pandemi

Utskjelt forsker får støtte fra øverste hold: — Betyr mye

Forsker Gunhild Alvik Nyborg sjokkerte Norge ved å sammenligne pandemien med 9.april. Nå får hun støtte fra assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

— Jeg visste at jeg tok en svær, personlig risiko da jeg gikk ut. Jeg visste at jeg kunne miste alt. Samtidig visste jeg like fullt at jeg måtte gjøre det, sa forsker Gunhild Alvik Nyborg til NRK nylig. Hun opplevde å bli utskjelt for sine vurderinger av pandemien i midten av mars 2020.
Tor Arne Fanghol
Tekst: Tor Arne Fanghol
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I et intervju med Dagbladet i helgen sier forskeren at hun setter pris på støtten fra assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i hans nye bok «Kode Rød», som Nakstad har skrevet som privatperson.

Setter pris på støtte

«Det er liten tvil om at Nyborg og enkelte av hennes svenske og danske kolleger traff godt med sine prediksjoner i mars 2020.», heter det i Nakstads bok.

— Jeg setter også veldig stor pris på at Nakstad, som jeg ser på som en av våre aller dyktigste fagpersoner, støttet de faglige vurderingene mine. Det betyr veldig mye, sier Gunhild Alvik Nyborg til Dagbladet.

Hun er både forsker, lege og samfunnsøkonom, og havnet på alles lepper da hun i «Debatten» på NRK i mars i fjor sammenlignet pandemien med krigsskipet Blücher og invasjonen av Norge i 1940.

Grov feilvurdering

Forskeren mente at folk her til lands ikke skjønte alvoret i situasjonen og at myndighetene måtte legge seg på en hardere linje for å få bukt med smittespredningen.

— Dette er jo krig. Det er som å si at tyskerne er på vei, men at det ikke er så farlig, fordi de kommer sikkert ikke til å gjøre så mye skade. Vi kan ikke ha den holdningen, sa hun den gang.


Hun mente også at Folkehelseinstituttet grovt feilvurderte hvor mange som allerede var smittet. Og at de som ikke hadde kritiske ting å gjøre ute i samfunnet burde holde seg hjemme. Hun sa at matbutikker og apotek var butikkene som trengte å være åpne.

— Jeg setter også veldig stor pris på at Nakstad, som jeg ser på som en av våre aller dyktigste fagpersoner, støttet de faglige vurderingene mine, sier forsker Gunhild Nyborg til Dagbladet etter at Nakstad gav henne støtte i sin nye bok.

Deretter ble Nyborg nærmest utskjelt både av fagfolk og i sosiale medier. Noen mente hun var farlig. Overlege i Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, kritiserte at NRK hadde gitt henne for mye taletid, noe som førte til at statskringkastingen tok selvkritikk.

— Jeg måtte gå imot de som leder oss i ei tid det var viktig for oss å stå sammen. Det å ta den rollen jeg gjorde, det ble nok ikke sett på med blide øyne. For meg var dette en helt ekstrem situasjon, sier Nyborg til Dagbladet.

— Kunne miste alt

For henne opplevdes det som en stor personlig belastning.

— Jeg visste at jeg tok en svær, personlig risiko da jeg gikk ut. Jeg visste at jeg kunne miste alt. Samtidig visste jeg like fullt at jeg måtte gjøre det. Det hastet voldsomt. Smittekurvene i Oslo gikk loddrett oppover. Hver dag hadde så mye å si. Jeg følte på et voldsomt ansvar for mange menneskeliv, fortsetter hun i Dagblad-intervjuet.

I boken «Kode Rød» skriver Nakstad:

«Mange som så TV-sendingen, ble kanskje mest skremt av Nyborgs metaforbruk da hun sammenliknet situasjonen vi befant oss i med 9. april 1940, og sa at hun egentlig hadde ønsket å bruke munnbind i studio. Hvis man ser opptaket i reprise halvannet år seinere, framstår imidlertid budskapet hennes som langt mer nøkternt enn mange husker det som,» skriver den assisterende helsedirektøren.

Han viser til at Nyborg påpekte at coronaviruset smittet mye lettere enn vanlig influensa, og at forskning fra Kina viste at luftsmitte i mindre rom betød mye og derfor ville munnbind være et viktig tiltak. Noe som viste seg å stemme.

Positive reaksjoner

De to møttes i «Debatten» på NRK tirsdag denne uken. Da forklarte Nakstad (som på det aktuelle tidspunktet i mars i fjor ennå ikke var ass. helsedirektør red. anm.) at hans miljø observerte det samme som Nyborg.

— I mitt miljø hadde vi gjort nøyaktig de samme vurderingene om smittespredningen, sa Nakstad. Også når det gjaldt den såkalte reproduksjonsraten som FHI hadde anslått til 1,3. Det var åpenbart at det smittet mer enn 1,3 personer i hvert ledd, sa Nakstad i tv-programmet.

Nakstad-støtten har ført til mange positive reaksjoner, opplyser Gunhild Nyborg til Dagbladet.

Ikke mot myndighetene

I tv-programmet tirsdag fortalte hun også at hun fikk sterk støtte etter å ha gått ut med krigsmetaforen fra andre fagfolk og kolleger den gang, men de turte ikke å støtte henne offentlig.

— Det var vanskelig fordi stemningen var at man ikke skulle snakke imot myndighetene og at det var krise. Samtidig følte jeg at jeg hadde lest meg opp på informasjon som var viktig raskere enn mange andre, sa Nyborg i «Debatten».

Det var flere forskere og fagfolk som meldte om hets og sjikane som følge av sine uttalelser i offentligheten.

Professor Jörn Klein på Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge var en av dem som støttet Nyborg, sammen med blant andre Mads Gilbert ved Universitetssykehuset i Tromsø.

Fikk trusler

Klein fortalte Khrono om noen av sine opplevelser. Noen av dem gikk direkte på Kleins tyske bakgrunn.

— Dra hjem til Tyskland. Drittsekk. Hold kjeft. Idiot. Det har vært mange slike meldinger, jeg har slettet alt, sa han til Khrono den gangen. Han sa at enkelte av meldingene opplevdes som trusler.

Likevel ble forskernes kritiske ytringer ikke bagatellisert hos myndighetene. I «Debatten» nylig sa Espen Rostrup Nakstad at Nyborgs uttalelser ble lagt merke til, sammen med mange andre kritiske fagfolk.

Nyborg mener at norske myndigheter til slutt fikk satt inn effektive tiltak.

— Norges befolkning tok det på alvor, og myndighetene her gikk raskt for å stanse viruset. Det gjorde at utviklingen her snudde. Det var mitt mål. Det måtte få prioritet i den prekære situasjonen landet sto i, sier hun til Dagbladet.

Også flere forskere i Sverige opplevde det som problematisk å kritisere myndighetenes strategi under pandemien.

Professor i klinisk epidemologi ved Karolinska Institutet, Jonas F. Ludvigsson, sluttet å forske på covid-19 og sluttet med å uttale seg i mediene om pandemien.

nyheter gunhild alvik nyborg folkehelseinstituttet pandemi ytringsfrihet debatten helsedirektoratet dagbladet espen rostrup nakstad
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS