Forskningsrådet varsler færre utlysninger og mindre kontroll av prosjekter

31. januar hadde nesten alle som har tatt sluttpakke sin siste arbeidsdag i Forskningsrådet. Noen blir litt lenger på grunn av AFP-reglene, men i alt er det 84 personer takker for seg.

— Det er jo forferdelig for en organisasjon å miste så mange kompetente mennesker fra én dag til en annen, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit.

Forskningsrådet fikk over statsbudsjettet et kutt i virksomhetsbudsjettet sitt på 62,8 millioner kroner. Dette er altså penger til å drifte Forskningsrådet, og ikke det som skal deles ut til forskningsprosjekter.

Siden 2017 har Forskningsrådet fått en realnedgang i virksomhetsbevilgningen tilsvarende 170 millioner kroner, opplyser de.

Det merkes.

Nesten hver femte av de vel 464 ansatte har tatt sluttpakke. Forskningsrådet har ellers planlagt kutt over hele fjøla.

— Vi har gått gjennom alle ting vi gjør, rett og slett. Det er ikke den stein som ikke er snudd, sier Sundli Tveit.

I faktaboksene kan du se oversikt over iverksatte sparetiltak og hvor mange personer fra hver avdeling som har tatt sluttpakke.

nedbemanning

Forskningsrådet unngår oppsigelser: – En stor lettelse

Mindre oppfølging og kontroll av prosjekter

På spørsmål om hvordan brukerne vil merke kuttene i Forskningsrådet, svarer Mari Sundli Tveit at de gjør en del endringer i forbindelse med finansieringen av prosjekter.

— Vi diskuterer nå muligheten for færre og bredere utlysninger. Det betyr at vi må se på om det er utlysninger som kan slås sammen, sier hun.

Forskningsrådet opplyser i etterkant av intervjuet at de har bestemt at de skal ha færre og bredere utlysninger, og at de diskuterer internt og med departementene hvordan de skal innrette dette.

Av virksomhetsbudsjettet går det også fram at Forskningsrådet skal bruke mindre penger på eksperter og paneler. De skal blant annet ha faste «ekspertpooler» og digitale panelmøter.

— Og det blir redusert omfang på rapporteringen, sier Mari Sundli Tveit.

Det innebærer mindre oppfølging og kontroller av prosjekter. Fra før av er det for eksempel kjent at Forskningsrådet dropper midtveisevalueringer av sentre for fremragende forskning.

Forskningsrådet skal ha «risikobasert oppfølging» av prosjekter. Altså at de prioriterer å kontrollere prosjektene som har størst risiko for blant annet økonomisk mislighold.

— Vi skal følge veldig nøye med på de fem prosentene med høyest risiko. Og så har vi kanskje et striktere regime for de 15 prosentene som ligger middels høyt. Mens for de med lav risiko kjører vi i større grad stikkprøver, sier hun.

I tillegg er det blant annet varslet endringer i Fripro-ordningen. Les mer om dette her: Tror antall søknader til Fripro blir halvert

Skal levere færre analyser

Forskningsrådet har også en rolle som rådgiver til myndighetene. De leverer for eksempel evalueringer av fag og institusjoner og nøkkeltall for forskningsinstitutter.

— Vi gjør endringer i måten vi gjør ting på og er nødt til å prioritere bort aktiviteter. Det blir en streng prioritering av tidsbruken, sier Tveit.

Framover planlegger Forskningsrådet å levere færre analyser, kunnskapsgrunnlag og de skal stramme kraftig inn på oppdrag.

— Vi har en tett dialog med departementene om hva som er de viktigste områdene ut over de viktige signalene i tildelingsbrevene, sier Tveit.

Hun sier Forskningsrådet om kort tid skal ha på plass en helhetlig rådgivningspolicy.

forskningsrådet

En av fire i Forskningsrådet tjener mer enn 900.000 i året: — En lønnsadel innenfor forskning

Her sluttet det flest

Innenfor dialogvirksomheten, som er arrangementer, møteplasser og annen dialog med forskningsmiljøene og allmennheten, skal Forskningsrådet digitalisere.

— Det blir mye mer digitale arrangementer. Der vi tidligere hadde mye fysiske arrangementer, skal vi bruke andre typer flater. Det kan være alt fra nyhetsbrev til podkaster, sier Mari Sundli Tveit.

Hun sier de fleste arrangementene blir digitale, mens noen få kan de fortsatt forsvare å ha fysisk.

Eksempler på arrangementer som blir digitale er Energiforskningskonferansen, Havbrukskonferansen og Agtech.

