«Jeg elsker det jeg gjør»

Kreftforsker Elisabete Weiderpass er strålende fornøyd med å være på 3.-plass av de med flest tellende publiseringer i forskernorge, men kan hende skulle hun vært høyere på lista.

Oppføringene hennes i forskningsdatabasen Cristin, som Khronos rangering er bygget på, er ifølge henne selv ikke oppdatert, og det kan jo gjelde flere.

Cristin er ikke den databasen som er mest aktuell for medisinere, ifølge Weiderpass, det er derimot PubMed, og der står hun oppført som forfatter/medforfatter på 353 publikasjoner fra 2013 og fram til i dag. 

Stas på topp blant medisinforskere

Weiderpass er leder for forskningsavdelingen ved Kreftregisteret, og professor i kreftepidemiologi, Institutt for samfunnsmedisin på UiT Norges arktiske universitet.

Hun er også knyttet til det medisinske universitetet Karolinska Institutet i Stockholm og Universitetet i Helsinki, men har for tiden permisjon fra disse stillingene på grunn av arbeid i Norge.

— Jeg setter stor pris på å være blant de forskerne som har generert flest publikasjonspoeng i løpet av de siste fem årene – ikke minst er det stas å være helt på topp blant dem som forsker innen medisin, sier Weiderpass til Khrono. 

Langt igjen til kjønnsbalansert liste

— Og du er en av få kvinner på listen? 

— Det er verdt å merke seg at det kun er 12 kvinner blant de 100 mest publiserte forskerne. Akademia bør finne ut mer om årsakene til hvorfor det er sånn. Noe av forklaringen ligger nok i at blant professorer og seniorforskere er menn fortsatt i overtall, selv om studenter flest nå er kvinner – i alle fall innen alle medisinske fag.

— Uansett har vi nok fortsatt langt igjen før vi ser en forholdsvis kjønnsbalansert liste, legger hun til.

— Hvordan får du til å være en så produktiv forsker? 

— Still meg dette spørsmålet på en lørdagskveld klokken 23, eller første juledag. Ringer du meg på jobb-mobilen da, så tar jeg den, sier hun og legger til: 

— Det er rett og slett mye hardt arbeid som ligger til grunn – og at jeg elsker det jeg gjør. Jeg brenner for å finne nye og bedre måter å forebygge kreft på. Og jeg er så heldig at jeg har et fabelaktig nettverk av dyktige, motiverte og entusiastiske kolleger og samarbeidspartnere, med ulik fagbakgrunn, og på alle nivåer, fra studenter i grunnutdanning til veletablerte professorer, sier hun.

Kritikerne har et poeng

— Hva forteller listen og effekten av det norske tellekantsystemet deg? 

— Jeg synes det er overraskende at kvinnene er så fraværende på denne listen. På den annen side er jeg imponert over at forskning skjer overalt i Norge, og at det er en slik god bredde i grenene av vitenskap der vi finner de mest produktive forskerne.

— Lister som dette er kontroversielle, og kritikere mener at «naiv opplisting» som dette ikke tjener noen hensikt, og sier ingenting om kvaliteten i forskningen. Hva tenker du om det?

— Kritikerne er vel de som ikke selv står på lister som dette? Men – de har jo et poeng i at vi fortsatt ikke har greid å forske oss fram til den ultimate måten å måle forskning på, sier Elisabete Weiderpass.

Hun er opptatt av gode forskningsnettverk. 

— For at en forsker skal kunne være produktiv mener jeg det er essensielt med fleksible rammer, der en har frihet til å finne gode retninger for forskning og forskningsrelaterte aktiviteter, og dermed få muligheten til å utvikle seg videre. Det er også helt avgjørende å være involvert i gode nettverk av forskere med lignende interesser - men gjerne med ulike innfallsvinkler til problemstillingene, sier hun.