kronikk ● helene lund

Variert eierskap er viktig for universitetenes autonomi

— Det norske samfunn trenger et sterkt sivilsamfunn som gjerne eier og driver viktige høyere utdanningsinstitusjoner.

Biblioteket ved Universitetet i Bologna i Italia, Europas eldste universitet.
Biblioteket ved Universitetet i Bologna i Italia, Europas eldste universitet.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitetene vokste frem i Europa i middelalderen, i en tid da kirken var en sentral samfunnsaktør og tilbyder av høyere utdanning. Universitetene var viktige kraftsentra for utvikling og ny kunnskap. Bakgrunnen til at kirken etablerte universiteter var et positivt syn på mennesket og dets søken etter kunnskap. Menneskets søken etter kunnskap og sannhet ble forstått som et uttrykk for at mennesket er skapt i Guds bilde, med skapende og kreative evner, og mulighet til å gjøre godt eller ondt. Kunnskap, frihet og kjærlighet er tre nøkkelbegreper i denne sammenheng.

Også i dag er tankefrihet og kritisk granskning viktige verktøy for menneskelig erkjennelse. God universitetsutdannelse fremmer evnen og vilje til å eksponere egne «trossannheter» for kritiske spørsmål i søken etter sannhet. Kunnskap om verden er ikke en trussel hverken for et godt liv eller for kristen tro, men et gode og en viktig berikelse til god livsutfoldelse. Universitetene bidrar med kunnskap- og kulturbygging som er viktig for å fremme og bevare gode demokratiske samfunn.

Kirker og organisasjoner med en kristen verdiprofil driver også i dag mange gode og anerkjente universiteter over hele verden. Den katolske kirke er sannsynligvis den største leverandør av utdanning og høyere utdanning med sine ca 1350 høyere utdanningsinstitusjoner.

Katolske universiteter driver med forskning og utdanning i alle verdensdeler, og de har ofte et godt rykte som utdanningsleverandør i den regionen de er. Noen kjente eksempler er f.eks. Universitetet i Leuven i Belgia, universitetet i Georgetown i USA og Universitetet i Betlehem for å nevne noen. Noen er breddeuniversiteter, og andre er eliteuniversiteter. Universitetet i Betlehem har en profil som ligner de nyere universitetene i Norge med flere profesjonsutdanninger som lærerutdanning, sykepleierutdanning og lignende.

I Norge finnes det ikke katolske universitet, men flere velrennomerte kristne høgskoler og vitenskapelige høyskoler, som for eksempel VID vitenskapelige høgskole, MF vitenskapelig høyskole og Dronning Maud Minnes Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Felles for disse høyskolene og mange katolske universiteter er at disse først og fremst er kjent for å være gode utdanningsinstitusjoner på sine fagområder, og som solide leverandører av forskning og utdanning. De er et viktig supplement til statlige universiteter og høyskoler.

Vi bør være proaktive og unngå at Norge ikke i fremtiden kommer i en situasjon som i Ungarn der det i realiteten ikke synes å være mulig å drive universiteter som ikke er statseid.

Helene Lund, prorektor for utdanning ved Vid vitenskapelige høgskole

Norske høyere utdanningsinstitusjoner holder i all hovedsak høy internasjonal kvalitet uavhengig av eierform. Det pågår en sunn debatt om universitetenes autonomi og akademisk frihet ved norske universiteter, der myndighetenes styringstrykk inn i de statlige universitetene debatteres. I en slik kontekst er det fint at det er alternative eiere av universiteter som også er opptatt av universitetenes autonomi og akademiske frihet, og nødvendig kritisk distanse til stats- og kirkemakt.

Jeg ønsker å løfte frem viktigheten av at det norske samfunn også har gode universiteter med andre eiere, men som har de samme krav til kvalitet og akademisk frihet som alle som skal kunne kalle seg universiteter må ha. Poenget med et variert eierskap er at Norge er tjent med at også en sterk sivil sektor engasjerer seg for viktigheten av høyere utdanning for å fremme og beskytte gode demokratiske samfunn.

Det norske samfunn trenger et sterkt sivilsamfunn som gjerne eier og driver viktige høyere utdanningsinstitusjoner. Vi bør være proaktive og unngå at Norge ikke i fremtiden kommer i en situasjon som i Ungarn der det i realiteten ikke synes å være mulig å drive universiteter som ikke er statseid.

Med kunnskap kan vi forandre verden, og lindre andre menneskers lidelse, bidra til at flere får nok mat osv. Gårsdagens løsninger er ikke gode nok for å håndtere endringene som følger av befolkningsøkning, økt behov for energi, rent vann, nok mat til alle, temperaturøkning, mer ekstremvær og oversvømmelser og lignende.

Også andre instanser (kirker, organisasjoner) er opptatt av å drive gode universiteter og bidra med ny kunnskap som gir muligheter for å løse vår tids og morgendagens utfordringer. Ved et variert eierskap når vi ut til et bredere lag av befolkningen og gir flere mulighet til å ta høyere utdanning og ta del i søken etter ny kunnskap. Verden trenger helsepersonell, lærere, ingeniører, grundere og entreprenører som skjønner viktigheten av å holde seg faglig på høyden og å søke ny kunnskap og gå sammen om å løse problemer.

Å søke kunnskap for å gjøre godt, er en mulighet for god livsutfoldelse og noe som angår brede deler av det sivile samfunn. Kunnskap kan brukes til godt og til ondt, deri ligger menneskets utfordring. Helt fundamentalt ved det å være universitet ligger den akademiske frihet, også selvfølgelig ved katolske universiteter.

Innskrenkes den akademiske frihet om man legger til adjektivet kristen eller katolsk? Å søke etter kunnskap - i en fri diskurs - er avgjørende for tilliten til forskningsresultatene. Det er viktig med en åpen akademisk diskurs, der deltagere kan delta uavhengig av kjønn, hudfarge, meninger eller livsstil. Universiteter må aktivt jobbe for å verne og sikre den akademiske friheten ved institusjonen til de ansatte. Derfor er universitetene åpne for alle mennesker, uavhengig av tro.

Universitetene har en svært viktig oppgave i samfunnet, som kritiske kunnskapsleverandører som kan bidra med nye tanker og viktig innovasjon. Den kristne og humanistiske tradisjon anser menneskets søken etter sannhet og ny kunnskap som et gode og tror at sannhet har kraft til å sette mennesker fri.

Hele det vestlige demokratiske system bygger på at det finnes gode universitetsmiljø som er bolverk mot totalitære samfunnskrefter. Neste spørsmål bør derfor være - hvem verner universitetene? Den katolske kirke er en av de største eiere og støttespillere til gode universiteter i alle verdensdeler. Det finnes gode vitenskapelige høyskoler i Norge som eies av kristne organisasjoner eller har en historisk tilknytning selv om de ikke har eksterne eiere.

I Norge har vi en stat som verner, eier og legger til rette for gode universiteter. Det er ingen selvfølge. Kirkene forkynner et menneskesyn og kunnskapssyn som verner om akademisk frihet for alle mennesker. Kunnskap kan brukes av alle til å gjøre godt eller ondt. Både staten og kirkene bør fortsette å fremsnakke, drive og støtte gode universiteter, som kan bidra til god samfunnsutvikling og til det felles beste.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

Powered by Labrador CMS