Debatt ● Lars Klemsdal og Anne Kamilla Lund
Vi må skille mellom normer for god skikk og begreper og kategorier for å felle dommer
Det er lett å være enig med Amundsen i at å gjenbruke andres tekst uten skikkelig referanse i egen tekst er en uskikk som bør unngås. Men når skaden først er skjedd, har vi behov for langt flere nyanser for å sikre en meningsfull og forsvarlig prosess.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det pågår en debatt om gjenbruk av andres tekst uten skikkelig referanse til akademisk arbeid, hvor flere debattanter er implisert, blant annet oss to undertegnede. Nå sist Trond Amundsens respons på Magnus Stray Vyrjes debattinnlegg.
Det er lett å være enig med Amundsen i at å gjenbruke andres tekst uten skikkelig referanse i egen tekst er en uskikk som bør unngås i ethvert akademisk arbeid, både eksamensarbeider og forskningsarbeider. I så måte er det viktig å sette opp noen enkle normer for studenter: Det du skriver, skal du skrive bokstavelig talt på egen hånd.
Når skaden imidlertid er skjedd og gjenbruk av andres tekster skal vurderes for eksempel i sensurprosesser, nemnder, forskningsetiske komiteer eller sågar i rettssalen, så har vi behov for langt flere nyanser for å sikre en meningsfull og etisk /rettslig forsvarlig prosess.
Med henvisning til Amundsens talende bilde kan vi alle være enige i at nasking av smågodt i butikken er galt og bør unngås akkurat som bankran. Men vi må også være enige om at det er stor forskjell i alvorlighetsgrad og følgelig sanksjonering av handlingene.
Når vi vurderer eventuell plagiering av andres arbeid i sensurprosesser etc., dvs. i en situasjon hvor handlinger skal vurderes for en dom ut fra alvorlighetsgrad og med sikte på sanksjoner, blir det viktig å tilføre betraktningene et faglig skjønn basert på et begreper. Magnus Stray Vyrje viser i den forbindelse til begrepet «ytringens verkshøyde» og vi har foreslått skillet mellom tekstavsnitt som uttrykker et generelt meningsinnhold og tekstavsnitt som uttrykker unikt meningsinnhold, som redskaper for skjønnsutøvelse.
Det er derfor vi i slike vurderingssituasjoner setter av tid til omfattende prosesser for skjønnsutøvelse og avveininger.
Klemsdal og Lund
Akkurat som Amundsen påpeker i sin problematisering av begrepet 'verkshøyde', er ikke denne begrepsdistinksjonen vi foreslår i alle tilfeller enkel å vurdere. Det er derfor vi i slike vurderingssituasjoner setter av tid til omfattende prosesser for skjønnsutøvelse og avveininger.
Men for at skjønnsutøvelse og avveininger skal være noe annet enn magefølelser og intuitive helhetsvurderinger hvor det ikke alltid er helt klart hva som inngår i den helheten som vurderes, trenger vi begreper vi kan navigere med. Et enkelt begrep om plagiat som tilsvarende tekstlikhet uten korrekt referanse fører oss da på avveie.
Så igjen, behovet for å utfordre vurderingene av hva som skal regnes som plagiat eller ikke, handler ikke om å komplisere normene for god akademisk skikk og bruk, men om å nyansere de tekniske begrepene vi bruker for å skille mellom hva som regnes som alvorlig og mindre alvorlig i et landskap hvor vi må gå ut fra at det hele tiden blir gjort gale ting, hvor norm og lovbrudd skjer.
Poenget er altså ikke å godta gjenbruk av andres tekst uten referanse. Det må slås ned på og sanksjoneres, men ikke alltid med de strengeste kategoriene.
