Ny rapport
Refser Kunnskapsdepartementet for koronahåndtering
Manglende involvering. Uklar rolle. Imøtekom ikke forventninger. Slik oppsummeres Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådets håndtering koronavåren 2020.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Rådet for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren (Beredskapsrådet) har i disse dager lansert en rapport som sammenfatter flere av rådets medlemmers erfaringer under den første korona-nedstengningen våren 2020.
En av konklusjonene i rapporter lyder som følger:
«Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) imøtekom ikke de forventningene som mange av de i operative beredskapsroller hadde».
— Et stort rapporteringsvelde
— Informantene er såpass tydelige: Informasjon har ikke nådd frem. Flere opplevde å bli sittende å vente på avklaringer fra Kunnskapsdepartementet (KD) som de ikke ante når ville komme. Utålmodigheten er større i kriseledelse enn i vanlig ledelse, sier lederen i Beredskapsrådet, assisterende universitetsdirektør ved UiT, Gøril Heitmann. Hun er også blant de som er intervjuet i rapporten.
Et flertall av informantene mener KD kom seint på banen. Men da de først henvendte seg, var det kun for å be om rapportering, står det i rapporten.
«Rutinene for rapportering opplevdes som tungvinte, og en fikk aldri noen tilbakemelding eller forståelse for hva rapporteringen skulle brukes til», står det videre.
— Det var et stort rapporteringsvelde, men ingen visste altså hva KD skulle bruke all denne informasjonen til, sier Heitmann.
Når det settes av store ressurser i en krisesituasjon til å rapportere til KD, så mener Heitmann at det i rapporten kommer frem flere viktige læringspunkter som man må ta med seg videre.
— Dette er et tydelig signal om at det er klokt å ha klare tanker om hvordan man skal gi tilbakemeldinger til de som faktisk sitter og rapporterer, sier Heitmann.
Også flere i referansegruppen var overrasket over manglende involvering fra KD da koronapandemien for alvor rammet Norge i mars i fjor.
«En opplevde KDs rolle i denne krisen som uklar. Hvor skal sektoren kunne henvende seg når en krise inntreffer? KD bør kunne gi et klart svar på hva sektoren faktisk kan forvente fra departementets side», står det i oppsummeringen fra møtet med referansegruppen.
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
UHR ikke bidragsytende aktør
Også Universitets- og høgskolerådet (UHR) får sin dose kritikk i Beredskapsrådets erfaringsrapport.
Til tross for at UHR helt i starten av mars 2020 ble av KD tildelt en rolle i pandemihåndteringen, for å etablere arenaer for erfaringsutveksling, ble ikke UHR trukket frem som en bidragsytende aktør av de fleste informantene.
«Når det gjelder UHR er det usikkerhet rundt deres rolle. Vi hørte ikke så mye, men vet heller ikke om det var å forvente», siteres en informant i rapporten.
— Det er tydelige erfaringer om at rollene var uklare. Dette er et godt innspill til å diskutere rollene videre. Læringspunktet må være at når man gir noen en tydelig rolle, så må man få ut denne informasjonen. Om UHR hadde en koordinator-rolle, så nådde dette ikke godt nok ut, sier Heitmann.
Nå håper lederen for Beredskapsrådet at høgskoler og universiteter kan dra nytte av rapporten når de i styringsbrevet fra KD er bedt om å evaluere sin håndtering av koronapandemien.
— Hvorfor hadde ikke Beredskapsrådet en mer aktiv rolle i pandemihåndteringen? Det stilles også spørsmål ved dette i rapporten?
— Beredskapsrådet har en rolle hele vegen om å gi gode råd om hvordan håndtere og gå frem i kriser. Men det kan stilles spørsmål ved om vi burde ha hatt en annen rolle. Men det var UHR som fikk en slik erfaringsutvekslingsrolle, vi ble ikke spurt og tenkte heller ikke på det. Vi gikk alle inn i kriseledelser eller funksjoner på egne institusjoner, sier Heitmann, men utelukker ikke at det kan bli aktuelt med en mer aktiv rolle fremover om sektoren ønsker det.
KD vil dra nytte av rapporten
Kunnskapsdepartementet fikk rapporten like etter at Beredskapsrådet selv godkjente rapporten i midten av februar.
— KD har sagt at de tar erfaringene på største alvor og vil bruke læringspunktene som kommer frem i den. Og det har jeg tillit til at de gjør, sier Heitmann.
Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier at departementet ser på rapporten som veldig nyttig og takker Beredskapsrådet for å ha utarbeidet den.
— Jeg ønsker å bruke denne rapporten til å ta en diskusjon med sektoren om hvordan vi best kan organisere oss i tiden fremover. Jeg har derfor planer om å invitere Beredskapsrådet med på et av de jevnlige møtene jeg har med sektoren, slik at de kan presentere vurderingene og vi kan ha en åpen diskusjon. Vi håper å kunne gjennomføre et slikt møte kort tid over påske, skriver Asheim i en e-post.
Asheim sier at departementet gjennom pandemien har kommunisert med de ulike institusjonenes ledelse, for deretter å sende ut skriftlige brev med oppsummering av informasjonen og eventuelle svar på spørsmål.
Også når det har kommet nye tiltak, har Kunnskapsdepartementet sendt ut egne brev, skriver Asheim.
— Beredskapsrådets rapport tyder på at informasjonen kunne vært bedre mellom departementet og sektoren, og at informasjonen kanskje ikke når godt nok ut til alle i sektoren og på den enkelte institusjon. Det er ingen tvil om at informasjon og dialog er krevende i krisetider. Vi trenger slike vurderinger for å se hva vi kan gjøre bedre i den situasjonen vi fortsatt står i, men også for å lære til senere kriser, skriver Asheim.
— Tar funnene på alvor
Generalsekretær Alf Rasmussen i Universitets- og høgskolerådet (UHR) sier de ikke hadde kjennskap til evalueringsrapporten da Khrono tok kontakt, men er glad for å ha blitt gjort oppmerksom på den.
— UHR tar funnene i rapporten på alvor og den vil utgjøre en del av kunnskapsgrunnlaget for UHR-styrets evaluering av organisasjonens arbeid under koronapandemien. Vi ønsker å se nærmere på hva som har fungert, og hva som vil være forbedringspunkter til neste gang vi står overfor en lignende situasjon, skriver Rasmussen i en e-post.
Rasmussen skriver videre at UHR raskt etter smitteutbruddet i fjor opprettet en nettside for å dele informasjon.
— I tillegg har vi hatt stor møtevirksomhet og åpnet teamsrom for medlemmene i våre strategiske enheter, slik at de har kunnet dele kunnskap og erfaringer. Ledelsen i UHR har også deltatt i møter og har sammen med rektorene og andre aktører hatt tett kontakt med Kunnskapsdepartementet, skriver Rasmussen.
