Forskningsrådet snur: Arrangerer høringsrunde om Plan S

(Saken er oppdatert torsdag med kommentar fra Forskerforbundets leder)

Det går mot en rekke høringsrunder om Plan S. I den internasjonale arbeidsgruppen har man bestemt at det både først skal arrangeres nasjonale høringsrunder i flere land, inkludert i Norge, før en endelig internasjonal runde.

— Gitt temperaturen i debatten tror jeg det er hensiktsmessig at vi nå legger opp til å motta systematiserte innspill, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, til Khrono onsdag kveld 14. november.

Han legger til:

— Dette blir en anledning for både institusjoner, fagmiljøer, fagforeninger og enkeltforskere til å gi sine tilbakemeldinger.

Den ambisiøse planen for å sikre full åpen publisering av forskningsartikler allerede fra 1. januar 2020 har blitt debattert intenst, ikke minst i Khronos spalter, helt siden den ble lansert for drøye to måneder siden. En sentral bekymring er at krav om åpen publisering vil utgjøre et forbud mot å publisere i de aller mest prestisjefylte tidsskriftene, som er abonnementsbaserte.

• Les også: Ny rapport: Forskere krever konsekvensutredning av Plan S

Klar plan i månedsskiftet

Høringsrunden her i Norge skal Forskningsrådet selv arrangere, etter at en veileder for hvordan Plan S faktisk skal innføres er klar mot månedsskiftet november/desember.

Innføringsveiledningen er Røttingen selv tett på, som leder av arbeidsgruppen som jobber med å utforme den.

— Debatten, både i Europa og her hjemme, har vært viktig for å få opp bevisstheten om overgangen til åpen tilgang, men også i arbeidet med å utforme denne veilederen. Vi ser både på tidslinjen for innføring, aktuelle overgangsordninger og ulike former for hvordan man kan sikre åpen tilgang, sier Røttingen.

— Dere ser på tidslinjen, kan det bli aktuelt å skyve på innføringsdatoen 1. januar 2020?

— Den målsetningen er det ikke vårt mandat å eventuelt skyve på, det er en politisk beslutning tatt av EUs konkurranseråd. Vi fokuserer på tidsplanen for selve iverksettingen.

Avviste krav om høring

I september, da Forskerforbundet krevde nettopp en høringsrunde om endringene Plan S medfører, skrev Røttingen i Khrono:

«Vi vil gjerne minne om at de nye kravene kun gjelder artikler fra forskning som Norges forskningsråd og de andre forskningsrådene i koalisjonen finansierer. Forskningsrådet har allerede fra 2014 ett sett av krav til mest mulig tilgjengelighet for forskningen vi finansierer. Nå videreutvikler vi og forsterker disse kravene. Endringer av krav i Forskningsrådets kontrakter forankres ikke i offentlige høringer.»

Les også:

UiO-professor oppgitt over «selvopptatt» Plan S-debatt

— Har du ombestemt deg om behovet for høring, etter å ha sett engasjementet i debatten, Røttingen?

— Jeg har hele tiden lagt opp til en internasjonal innspillsrunde for systematisk dialog med forlagene og andre aktører, men jeg hadde ærlig talt ikke tenkt veldig klart gjennom behovet for noen formell prosess her i Norge. Planen har hele tiden vært en dialogrunde med møter i de største universitetsbyene, som fremdeles skal gjennomføres, men temperaturen i debatten viser at det bare er en fordel å få ut informasjon tidlig, sier Røttingen.

Han står fast på at det ut fra regulerende forskrifter ikke er påkrevd at Plan S formelt sett må ut på offentlig høring.

— Mer polarisert enn nødvendig

— Hva tenker du om temperaturen i debatten som går om Plan S?

— Jeg tenker at temperatur er bra, og nødvendig for engasjement. Engasjement er nødvendig for oppmerksomhet. Men jeg ser at diskusjonen har blitt mer polarisert enn nødvendig er. Det er kanskje typisk for debatter som foregår i avisspalter heller enn ansikt til ansikt, sier Røttingen.

Forskningsrådet skal ta med seg de norske innspillene til den internasjonale innspillsrunden, som i seg selv også blir åpen for innspill fra norske institusjoner og aktører.

• Les også: Opprop mot Plan S samler støtte blant norske forskere

Aaslestad: Klokt

— Dette er en klok avgjørelse av Forskningsrådet. Plan S er en kompleks plan som vil ha store konsekvenser for norske forskere og forskningsinstitusjoner. En høringsrunde vil belyse disse konsekvensene bedre, og få fram hvike endringer som er nødvendige for å sikre åpen tilgang til forskning på en god måte, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad i en uttalelse.

Han gleder seg til å bidra i høringsprosessen, med involvering fra mange ledd i forbundet.

— Vi kommer til å be organisasjonen vår om innspill, både lokallag, ressurspersoner på feltet og vårt eget Opphavsrettsutvalg. Dette er en viktig sak for våre medlemmer. Vi er ikke minst opptatt av at overgangen til åpen tilgang må gjennomføres på en måte som sikrer forutsigbarhet og akademisk frihet for forskerne. Jeg synes UiO-rektor Svein Stølen oppsummerte målet for den videre veien godt – «care before speed», sier Aaslestad, med henvisning til en nylig bloggpost fra rektoren ved Universitetet i Oslo.