Khrono har fått oversikt over hvilke avdelinger de som tok sluttpakker jobbet i. Pakkene er nokså jevnt over hele organisasjonen. Flest mistet Offentlig sektor og regional utvikling, der det forsvant åtte ansatte. Denne avdelingen har blant annet ansvar for policyutvikling for nyskaping og innovasjon i offentlig sektor. Investering og tilskuddsforvalting har mistet sju personer.

Ansatte får nye oppgaver

Forskningsrådet har lagt nye bemanningsplaner. Nå har de samtaler med hver enkelt ansatt for å kartlegge hvilken kompetanse de har og hvilke oppgaver de ønsker å jobbe med.

— Så det er ganske mange som får mye arbeidsoppgaver?

— Ja, det vil det være. Men det som er bra er at det er veldig høy kompetanse blant de som jobber i Forskningsrådet. Mange har bredere kompetanse enn de benytter i stillingen de har hatt, og mange har jobbet andre steder i Forskningsrådet tidligere. Mange har også sagt at de ønsker å bruke sin kompetanse på andre områder. Så det er jo et veldig godt utgangspunkt, sier Mari Sundli Tveit.

Allerede ved slutten av denne uka skal folk få beskjed om hvor de skal jobbe, og 1. mars skal den nye bemanningsplanen tre i kraft.

— Mener du at dere skal klare å dekke opp alt? Eller er det på noen områder dere kommer til å mangle kompetanse?

— Innbemanningen gjennomføres med utgangspunkt i disse samtalene, og jeg håper vi kan lande det basert på dette. Er det noen områder der vi ikke har den nødvendige kompetansen, er vi nødt til å løse det, sier hun.

— Jeg skal ikke på noen måte underslå at dette er krevende, og at alt ennå ikke er på plass. Men jeg prøver også å være veldig tydelig overfor medarbeiderne på at det også kan være muligheter i dette. «Hva kan du, hva har du lyst til å gjøre?» Jo lenger vi kan komme basert på motivasjon og kompetanse jo bedre er det.

Risiko for at søknader tar lengre tid

Mari Sundli Tveit benytter anledning til å rose sine ansatte.

— Jeg er veldig imponert over folkene mine som står på og får dette til. Midt oppi alt dette som er vanskelig, er vi også ekstremt opptatt av at vi skal levere på samfunnsoppdraget, med kraft. Det er det vi går på jobben for hver dag. At vi skal finansiere de beste prosjektene, gi de beste rådene og bidra til den offentlige samtalen om forskning og innovasjon.

— Hvordan har det vært å miste så mange ansatte på så kort tid?

— Det er klart at det er fryktelig trist. Dette er medarbeidere som vi er glad i og som vi har gledet oss over å ha samarbeidet med. Vi savner våre gode kolleger, sier hun.

— Det er veldig viktig å passe på at det skal være godt og inspirerende å jobbe i Forskningsrådet framover. At man ikke kommer i en situasjon der de ansatte må løpe raskere. Derfor er det så viktig å få gjort disse prioriteringene og få kommet over på den nye måten å jobbe på, sier hun, og legger til:

— Og det er jo åpenbart en risiko i en slik overgangsfase, spesielt når man gjør det så fort.

Med risiko mener hun risiko for arbeidsmiljø og overbelastning, og for at Forskningsrådet ikke klarer å levere det de skal.

— Det er risiko for at vi ikke innfrir på rådgivningsoppdragene fra de ulike departementene. Eller for eksempel at det tar lengre tid å få svar på søknader. Vi er svært oppmerksomme på risikoene, og har planlagt for å unngå dette.

forskningsrådet

Ny regel gjør at færre unge forskere kan søke Fripro: — Helt hårreisende

Tillitsvalgt: — Litt kaotisk

Tillitsvalgt for Forskerforbundet i Forskningsrådet, Lillian Margrethe Baltzrud, har vært tett på nedbemanningsprosessen. Hun sier at nedenfra ser situasjonen litt kaotisk ut akkurat nå, selv om ledelsen skal ha god oversikt over hvilke oppgaver det ikke er satt av personalressurser til.

— Det kjennes som om hele organisasjonen har satt utfor en lang, bratt bakke på sykkelen, uten helt å vite om hjelm og knebeskyttere virker og uten å vite noe særlig om hvordan løypa nedover ser ut. Men, vi satser alt på at vi klarer å overkomme alle synlige og usynlige hindre og at vi fortsatt sitter på sykkelen når vi når enden av bakken, sier hun.

Hun sier det gjenstår å få klarhet i en god del når det gjelder hvilke oppgaver Forskningsrådet ikke lenger skal gjøre, hvordan det vil se ut når de har lagt om søknads- og prosjektoppfølgingsprosessene sine, og hvordan det vil se ut etter omstillingen.

retorikk

Får det glatte lag av eksperter: — Aggressiv og provoserende