Khrono direkte

Tirsdag 17. desember kl. 15.00: Prisutdeling Årets navn i akademia.

Hvem blir Årets navn i akademia 2024? Kunngjøringen av årets vinner, og en samtale med finalistene i årets kåring, blir sendt direkte fra Khronos lokaler i Oslo fra klokka 15 tirsdag 17. desember.

Det er femte år på rad at Khrono kårer Årets navn i akademia. Målet er å hedre noen som i kraft av sine meninger har gjort seg bemerket i året som gikk.

Khronos lesere har nominert aktuelle kandidater, og ut fra dette har juryen plukket ut et finaleheat på fire gode kandidater som er blitt presentert i Khrono de siste ukene.

Dette er finalistene:

Her er de formelle kriteriene for Årets navn i akademia:

«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2024.»

Juryen har bestått av:

  • Tove Lie, redaktør i Krono (juryleder)
  • Tony Burner, professor USN
  • Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Bergesenstiftelsen
  • Arve Hjelseth, professor NTNU
  • Minda Holm, forsker Nupi

Tidligere vinnere:

  • 2020: Nesnastudentene
  • 2021: Cecilie Hellestveit
  • 2022: Kierulf-utvalget
  • 2023: Inga Strümke

Se andre arrangementer vi har strømmet nedenfor.

Torsdag 7. november: Hva er egentlig kvanteteknologi og hvorfor er det viktig nå?

NHO, Danmarks ambassade i Oslo, Oslo Science City, Universitetet i Oslo og SINTEF inviterer til en ettermiddag om kvanteteknologi. 

Spørsmål som vil bli drøftet er: Hva skjer i Norge innen kvanteteknologi hva skal vi satse på fremover sammen med resten av Norden? Hvordan kan kvanteteknologi gi oss internasjonal konkurransekraft og sikre kritisk kompetanse i en mer usikker verden.

Blant de medvirkende er Idar Kreutzer (områdedirektør NHO), Louise Bang Jespersen (Danmarks ambassadør til Norge), Jan W Thomsen (professor og COO Novo Nordisk Foundation Quantum Computing Program) og Lene Oddershede (Senior Vice President, Novo Nordisk Fonden), Bjørn Jamtveit (prodekan for forskning Det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo), Trond Runar Hagen (konserndirektør SINTEF Digital) og Kenneth Ruud (administrerende direktør, Forsvarets Forskningsinstitutt).

Se hele programmet her.

Onsdag 23. oktober: Akademikernes høstkonferanse: Jakten på høyt utdannede.

Den lange valgkampen er i gang, og høyt utdannede er en voksende velgergruppe.

Hvilke saker og løsninger er avgjørende for å fange de høyt utdannede?

På konferansen presenteres et ferskt partibarometer fra Respons Analyse. Det gir svar på hva høyt utdannede stemmer, hvilke saker som er viktigst for dem – og hvordan de vurderer partienes politikk på disse områdene. Er høyt utdannede opptatt av andre saker enn befolkning for øvrig? Hvilket parti har den beste utdanningspolitikken? Og hvem utmerker seg på arbeidslivsfeltet?

Under konferansen setter vi to av de sakene som i mange år har vært de viktigste for høyt utdannede på dagsorden: Velferdspolitikk og utdannings- og skolepolitikk.

Vi spør: Hvordan skal vi få flere i arbeid og sikre velferdsstaten for fremtiden?

Du møter eksperter, ledere fra akademikerfellesskapet – og ikke minst toppolitikerne fra alle stortingspartiene: Hva er politikernes svar på de største utfordringene på kunnskaps- og arbeidslivsfeltet?

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), Henrik Asheim (H), Sylvi Listhaug (Frp), Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Guri Melby (V), Oddmund Hoel (Sp), Arild Hermstad (Mdg), Ida Lindtveit Røse (Krf) og Hege Bae Nyholt (Rødt) møtes til debatt.

Akademikerprisen deles ut i begynnelsen av konferansen. Konferansier er komiker, skuespiller og journalist Erlend Mørch, kjent fra blant annet NRK.

Se opptak av tidligere sendinger nedenfor.

Tirsdag 8. oktober kl. 14.00-15.30: Khrono-debatt — Hvor hemmelig bør farlig forskning være?

Grensene mellom forskning og sikkerhet blir i stadig større grad aktualisert. Hvordan driver man egentlig med sensitiv forskning i et utfordrende sikkerhetsklima?

Det er på ny krig i Europa, og det får også konsekvenser for forskningen. I den senere tid har grensene mellom forskning og sikkerhet i stadig større grad blitt aktualisert. På den ene siden skal forskningen være fri og åpen, på den andre siden må man forsikre seg at ikke ny innsikt faller i feil hender. Så, hvordan driver man egentlig med sensitiv forskning i et utfordrende sikkerhetsklima?

«Så åpent som mulig — så lukket som nødvendig,» sto det i et debattinnlegg i Khrono i sommer. Det var skrevet av arbeidsgruppen bak rapporten om et helhetlig forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning. Men hva skal være hemmelig og hva skal være åpent? Og hvem bestemmer det?

Dagen etter statsbudsjettet legges fram inviterer Khrono til debatt om et viktig tema.

Du møter:

  • Oddmund Hoel (Sp), forskning- og høyere utdanningsminister
  • Gunnar Bovim, styreleder i Norges forskningsråd
  • Kenneth Ruud, direktør i Forsvarets forskningsinstitutt
  • Tanja Storsul, prorektor ved OsloMet
  • Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen

Debattleder: Tove Lie, redaktør i Khrono

Andre sendinger vi har strømmet:

Khronos sending fra Stortingets vandrehall statsbudsjettdagen

Like etter at budsjettet ble lagt fram for Stortinget mandag 7. oktober klokka 10, innhentet vi de første umiddelbare kommentarene fra politikere og representanter fra organisasjoner og forsknings- og utdanningsinstitusjonene:

Mandag 7. oktober klokka 13.30: Statsråd Oddmund Hoel presenterer statsbudsjettet for forskning og høyere utdanning.

Powered by Labrador CMS