Debatt ● Morten Oksvold og Per S. Refseth

Vi må kunne stole på informasjonen som ligger i Kanalregisteret

Morten Oksvold og Per S. Refseth svarer Publiseringsutvalget.

Synes Publiseringsutvalget det er greit at tidsskrifter publiserer originalartikler hvor forfatterne kan velge å ikke dele data, når det ikke finnes noe legitim grunn for dette? Vi snakker tross alt om et stort antall artikler, skriver kronikkforfatterne.
Morten Oksvold
Uavhengig forsker Morten Oksvold
Per S. Refseth
Universitetsbibliotekar Per S. Refseth
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge er et av få land som har et kvalitetsregister over vitenskapelige tidsskrifter. Det er prisverdig, og Det Nasjonale publiseringsutvalget skal ha ros for den viktig innsatsen de gjør for å opprettholde kvaliteten på vitenskapelige tidsskrifter. 

Dessverre lider Kanalregisteret av manglende ressurser, noe som gjør seg utslag i at altfor mange useriøse tidsskrifter er registrert og at det tar for lang tid å nulle disse.

Dersom forskere og institusjoner skal benytte Kanalregisteret som en rettesnor, er det viktig at man kan stole på den informasjonen som ligger der. Et tidsskrift som gir publiseringspoeng skal være et seriøst tidsskrift hvor en grundig fagfellevurdering sikrer kvaliteten. Slik er det dessverre ikke. Det kan virke som tidsskrifter har blitt listet opp mer eller mindre tilfeldig. 

En rekke tidsskrifter har nylig blitt nullet som følge av bekymringsmeldinger, og det er bra. Mange av disse hadde ingen eller svært få norske forfattere. Det var først da bekymringer ble rettet mot tidsskrifter som benyttes flittig av norske forfattere, at de store protestene kom. Et eksempel på et slikt tidsskrift er Fuel.

Publiseringsutvalget gir oss ingen svar på hvorfor det, på et vedtaksmøte i januar, ble vedtatt at Fuel fortsatt skal være registrert som et topptidsskrift, etter at en av de ansvarlige redaktørene med umiddelbar virkning trakk seg og blottla en total mangel på kvalitetskontroll i redaksjonen. Dette informerte vi om i oktober i fjor.

Vi savner også en redegjørelse for hvordan Publiseringsutvalget innhenter informasjon og vurderer tidsskrifter som har blitt flagget på grunn av underlige fraser. 

Det som derimot er overraskende, er at Publiseringsutvalget tar forklaringen fra f.eks. Elsevier for god fisk.

Morten Oksvold og Per S. Refseth

De velger heller å sette søkelys på én av flere analysemetoder, såkalte frasesøk. Ja, vi kaster ut et stort garn når vi gjennomfører frasesøk, og det trengs. Effektive analysemetoder som kan kategorisere store mengder artikler, er helt nødvendig for å møte flommen av feilinformasjon som nå truer vårt kunnskapsgrunnlag. Frasesøk på uvanlige, meningsløse og misvisende formuleringer har vært én av flere metoder for å flagge mulige problematiske tidsskrifter. 

Det er svært tidkrevende å gjennomgå enkeltartikler i detalj. Med frasesøk kan man, i løpet av sekunder, gjennomgå alle artikler som er publisert og få en oversikt over hvilke tidsskrifter som utmerker seg ved å publisere store mengder artikler med underlige fraser.

Det er ikke overraskende at tidsskrifter kan finne på å godta misvisende og feilaktige datatilgjengelighetsfraser. Det faller inn i rekken av tvilsom praksis i et dysfunksjonelt publiseringssystem hvor enorm profitt er drivkraften: publisering av artikler med meningsløst innhold, svært kort tid mellom innsending og akseptering, tvilsomme nettverk av redaktører og forfattere, massepublisering av fabrikkerte artikler med åpenbare alvorlige feil, rettelser av åpenbar falsifisering (hvis de i det hele tatt blir rettet), og anonyme varsler som ikke blir behandlet.

Det som derimot er overraskende, er at Publiseringsutvalget tar forklaringen fra f.eks. Elsevier for god fisk. Mener virkelig Publiseringsutvalget at «No data was used for the research described in the article» kan være et «standard svar» i originalartikler hvor figur etter figur viser data? Synes Publiseringsutvalget det er greit at tidsskrifter publiserer originalartikler hvor forfatterne kan velge å ikke dele data, når det ikke finnes noe legitim grunn for dette? Vi snakker tross alt om et stort antall artikler. 

Ingen seriøs forsker ville funnet på å formulere noe slikt. For artikkelmøllene som masseproduserer fabrikkerte artikler, vil dette derimot være søt musikk.

Publiseringsutvalget nevner ikke et eneste konkret eksempel på tidsskrifter som de mener feilaktig har blitt flagget, basert på de nevnte frasene under datatilgjengelighet. Vi vil herved utfordre Publiseringsutvalget til å gi slike eksempler. Da vil vi få muligheten til å teste hvorvidt våre bekymringer var berettiget, ved hjelp av andre fiskeredskaper.

per s. refseth publiseringsutvalget debatt publisering morten oksvold meninger tidsskrift
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS