Debatt ● Jørgen Iversen Jacobsen

Den moralske grense for samarbeid med Kina, hvor går den?

Kina er dessverre en samlepott for påførte menneskelige tragedier.

Jørgen Iversen Jacobsen er student ved Universitetet i Bergen og reagerer på hvordan ledelsen ved Universitetet i Oslo omtaler utfordringene rundt samarbeid med Kina.
Jørgen Iversen Jacobsen
Student Jørgen Iversen Jacobsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Når rektorene ved Universitetet i Oslo, viserektor Mette Halskov Hansen og rektor Svein Stølen, snakker om det akademiske samarbeidet med Kina så nevner de om mange av de store sikkerhetsmessige utfordringene med samarbeidet med Kina. 

Det skuffer når de vier ingen tid til å diskutere de moralske problemene med et samarbeid med Kina i form av alle de umoralske handlingene Kina har gjort og gjør. For eksempel, en ganske kjent sak er Kina sin internerings leirer for Uighurene. Hvor man antar det muligens skjer folkemord i leirene og sterilisering av mennesker fra dette folkeslaget. Det finnes hele 380 stk. av disse leirene. Stiller ikke slike fakta et ekstremt viktig moralsk spørsmål på hvor umoralsk kan vår samarbeidspartner være før vi sier nok er nok? Kina er dessverre en samlepott for påførte menneskelige tragedier. 

Om vi går litt lenger bak i tid ca. 2010 så var det en sak hvor en kinesisk arbeidere i en Apple fabrikk hopper ut av vinduet fordi arbeidsvilkårene er så forferdelig. Ifølge referert artikkel var ting så gale at fabrikkansatte måtte signere på at de ikke tenkte å hoppe ut av vinduet. La oss ikke heller glemme at Kina har en ekstrem overvåkning av sitt folk gjennom kameraer, og facial recognition. En kunstner bestemte til slutt å ta et standpunkt med å lage ett kunstverk basert på å unngå alle kameraene (BBC kilde for dem som ønsker en mer anerkjent kilde). De eksperimenterer også med et «social credit» system på sine innbyggere. Hvor man får poeng basert på atferd myndighetene mener er rett. Poeng med direkte betydning for hvilke rettigheter du har.

Kina misbruker også deres maktposisjon som et produksjonsland som til flere tider har hatt sine produkter blitt tatt på for å spionere på dem som eier produktene, så stort problem at flere produkter er diskutert til å bli bannlyst i flere land pga. av sikkerhetsrisikoen. Slik som TikTok, og Huawei som er utestengt fra USA og til dels Tyskland. Høres dette virkelig ut som et land som er interessert i å løse samfunnsproblemer? Eller er de mer interessert i maktspillet sitt?

Verden blir bare bedre om vi står for noe, forskningen i seg selv er ikke nok, du trenger folk som lager kunnskap med et ønske om å forlate verden et bedre sted for at kunnskap skal ha samfunnsnytte.

Jørgen Iversen Jacobsen

Skal vi som et samfunn stikke hode ned i sanden selv med alle kontroversene Kina har? Samarbeide med en abusive partner som er villig til å snike ned i skuffene våre? Det er naivt å tro at dagens supermakter er interessert i å løse konflikter, spesielt diktaturer hvor makten ligger i få hender som sjeldent roterer. Om de hadde vært interessert så hadde vi for lengst løst f.eks. klimakrisen. Hvilket land er på top listen av oljeproduksjon? Jo det er jo Kina det! Eller hva med at de har godkjent nye kullverk nylig? Kan man argumentere da for at samarbeidet med Kina er utilitaristisk og at dette vil på lang sikt tjene menneskeheten når Kina enda investerer i kullkraft?

Det rett og slett bare en sannhet at når vi samarbeider med noen er vi direkte med å gi dem mer makt. Og det er fordi vi har gitt Kina den makten som gjør at de kan ignorere oss når vi kritiserer dem eller ønsker forandring. Dette så vi godt da Kina kuttet kontakt med oss pga. fredsprisen. Jeg stiller da igjen spørsmålet, hvor går våre moralske grenser for vi de jobber med? Når Kina muligens begår folkemord? Ignorerer folkets arbeidsvilkår? Villig til å slenge døren i trynet på oss når vi ikke er enig med dem? Drive med spionasje på samarbeidspartnere? Og slik som UiO rektor og viserektor nevnte selv i deres debattinnlegg, Norske språkstudenter i Kina er ekstra utsatt for rekruttering til spionasje. Er ikke å ignorere sistepunkt som å ignorere sikkerheten til sine egne studenter? Hvor lang må denne listen være før vi tar et standpunkt, og hvor grovt må hvert punkt på den være? Jeg ville gjerne likt å høre UiO og egentlig alle høyere utdanningsinstitusjoner hvor deres moralske grenser går for samarbeid med land som Kina. En moralsk debatt vi trolig trenger. Som Student har jeg lært mye om forskningsetikk. En av de viktigste prinsippene er at forskningen vår ikke skal komme til skade på andre. Noe jeg antar de fleste forskningsinstitusjoner står bak. Men hva med samarbeid med stater og regimer som påfører ulike angrep eller neglekt på befolkningen sin og dem de samarbeider med? Hvor er prinsippene våre da?

Verden blir bare bedre om vi står for noe, forskningen i seg selv er ikke nok, du trenger folk som lager kunnskap med et ønske om å forlate verden et bedre sted for at kunnskap skal ha samfunnsnytte. For å dra paralleller utenfra Akademika så har vi arbeiderbevegelsen som tok kampen for bedre arbeidsvilkår, kvinners kamp om likestilling, samene som tok kampen om rettferdighet eller de som slåss for rettigheter for det skjeve miljøet. Disse viktige samfunnsendringene skjedde fordi noen var modig og tok den viktige diskusjonen og endelig sa her er hvor grensen går.

akademisk samarbeid debatt kina meninger menneskerettigheter universitetet i oslo sikkerhetsutfordringer
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS