To år med Plan s

Han var en av arkitektene bak Plan S, nå forsvinner han like før bygget reises

ERC trakk seg ut. Professorer ber Norge om å revurdere sin deltakelse. Kravet preller av på John-Arne Røttingen. Plan S-byggverket skal reises til nyttår.

En av hovedarkitektene bak Plan S forlater prosjektet rett før det skal fullføres. 1. desember går John-Arne Røttingen over i ny stillings om ambassadør for global helse.
En av hovedarkitektene bak Plan S forlater prosjektet rett før det skal fullføres. 1. desember går John-Arne Røttingen over i ny stillings om ambassadør for global helse.
Publisert

Brussel (Khrono): — Det skjer ingen endringer i Plan S-arbeidet, det er tungt institusjonalisert, uavhengig av enkeltindivider.

Spørsmålet var enkelt: Hva nå?

Til nyttår skal Forskningsrådet og deres allierte i Coalition S, rulle ut planen om at all forskning de finansierer skal publiseres med åpen tilgang. Det kommer John-Arne Røttingen til å følge fra sidelinjen. Når han går av som direktør for forskningsrådet, overlater han arbeidet med Plan S til andre.

Fakta

Plan S

  • Noregs forskingsråd gikk i 2018 saman med EU-kommisjonen, det europeiske forskingsrådet ERC og finansiørar av forsking i heile Europa om å krevje at alle artiklar frå forskinga dei finansierer skal publiserast med open tilgang (Open Access).
  • Frå 1. januar 2021 må alle som inngår kontrakt om finansiering med Forskingsrådet forplikte seg til å publisere arbeida sine i opne tidsskrift, og dei vil ikkje lenger kunne gi frå seg opphavsrett.

I disse dager er det to år siden Plan S ble offentliggjort. Bak planen sto Norges Forskningsråd sammen med ti andre nasjonale forskningsråd, EU-kommisjonen og det europeiske forskningsrådet ERC.

En av arkitektene var nettopp Røttingen.

— Arbeidet er i praksis sluttført

Han har spilt en sentral rolle i koalisjonen helt fra starten, blant annet som leder av arbeidet med å implementere Plan S, sammen med David Sweeney fra britiske UKRI. Derav spørsmålet: Røttingen slipper rattet. Så hva nå?

Røttingen forsvinner fra Forskningsrådet første desember, en måned før Plan S-byggverket skal reises, eller tre i kraft om du vil. Da forsvinner han ikke bare fra ledergruppen, der lederne av alle aktørene i koalisjonen sitter, men også fra det som i Coalition S-språket heter «Executive Steering Group», som er et slags arbeidsutvalg for koalisjonen.

Arbeidet med implementeringen, som han har ledet sammen med nevnte Sweeney, er ifølge Røttingen overlatt til sekretariatet for koalisjonen i Brussel.

— Arbeidet er i praksis sluttført, nå handler det mer om å støtte landene og forskningsrådene i å implementere og koordinere arbeidet.

Får det noen praktisk betydning at Røttingen forsvinner ut av Plan S-arbeidet?

— Nei, jeg tror ikke det, ikke på noen som helst måte. Forskningsrådet vil fortsatt stå klart for denne retningen, og det har bred støtte i norske forskningsmiljøer ved universitetene. Vi har fått støtte fra UH-lovutvalget i at denne typen krav er helt innenfor akademisk frihet og lovverket, og at det er hensiktsmessig. Departementet har også hele tiden pekt på at dette er en viktig brikke i arbeidet med å nå de nasjonale målene om full åpen tilgang, fullverdig implementert i 2024, sier han.

Kravet om å stanse opp preller av

Det ligger mer bak spørsmålet om hva som skjer nå enn at Røttingen forsvinner ut av arbeidet. Det har blåst tidvis kraft rundt Plan S. Allerede i 2018 reiste forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) og PRIO krav om konsekvensutredning. En rekke forskere har gått hardt ut mot planen.

Her i Khrono har debatten på ingen måte stilnet. Tre professorer ved UiO tok nylig til orde for at Norge må ta en fot i bakken og revurdere sin deltakelse før Plan S begynner å gjelde for norske forskere fra nyttår. De viser til at snøballen har rullet langt saktere enn da planen ble presentert for to år siden, nye og tunge aktører er uteblitt.

Advarselen kom etter at det vitenskapelige rådet i ERC vedtok å trekke seg fra koalisjonen.

«Nå som også den viktigste aktøren bak Plan S, ERC, har hoppet av, er det på tide for Norge å ta en fot i bakken og revurdere sin deltakelse før Plan S begynner å gjelde for norske forskere fra 2021», heter det i innlegget.

Vedtaket i ERC var en kalddusj for Coalition S. Røttingen vil likevel ikke følge oppfordring om å «ta en fot i bakken», kravet preler av. Planen skal rulles ut.

At ERC trekker seg fra koalisjonen har dessuten ingen praktisk betydning for hva som må publiseres med åpen tilgang, fastholder han.

— Den praktiske betydningen er veldig liten. Det er EU som fastsetter kravene som gjelder for Horisont Europa, inkludert ERC, sier han.

