Debatt Torbjørn Skardhammar og Carl henrik Knutsen
Det er fremdeles ikke redegjort for konsekvensene av Plan S
Plan S er enkel, men konsekvensvurderingene, og den helhetlige avveiningen av positive og negative utfall, er kompliserte og derfor vanskelig å få oversikt over, skriver Skardhammar og Knutsen i dette innlegget
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen uttaler i Khrono at konsekvensene av Plan S er grundig gjort rede for. Dette er, i beste fall, bare delvis er riktig. Det er skrevet mye om Plan S, fra ulike hold, og til sammen kan man nok si at flere konsekvenser er gjort rede for og at mange enkeltdeler er godt belyst. Men det er ikke gjort en helhetlig sammenstilling av konsekvensene av helheten, og det er heller ikke redegjort for hvilke avveiinger og prioriteringer som er gjort av verken cOalition S eller Forskningsrådet. Plan S er enkel, men konsekvensvurderingene, og den helhetlige avveiningen av positive og negative utfall, er kompliserte og derfor vanskelig å få oversikt over. Kort sagt: det er fremdeles ikke gjort noen utredning.
Røttingen har helt sikkert selv en klar oppfatning av konsekvensene og ønskeligheten av planen, men den oppfatningen er langt fra ukontroversiell. Andre har ulike oppfatninger og konkluderer ulikt om ønskeligheten av planen. Kritikerne fremhever negative direkte virkninger og mulige ringvirkninger av Plan S, både for yngre (og andre) forskere bundet av planen samt det bredere tidsskrift- og forskningssystemet. Vi er blant skeptikerne, og har tidligere skrevet om de mange og uoversiktlige ulempene Plan S kan bringe med seg, blant annet i en rapport med flere kolleger. Mange av momentene er ikke besvart.
Innleggene som har kommet dreier seg om negative effekter på svært viktige forhold. Forskningsrådet kunne f.eks. tatt for seg alle kritiske innlegg og besvart hvert enkelt av dem med begrunnelser og argumentasjon. Det ville være prisverdig hvis noe slikt ble lagt ut på forskningsrådets sider f.eks. som en FAQ. Gitt at Forskningsrådets direktør mener alle konsekvenser er kjent, burde dette være en svært enkel jobb. (Det beste ville selvsagt fremdeles være en ordentlig utredning, som vi burde tatt oss tid til gitt hvor omfattende inngrep Plan S ser ut til å gi).
Å dele kunnskap er formodentlig en kjerneverdi for Forskningsrådet. Man kan derfor bare spekulere i hvorfor de ikke ønsker å gi en ordentlig redegjøring for konsekvensene av Plan S.
Torbjørn Skardhammar og Carl Henrik Knutsen, UiO
Per i dag finnes det altså ikke noen god informasjon om konsekvenser og vurdering av Plan S verken på hjemmesidene til Forskningsrådet eller cOalition S. På Forskningsrådets sider vektlegges de vedtatte prinsippene om åpen tilgang uten drøfting, men med lenke til openaccess.no. På openaccess.no er det mye bra generell informasjon om åpen tilgang, men lite om det spesifikke om Plan S utover de kravene som stilles. En redegjørelse for konsekvenser av Plan S er ikke å finne.
Å dele kunnskap er formodentlig en kjerneverdi for Forskningsrådet. Man kan derfor bare spekulere i hvorfor de ikke ønsker å gi en ordentlig redegjøring for konsekvensene av Plan S.
At Riksbankens Jubileumsfond (RJ) i Sverige og nå senest European Research Council (ERC) har trukket seg fra cOalition S er enda en indikasjon på at konsekvensene av Plan S ikke er så entydig positive som enkelte vil ha det til. Både RJ og ERC sier endog eksplisitt at de fortsatt støtter de underliggende prinsippene for Plan S, men altså ikke selve planen.
Ingen i debatten har så langt argumentert imot åpen tilgang. Vi finner det nødvendig å presisere dette siden kritikk av Plan S tidligere i debatten har blitt slått i hartkorn med å være mot Open Access som sådan. Plan S er kun en mulig strategi for å fremme åpen tilgang, og det er ikke gitt at enhver strategi er god. Vi, og mange andre, har kritisert Plan S fordi vi frykter at den vil kunne ha en rekke negative kortsiktige så vel som langsiktige effekter, og at fordelene ikke veier opp for ulempene. Det er lett å se problemer med dagens system, men det rettferdiggjør ikke ethvert tiltak som kan lede til et minst like dårlig nytt system.
For å kunne vurdere ønskeligheten av det spesifikke forskningspolitiske initiativet Plan S trenger vi derfor en uavhengig, nøktern og helhetlig vurdering av alle konsekvensene. Disse er til nå nettopp ikke gjort grundig rede for.
