Mohn etterlyser kritisk refleksjon rundt «missions»

Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget har behandlet langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. En måneds tautrekking endte opp i en delt innstilling som ble overlevert til Stortinget tirsdag.

Ett av punktene som skapte debatt var punktene om «missions» i planen. Ikke fordi noen var imot. Bruken av missions — eller samfunnsrettet oppdrag som det blir kalt på norsk — har 100 prosent oppslutning blant partiene på Stortinget.

Uenigheten er knyttet til både utformingen av og antall missions. Det endte med tre.

Torsdag 9. februar settes temaet igjen på dagsorden når Universitets- og høgskolerådet og Forskningsinstituttenes forskningsallianse, arrangerer samarbeidskonferanse. Statsråden kommer også for å snakke om temaet.

• Konferansen blir strømmet og du kan følge den her.

stortinget

Går fra to til tre «missions» i langtidsplanen

Kritiske røster

En som lenge har hatt en kritisk røst mot bejublingen av missions er rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn. Rett før jul i 2020 deltok han på kunnskapskonferansen til Forskningsrådet og han reagerte på den manglende kritiske tilnærmingen til at dette faktisk er en god idé.

— Det er et tankekors at samfunnsoppdragene baner seg vei inn i finansieringen av norsk forskning, uten refleksjoner rundt risiko for mangfold og pluralisme i utviklingen i ny kunnskap, skrev Mohn i en kronikk i Khrono i etterkant av konferansen.

I EU er det en gryende skepsis, blant annet i universitetsalliansen The Guild, med blant andre Universitetet i Oslo som medlem.

— Målene med samfunnsoppdragene er blitt utvannet i den politiske prosessen. Det betyr ikke at ideen om samfunnsoppdrag er dårlig i seg selv, men vi må sikre at utføringen fungerer og at samfunnsoppdragene leverer, sa Jan Palmowski i januar. Han er generalsekretær for The Guild, og advarer mot det han karakteriserer som utvanning i EUs såkalte «missions», eller samfunnsoppdrag.

Bekymra for sterke interesser

— Jeg har litt lyst til å si først at jeg syns den overordna tanken bak disse samfunnsoppdragene eller missions er god, men det er svært viktig å tenke nøye igjennom hvilke og hvordan vi formulerer problemstillingene i disse missions man bestemmer seg for, sier Klaus Mohn, dagen etter at langtidsplanen havnet på stortingets bord, og dagen før den store felleskonferansen der temaet står sentralt.

— Utfordringen her er også hvordan man velger ut hvilke missions man velger. Prosessen her vil som regel bli politisk styrt og slike prosesser kan være utsatt for pressgrupper med sterke særinteresser. Dermed kan man ende opp med å definere oppdrag som er tilpasset ressurssterke i dagens samfunn, og det er ikke gitt at dette er de beste og mest framtidsrettede oppdragene.

Mohn mener også det er viktig at oppdragene blir formulert tilstrekkelig overordnet, men at de samtidig er tydelige.

Samfunnsoppdrag

Advarer mot utvanning — vil vri «EU-missions» mot forskning

Overordnet, men konkret

— Hvis det blir for detaljert så risikerer man at den frie forskningen blir satt til side, og at gode ideer og forskningsaktiviteter ikke blir fanget opp og løftet fram, sier Mohn, og fortsetter:

— Her kan jeg godt gi et eksempel. En formulering som grønn omstilling er etter min mening for allmenn. Her kunne man heller tenke seg at oppdraget lød Få ned klimagassutslippene, men at det da ikke var noen bindinger på hva dette skulle handle om med tanke på metoder og teknologi.

Mohn trekker fra formuleringen bærekraftig fôr i langtidsplanen som et eksempel på en formulering som etter hans syn er for innsnevret.

— Hadde man heller sagt bærekraftig primærnæring eller landbruk så ville det åpnet opp problemstillingene og invitert inn mange ulike aktiviteter og fagområder. Det er en fare for at man med så detaljerte formuleringer tjener en bestemte interesser i samfunnet, og da kan vi gå glipp av ideer som er veldig gode, men som ikke har den samme forankringen. Og det er utforskingen av nettopp slike ideer som kjennetegner den frie forskningen, sier Mohn.

Han trekker samtidig fram at selv innenfor universiteter og høgskoler har man ulike interesser.

— Noen institusjoner er sterke på grunnforskning og har mest å tjene på svært overordnede formuleringer, mens andre er mer sterke på anvendt forskning og innovasjon, og vil tjene mer på de mer konkret formulerte oppdragene, sier UiS-rektoren.

Hvorfor så omfavnet?

I kronikken fra desember 2020 etterlyser Mohn refleksjoner om hva denne helt eksplisitte oppdragsforskningen, som han oppfatte missions blir, kan føre meds seg av ulemper og risiko.

Han utfordret blant annet med: For om politisk planlegging er et gufs fra fortida, hvordan kan det ha seg at oppdragsorientert styring av samfunnsutviklingen nå blir omfavnet i alle politiske leire?

Han trakk også fram at i EU er Horisont Europa etablert som et forskings- og innovasjonsprogram som skal utvikle ny kunnskap og nye løsninger som er direkte rettet mot definerte samfunnsoppdrag.

— Ramma for programmet er 100 milliarder euro gjennom de neste syv årene, og hvis universitetene ikke bygger kompetanse og prosjektaktivitet i tråd med EU sine samfunnsoppdrag, så risikerer de å gå glipp av store eksterne forskingsmidler, poengterte Mohn.

En ny dreining med Støre

Mohn fortsetter sine refleksjoner i en kronikk i Morgenbladet i år. Her skriver han at gjennom de siste ti åra har Mariana Mazzucato si bok The entrepreneurial state tjent som akademisk alibi for politikere som vil satse på store samfunnsoppdrag — missions — innen forskning, innovasjon og næringsutvikling. EU har tatt dette tankesettet langt, og det gjennomsyrer en rekke politikkområde.

— I Norge viste Solberg-regjeringen en viss tilbakeholdenhet. Men med Støre som statsminister har inspirasjonen fra EU og Mazzucato gitt ei dreining av kursen både for kunnskaps- og næringspolitikken, skriver UiS-rektoren.

Han avslutter med: «I ein normalsituasjon bør effektiv utnytting av ressursene være ei overordna rettesnor for næringspolitikken, slik at det potensialet i økonomien kan legge til rette for velferdsutvikling over tid. Heller enn ei selektiv tilnærming til kunnskap, innovasjon og næringsutvikling bør styresmaktene rette merksemda mot fri kunnskapsdanning, fri etablering og entreprenørskap, og best mogleg vilkår for konkurranse.»