Hevder de ikke hadde kunnskap om status

Røttingen mener vedtaket var et signal til koalisjonen om at de ikke kan støtte implementeringskravene.

— Jeg mener det gjorde de uten å ha fullt ut kunnskap om status. Det har jeg også fått bekreftet av medlemmer fra det vitenskapelige rådet.

Ifølge Røttingen har ikke ERC myndighet til å stille egne krav.

— Det har vært realiteten hele veien, sier han.

Så hvorfor har de vært tilsluttet?

— De har sitt eget vitenskapelige råd som ønsket å være med, de har vært støttende og har deltatt på ekspertnivå. Men de har ikke vært en egen autonom organisasjon med beslutningsmyndighet, de har aldri vært en selvstendig organisasjon i koalisjonen. Vi ønsket likevel å ha dem med, fordi de er en viktig aktør, med mye intern kompetanse på åpen tilgang.

— De har hatt nok å tenke på internt

— Du hevder de ikke hadde fullt ut kunnskap om status. Betyr det at du mener utfallet kunne ha blitt et annet?

— Absolutt. Jeg tror man kunne sett et annet utfall med en bedre dialog, det får vi ta på vår kappe fra koalisjonens side, ikke minst når rådet i ERC ble konstituert med nye medlemmer. Det ble jo mye bråk rundt presidentskiftet i ERC, de har hatt nok å tenke på internt.

Røttingen hevder at det var en forhastet beslutning fra ERC-rådet. Han viser blant annet til et krav Coalition S offentliggjorde like før vedtaket i ERC, der det slås fast at alle forskere med prosjekter som er finansiert av aktørene bak koalisjonen må forplikte seg til å beholde rettighetene til fagfellevurderte artikler.

Denne rettighetsstrategien mener han svarer på sentrale hovedankepunktet fra ERC, det er også denne strategien han hevder mange i rådet ikke var kjent med. Med denne strategien, såkalt «grønn åpen tilgang», skal forskeren og institusjonene sitte med opphavsretten, og dermed retten til å gjøre artiklene tilgjengelige.

— Da vil det ikke være noen barriere for å publisere i tidsskrifter som Science eller Nature, sier han.

Uenighetene handler nå om nyanser rundt hastigheten, mener han.

— ERC har jo også støttet at man ikke skal støtte hybridpublisering, men de ønsket en tre års overgangsperiode. Der har vi satt ned foten.

Han mener også ERC forregnet seg da de sa at bekymringene var knyttet til unge forskeres karriere og muligheter, uten dialog med organisasjoner som organiserer unge forskere.

Avviser at vedtak var forhastet

Røttingens versjon av hva som har skjedd deles ikke av Eystein Jansen, professor ved Universitetet i Bergen og medlem av ERCs vitenskapelige råd. Han blåser av påstanden om at det skal ha vært forhastet.

— Nei, dette var basert på en ganske lang prosess, det har vært egen arbeidsgruppe som har jobbet med dette overt lengre tid. Det er klart at en kunne gjerne hatt behov for en lengre dialog, og den vil vel komme.

Jansen understreker at de i og for seg støtter politikken, men advarer mot at den gjennomføres så raskt at det rammer enkelte land og fagmiljøer.

Eystein Jansen i ERCs vitenskapelige råd avviser at beslutningen om å trekke seg ut var forhastet.
Eystein Jansen i ERCs vitenskapelige råd avviser at beslutningen om å trekke seg ut var forhastet.

— Det er ikke avklart skikkelig hvordan situasjonen vil være når Horisont Europa starter. Vi ønsker en litt lengre overgangstid for å være sikker på at vi ikke dytter ut viktige fagmiljø og nasjoner, sier han og peker blant annet på de EU-landene som har minst ressurser og gjør det svakest i ERC.

— Vi ønsket å gå fram på en litt mer stegvis måte og oppfattet vedtakene i koalisjonen som litt for raske, for absolutte, og med for få muligheter til å kunne implementere ting på en måte alle fagmiljøene var komfortable med.

— Endrer den nye rettighetsstrategien på noe?

— Vi ser at det er en bevegelse, men vi er ikke trygge på at den er vanntett nok, sier Jansen.

— Har ikke full råderett

Han sier han ikke kommentere påstanden fra Røttingen om at medlemmer av det vitenskapelige rådet bekrefter at vedtaket ble fattet uten at de var fullt ut oppdatert om status.

— Det har vært jobbet nøye med dette, jeg ville blitt overrasket om det skulle være avgjørende for om en hadde vedtatt utmeldingen av Coalition S eller ikke.

Så hva med den praktiske betydning av at ERC har trukket seg ut? Vil prosjekter med støtte fra ERC være underlagt Plan S-kravene?

— Det avhenger av om kommisjonen vil godta særegne overgangsregler for ERC, og den prosessen er ikke ferdig enda. Det har vært en ganske lang diskusjon om det. Ut fra gjeldede regler kan kommisjonen sette foten ned på det punktet, der har ikke ERC full råderett, vedgår han.