Nordiske universiteter trenger økt kompetanse innen beredskap

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitetsledere er ansvarlige for å sette sine institusjoner i stand til å avdekke risiko for trusler så tidlig som mulig, og begrense omfanget så mye som mulig når skade oppstår. Med dagens trusselbilde er kravene til forståelse for risiko og kompetanse innen beredskapsledelse på universiteter og andre forsknings­institusjoner i Norden økt betraktelig. 

Akademia bør arbeide mer systematisk for å bedre sikkerhetsforståelsen og -kulturen ved institusjonene slik at de blir bedre rustet til å møte nye trusler. Det vil være et viktig bidrag til å oppnå ansvarsfull internasjonalisering i forsknings­samarbeid i Norden.

geopolitikk

Vil framleis ha samarbeid med både Kina og Russland — med varsemd

Det pågår en storkrig i Europa som truer både vår fysiske sikkerhet og våre verdier. Det er økt polarisering og konkurranse mellom land, og en nylig tiltrådt verdensleder snakker om å begrense den internasjonale handelen. Institusjoner både i privat og offentlig sektor opplever daglig massive cyberangrep. Hybride trusler registreres innenfor en rekke områder. 

Tilliten til kunnskap er dalende mange steder i verden samtidig som konspirasjonsteorier og falske nyheter florerer på nettet. I flere stabile demokratier i Europa får ytterliggående partier som ønsker å begrense den akademiske friheten og universitetenes uavhengighet økt oppslutning og større politisk innflytelse. 

Det er den realiteten dagens universitetsledere må forholde seg til.

Debatt ● Oddmund Hoel

Openheit i forsking og utdanning i ei tid med store omveltingar

I liberale demokratier er universiteter kritiske infrastrukturer som skaper og forvalter kunnskap, utdanner borgere og bidrar til å bygge både materielle og immaterielle verdier som våre samfunn trenger. Det er i Norden bred enighet om at universitetene må sikres stabile rammevilkår, uavhengighet og retten til å verne om den akademiske friheten for å kunne forvalte sitt samfunnsoppdrag. Det er ingen garanti for at den enigheten vil bestå.

Det ligger så å si i genene til universitetsledere å verne om den akademiske friheten, støtte internasjonalt samarbeid og kjempe for institusjonenes rett til å styre seg selv. 

I tider med forsterket og mer komplekst trusselbilde, må universitets­ledere balansere hensynet til sikkerhet, og ønsket om størst grad av åpenhet og autonomi på en annen måte enn før. Det er nødvendig blant annet for å kunne opprettholde tilliten til universitetene og deres verdisystem.

Debatt ● Tanja Storsul

«Så åpent som mulig» er ekstra viktig i krevende tider

Man kan ramme et universitet og dets omdømme på mange måter. Studentene og de ansatte er universitetenes viktigste ressurs, men det er også blant dem man finner de som kan påføre institusjonene og samfunnet størst skade.

Personer som har ondsinnede hensikter og som kommer på innsiden av universitetene, kan fysisk skade studenter og ansatte, ramme IT-systemer, ødelegge forskningsinfrastruktur og tukle med styringssystemer for avanserte bygg. De kan ødelegge viktige samlinger som biobanker og stjele smittestoffer som kan brukes i bioterrorangrep. De kan ødelegge eksperimenter, forfalske forskningsresultater, og jukse i publikasjoner. De kan stjele og dele data med utenforstående og dermed bidra til industrispionasje eller gjøre det mulig for fremmede makter eller organisasjoner å bruke forskningsresultater ikke bare til sivile, men også militære formål (såkalt dual-use).

Forskere som jobber innen fagfelt som oppfattes som kontroversielle kan trues og diskrediteres slik at de skremmes bort fra å drive forskning og undervisning, eller delta i samfunnsdebatten.

Universiteter som i sin natur er åpne og internasjonalt orienterte, kan gi spioner og illegalister godt skjul og dermed gode muligheter til å innhente informasjon om viktige samfunnsforhold, drive nettverksbygging, kartlegge kritisk infrastruktur og verve andre til å hjelpe fremmede makter som ikke ønsker oss vel.

Dagens nordiske universitetsledere har hittil i begrenset grad måttet forholde seg til alle de truslene som institusjonene nå utsettes for. Med disse truslene økes kravet til universitetenes kompetanse til å vurdere, forebygge og begrense trusler og skadevirkninger. Noen er sikkert godt rustet, men mange vil ha stor nytte av å gjennomgå kurs og opplæring i beredskap og krisehåndtering.

Hemmelig forskning

Debatt om forskning: «Sikkerhetsloven står over akademisk frihet»

Siden de nordiske landene har ganske like institusjoner, lik akademisk kultur og deler viktige verdier som tillit og åpenhet, mener jeg de nordiske landene bør gå sammen om å utvikle og tilby utdanning i beredskapsledelse for akademia. De som i framtida skal bekle lederposisjoner i forskning og utdanning bør oppfordres til å gjennomgå slik opplæring. 

Det vil være en tilpasning til dagens ubehagelige realiteter. Det vil bidra til at sikkerheten ved og rundt universitetene blir bedre, og gjøre det enklere å forebygge negative hendelser. Det vil også være viktig for at vi fremover skal kunne ha et tillitsfullt nordisk samarbeid innenfor forskning, som skal være så åpent som mulig, og lukket som nødvendig.

Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka

Sikkerhetsloven er ikke vår eneste rettesnor