplanen som et eksempel på en formulering som etter hans syn er for innsnevret.

— Hadde man heller sagt bærekraftig primærnæring eller landbruk så ville det åpnet opp problemstillingene og invitert inn mange ulike aktiviteter og fagområder. Det er en fare for at man med så detaljerte formuleringer tjener en bestemte interesser i samfunnet, og da kan vi gå glipp av ideer som er veldig gode, men som ikke har den samme forankringen. Og det er utforskingen av nettopp slike ideer som kjennetegner den frie forskningen, sier Mohn.

Han trekker samtidig fram at selv innenfor universiteter og høgskoler har man ulike interesser.

— Noen institusjoner er sterke på grunnforskning og har mest å tjene på svært overordnede formuleringer, mens andre er mer sterke på anvendt forskning og innovasjon, og vil tjene mer på de mer konkret formulerte oppdragene, sier UiS-rektoren.

Hvorfor så omfavnet?

I kronikken fra desember 2020 etterlyser Mohn refleksjoner om hva denne helt eksplisitte oppdragsforskningen, som han oppfatte missions blir, kan føre meds seg av ulemper og risiko.

Han utfordret blant annet med: For om politisk planlegging er et gufs fra fortida, hvordan kan det ha seg at oppdragsorientert styring av samfunnsutviklingen nå blir omfavnet i alle politiske leire?

Han trakk også fram at i EU er Horisont Europa etablert som et forskings- og innovasjonsprogram som skal utvikle ny kunnskap og nye løsninger som er direkte rettet mot definerte samfunnsoppdrag.

— Ramma for programmet er 100 milliarder euro gjennom de neste syv årene, og hvis universitetene ikke bygger kompetanse og prosjektaktivitet i tråd med EU sine samfunnsoppdrag, så risikerer de å gå glipp av store eksterne forskingsmidler, poengterte Mohn.

En ny dreining med Støre

Mohn fortsetter sine refleksjoner i en kronikk i Morgenbladet i år. Her skriver han at gjennom de siste ti åra har Mariana Mazzucato si bok The entrepreneurial state tjent som akademisk alibi for politikere som vil satse på store samfunnsoppdrag — missions — innen forskning, innovasjon og næringsutvikling. EU har tatt dette tankesettet langt, og det gjennomsyrer en rekke politikkområde.

— I Norge viste Solberg-regjeringen en viss tilbakeholdenhet. Men med Støre som statsminister har inspirasjonen fra EU og Mazzucato gitt ei dreining av kursen både for kunnskaps- og næringspolitikken, skriver UiS-rektoren.

Han avslutter med: «I ein normalsituasjon bør effektiv utnytting av ressursene være ei overordna rettesnor for næringspolitikken, slik at det potensialet i økonomien kan legge til rette for velferdsutvikling over tid. Heller enn ei selektiv tilnærming til kunnskap, innovasjon og næringsutvikling bør styresmaktene rette merksemda mot fri kunnskapsdanning, fri etablering og entreprenørskap, og best mogleg vilkår for konkurranse.»

missions langtidsplanen klaus mohn nyheter målretta samfunnsoppdrag
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS