Her er planen for å innføre Plan S: Godkjenner «kompromissforslag»

Etter en høst med engasjert debatt om den ambisiøse planen for full åpen tilgang til forskningsartikler, lanseres i dag tirsdag 27. november en skriftlig veileder for hvordan Plan S skal implementeres når kalenderen viser 1. januar 2020.

Nå kan forskere og andre som berøres av planen for åpen publisering lese hvordan koalisjonen bak Plan S selv konkret tolker de ti prinsippene som ble lansert i september.

Veilederen åpner blant annet for at publisering i abonnementsbaserte tidsskrifter kan godkjennes, så lenge samme artikkel umiddelbart gjøres åpent tilgjengelig i et vitenarkiv.

Tre veier til publisering

Mye av debatten og spenningene rundt Plan S har nemlig knyttet seg til nøyaktig hva som blir godtatt og ikke godtatt av publiseringsmåter for forskning som er utført med støtte fra en av finansieringskildene som står sammen om planen.

Flere kritiske røster har meldt bekymring for konsekvensene hvis norske forskere ikke lenger får publisere i de mest anerkjente tidsskriftene, som så godt som alle er abonnementsbaserte, om et drøyt års tid.

I veilederen skisseres det tre publiseringsmåter som kan godkjennes etter 1. januar 2020, den ene kun i en overgangsperiode:

• Publisering i åpne tidsskrifter eller på åpne plattformer.
• Samtidig arkivering av artikkelens endelige versjon, eller «forfattermanuskriptet», i et åpent vitenarkiv.
• Åpen publisering i hybride tidsskrifter som har inngått endringsavtaler om overgang til åpen publisering. Gjelder en overgangsperiode.

De tre publiseringsveiene fører ifølge veilederen fram til samme mål: At alle forskningsartikler med offentlig støtte blir åpent tilgjengelig fra første sekund, uten noen form for sperrefrist eller forsinkelse styrt av tidsskriftene.

• Les hele den ferske veilederen her

«Kompromissforslag» vant fram

Åpningen for publisering bak betalingsmur, så lenge samme materiale samtidig legges inn i et åpent vitenarkiv, følger linjene i et utspill fra det store private forskningsfondet The Wellcome Trust, som nylig sluttet seg til Plan S.

Det bekrefter Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen:

— I en koalisjon med 15 ulike forskningsfinansiører er det naturlig at vi tolker prinsippene ulikt. Noen har hele veien tolket det til at arkivering i åpne vitenarkiv er i tråd med prinsippene, mens mange kritikere av planen har tolket prinsippene mye strengere. Jeg har jobbet tett med Wellcome Trust om Plan S siden i sommer, og var klar over hvordan de tenkte, sier Røttingen til Khrono.

Visjonen fra Wellcome Trust har blitt omtalt som et kompromissforslag, men har fått kritikk for å være en usvelgelig kamel for de store internasjonale forlagene som står bak de mest prestisjefylte tidsskriftene.

— Mange godtar allerede

Til det sier Røttingen:

— Det er faktisk veldig mange tidsskrifter som godtar dette allerede i dag, inkludert store etablerte tidsskrifter. Og det er allerede forskningsfinansiører som stiller krav om dette, som Gates Foundation, så jeg forventer at dette er noe forlagene vil prøve å etterstrebe.

NTNU-forsker og nobelprisvinner Edvard Moser, i utgangspunktet meget skeptisk til Plan S, så også på forslaget med en viss optimisme:

— Jeg mener at en løsning som fortsatt tillater alle som vil og kan å publisere i tidsskrift som Nature og Science, samtidig som artiklene gjøres umiddelbart tilgjengelige etter publisering, bør være til å leve med for alle parter, sa Moser til Universitetsavisa.

• Les også: Debattinnlegg: Ikke sant at det nærmer seg noe kompromiss om Plan S

Evaluering i 2023

Blant andre punkter i veilederen går det fram at de enkelte finansieringskildene som er med i koalisjonen selv avgjør om nye krav fra 1. januar 2020 skal gjelde for eksisterende prosjekter med tildelinger, ved nye tildelinger eller som minstemål når det gjøres nye utlysninger.

Røttingen forteller at det norske Forskningsrådet iallfall ikke planlegger å stille kravene til eksisterende prosjekter.

— Hos oss vil kravene gjelde enten nye tildelinger eller nye utlysninger, det er noe av det vi nå ber om tilbakemeldinger om.

Andre punkter i veilederen:

• Krav om full åpenhet rundt publiseringskostnadene for Open Access.
• Koalisjonen bak Plan S tar i 2019 initiativ til en uavhengig undersøkelse av publiseringskostnader, for å sikre at de er rimelige og transparente.
• Koalisjonen iverksetter en formell evaluering av virkningene av Plan S fra 2023.
• De enkelte finansieringskildene kan tillate at deres tildelinger brukes til å finansiere kostnader ved hybrid publisering, altså åpen publisering i ellers lukkede tidsskrifter.

Lettere å diskutere

John-Arne Røttingen har vært planens spydspiss i Norge, og har også ledet den felles europeiske arbeidsgruppen som i høst har jobbet fram denne veilederen for hvordan planen skal settes ut i live.

Nå tar han med glede fatt på en ny fase i diskusjonen om Plan S, en fase han selv kan være mer aktiv i:

— Debatten hittil har hatt en del kritiske røster som har valgt å tolke prinsippene veldig restriktivt, og dermed har hatt en helt klart reell og forståelig bekymring for hvordan dette skulle slå ut fra 1. januar om ett år. Det har vært vanskelig å gå inn i en detaljert diskusjon med dem når jeg har måttet si at vi først skulle fram til en felles fortolkning innad i koalisjonen, sier Røttingen, og fortsetter:

— Nå tror jeg det blir mye lettere for alle parter å føre en diskusjon.

• Les også: Ny rapport: Forskere krever utredning om konsekvensene av Plan S

Sendes på høring

Røttingen fortalte nylig til Khrono at Forskningsrådet hadde bestemt seg for å arrangere høringsrunde om Plan S når veilederen var på plass.

Institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner inviteres til å gi innspill på innholdet i veilederen, selv om selve innføringen og innføringsdatoen 1. januar 2020 ifølge Røttingen er satt av det europeiske konkurranserådet, og ikke er oppe til diskusjon.

— Jeg er veldig godt fornøyd med veilederen, men den kan helt sikkert forbedres. Nå er vi opptatt av å få gode tilbakemeldinger, og en vurdering av om det er forståelig og konsistent nok, det som står der, eller om det trengs ytteligere avklaringer og tydeliggjøring. Vi er også åpne for at det kan finnes muligheter eller tiltak vi ikke har tenkt på, sier Røttingen.

Startskuddet for innspillsrunden går i løpet av tirsdag 27. november, og Forskningsrådet mottar innspill fram til utgangen av januar 2019.

(Og Khrono tar fortsatt imot debattinnlegg. Red.mrk)

• Les også: Khronos samlesider om Plan S og åpen publisering