Nord universitets styreleder Vigdis Moe Skarstein, statsråd Iselin Nybø og Rolf Larsen (KD). Foto: Ketil Blom Haugstulen
Nord universitets styreleder Vigdis Moe Skarstein, statsråd Iselin Nybø og Rolf Larsen (KD). Foto: Ketil Blom Haugstulen

Hva skjer med akademias autonomi?

Universitet. Det representative folkestyret er eliminert under den sittende regjeringen, hevder professor Noralv Veggeland i dette innlegget, der han også spør hvem det er som skal styre universitetene og høgskolene våre.

Publisert

Universitetenes og høyskolenes autonomi er et sentralt tema i dagens samfunnsdebatt. Er det styremakt som gjelder? Jamfør debatten om Universitetet Nord. Eller er det Undervisnings- og Forskningsdepartementet som har makten? Jamfør debatten om Politihøyskolen.

De nåværende sentrale politiske elitene i Norge i dag fremmer en såkalt forenklingspolitikk som anser ikke bare statlige og kommunale byråkratiet som hindring for effektive samfunnsfunksjoner. Også folkevalgte forsamlinger og organ på alle nivåer regnes til denne kategorien som hefter effektivitet

Noralv Veggeland

Uansett er det representative folkestyret eliminert under den sittende regjeringen. Politikken i et demokrati styres av konkurrerende politiske eliter, heter det i statsvitenskapelige teorier om stat og styring. De nåværende sentrale politiske elitene i Norge i dag fremmer en såkalt forenklingspolitikk som anser ikke bare statlige og kommunale byråkratiet som hindring for effektive samfunnsfunksjoner. Også folkevalgte forsamlinger og organ på alle nivåer regnes til denne kategorien som hefter effektivitet. Det er blitt uavhengige styrers tid, også kalt «arms length bodies» internasjonalt. Under rubrikken «Regjeringens forenklingsarbeid» for et par år tilbake heter det:

«Når tungrodde løsninger får blomstre, rammer det hvor effektivt vi utnytter ressursene våre. Dette kveler nyskapning og innovasjon – og dette er årsaken til at forenkling er en av regjeringens viktigste saker».

Byråkrati og folkestyre hører sammen i en demokratisk stat. Det har tradisjonelt også vært tilfelle for utdanning og forskning. Byråkratiet er de folkevalgtes redskap for utøvelse av makt. Historisk er byråkratiet sett på som noe positivt som skapte forutsigbarhet og utgjorde en nøytral forvaltning. Slik er utdannings- of forskningspolitikken ikke lenger. Nå er det regelstyrte byråkratiet og standard opplegg for også høyere utdanning blitt tingen, jamfør dagens debatt om sosialutdanningene. Nå skal akademia målstyres, privatiseres og kontrolleres av frittstående organ, og slik frikobles fra ordinær demokratisk forvaltning.

Siste innspill fra regjeringen er opprettelsen av et utvalg som skal se på hvordan offentlig tjenesteforvaltning, inkludert utdanning og opplæring, kan bli organisert som armlengdes organ og slik bli pålagt skatt av inntekt slik private selskaper blir. Utgangspunktet er en henvendelse fra EFTAs overvåkingsorgan ESA om at det foreligger konkurransevridning i forhold til private velferdsaktører som betaler skatt, mens offentlige velferdsaktører gis fortrinn ved at de ikke betaler skatt til seg selv. Utdanning må ut på markedet.

Nå skal akademia målstyres, privatiseres og kontrolleres av frittstående organ, og slik frikobles fra ordinær demokratisk forvaltning.

Noralv Veggeland

Kjente pater Kjell Arild Pollestad formulerte det kritisk slående i Klassekampens kronikk 3. oktober 2016. «I fru Solbergs Høyre finnes ingen verdier som ikke til syvende og sist må begrunnes ut fra markedets krav».

OECD er skeptisk og sier det slik: «The arms length body principle is often invoked to avoid undue government influence» (Wikipedia). Det er blitt rettet kritikk mot styremodellen, dvs. «arms length bodies governance». Reformer av denne type selges som ledd i en effektiviserings- og forenklingspolitikk fra vår regjering. Vi trenger en skarp debatt om disse tingene og akademia må gå inn aktiv i denne.