Debatt ● Sveinung Skule og Hege Toje

Vi bør styrke kunnskaps­samarbeidet med Kina

Kina leder an i forskningen på flere teknologifelt som er avgjørende for fremtiden. Til tross for en krevende geopolitisk situasjon har Norge alt å vinne på å styrke kunnskapssamarbeidet med Kina.

Kunnskapssektoren må ruste seg for den verden som vokser frem, skriver forfatterne. — Dette er en investering i fortsatt kunnskapssamarbeid også på tvers av sikkerhetsallianser, slik våre allierte også gjør det.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kina er ledende innen blant annet energi, KI og kvanteteknologi. Dette er fagfelt som anses som sensitive i Norge og Europa med uttalt betydning for nasjonale sikkerhets- og næringsinteresser.

Deler av den geopolitiske spenningen vi ser utspille seg mellom særlig Kina og USA, men også EU og Kina, dreier seg nettopp om et kunnskapskappløp som kan endre maktbalansen i verden. Noe av denne teknologien vil også kunne endre samfunnet på grunnleggende måter. Vi har klare interesser i et fortsatt kunnskapssamarbeid med Kina.

Trusselvurderingen i 2024 peker på Kina som en etterretningstrussel. Kinesisk etterretning og påvirkning foregår i Norge, og kunnskapssektoren er også utsatt. Trusselvurderingen peker på at den kinesiske staten bruker et bredt spekter av aktører for å nå sine politiske målsettinger. Ifølge den kinesiske etterretningsloven plikter kinesiske borgere og virksomheter å bistå etterretningstjenestene om de skulle bli bedt om det. Dette er det viktig å ta høyde for i alt samarbeid med Kina.

Kina er like fullt et strategisk samarbeidsland for Norge kunnskapspolitisk og næringspolitisk. Panoramastrategien og en fornyet forskningsavtale viser Norges satsing på samarbeid. På KDs kontaktkonferanse var statsministeren tydelig på behovet for fortsatt kunnskapssamarbeid med Kina, men oppfordret samtidig til aktsomhet.

Norge har mindre forskningssamarbeid med Kina enn våre nordiske naboer. Dette viser forekomsten av sampublisering mellom nordiske og kinesiske forskere. Kina er imidlertid de nordiske landenes største samarbeidspartner i naturvitenskap og teknologi. Norge bør sikre samarbeid med Kinas ledende forskningsmiljøer. 

Konsekvensene av en uønsket nedkjøling av etablert samarbeid med Kina er større for Norge enn for andre nordiske land, ettersom vi har færre slike samarbeids­relasjoner. Samtidig må vi sørge for å opparbeide nye samarbeids­flater med andre land for å spre risiko.

HK-dir har i en ny rapport dokumentert tendenser til nedkjøling i norsk- kinesisk akademisk samarbeid. Dette skyldes blant annet usikkerhet i norsk kunnskapssektor med hensyn til sikkerhetsrisiko, lang saksbehandlingstid på lisenser på eksportkontroll og mulige restriksjoner på medarbeideres arbeid. 

Uten kunnskap om og fra Kina står vi dårligere rustet til å forstå teknologipotensialet, til å navigere internasjonalt og orientere oss i nye muligheter og trusler drevet frem av bl.a. teknologiutviklingen.

Sveinung Skule og Hege Toje

Dette vil kunne svekke norske kunnskapsmiljøer som allerede strever med rekruttering til forskerstillinger. I iveren etter å beskytte fagmiljø, løper vi en risiko for å svekke de miljøene vi ønsker å skjerme.

Vi registrerer også en nedgang i norsk studentmobilitet til Kina på grunn av pandemi og økt geopolitisk spenning. Kun 34 studenter var på utveksling i Kina i 2023, sammenlignet med 246 i toppåret 2019 (Data fra DBH). Vi hører om tilfeller av usikkerhet i studentmiljøet om at studieopphold i Kina av lengre varighet kan gjøre det vanskelig med sikkerhetsklarering, og dermed begrense karrieremulighetene for hjemvendte studenter. 

Andelen søknader med kinesiske partnere til UTFORSK-programmet i 2024 er også på et historisk lavt nivå, kun 16 av 198 søknader hadde kinesisk hovedpartner. Dette er samlet sett bekymringsfullt for norsk kunnskapsberedskap både med tanke på Kina-kompetanse og teknologikunnskap.

For å kunne henge med i den raske kunnskapsutviklingen bør vi styrke satsingen på samarbeid med Kina. Her forenes kunnskapspolitiske, næringspolitiske, utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske hensyn. Uten kunnskap om og fra Kina står vi dårligere rustet til å forstå teknologipotensialet, til å navigere internasjonalt og orientere oss i nye muligheter og trusler drevet frem av bl.a. teknologiutviklingen. 

Vi trenger kunnskapssamarbeid med kinesiske fagmiljø der vi deler faglige interesser, og på kunnskapsfelt som er strategisk viktige. Norsk studentutveksling til Kina bør styrkes for å sikre solid Kina-kompetanse for Norge i fremtiden. 

En styrking av kunnskapssamarbeid med Kina bør ta to former; en sterkere strategisk satsing på samarbeid med kinesiske partnere og et styrket støtteapparat på universiteter og forskningsinstitutt i tilknytning til disse samarbeidsrelasjonene.

Et tilstrekkelig trygt kunnskapssamarbeid krever grundigere forberedelser. Vi må kartlegge nøyere land og partnerinstitusjoner. Jo mer komplekst samarbeidsland, dess bedre strategisk begrunnet bør samarbeidet være. Institusjoner og fagmiljø som forbereder seg på internasjonalt samarbeid kan nå ta i bruk retningslinjer og verktøy for ansvarlig internasjonalt samarbeid. Ressursene oppdateres jevnlig.

Samarbeid er aldri risikofritt, men ansvarlighet innebærer at risiko må være på et akseptabelt nivå. Fagmiljøer i Norge må beskytte akademiske verdier og uavhengig forskning i internasjonalt samarbeid. Forskere og institusjon må ha klart for seg hvilken informasjon og tilganger som ikke kan deles med utenlandske partnere. Gode avveininger mellom åpenhet og sikkerhet fordrer et tett og godt samarbeid mellom fagmiljø og administrasjon.

Kunnskapssektoren må ruste seg for den verden som vokser frem. Dette er en investering i fortsatt kunnskapssamarbeid også på tvers av sikkerhetsallianser, slik våre allierte også gjør det. USA er Kinas største samarbeidspartner på forskningsområdet. Samarbeid må kunne avvikles raskt dersom det ikke lenger er forsvarlig. 

Som fjellvettreglene sier det, «det er ingen skam å snu». Men å slutte å gå fjellturer fordi værforhold kan være krevende har ingen så langt tatt til orde for. Det samme bør gjelde kunnskapssamarbeid med Kina.

Powered by Labrador CMS