Debatt ● forsmo, loennechen, bakke og gladhaug
Universitetet i Stavanger sin modell for medisinutdanningen er gammeldags og frarådet
— Vi trenger raskt en forpliktende plan for flere studieplasser i medisin i Norge. Å opprette flere fakultet gir ikke flere leger, men flere fakultetsadministrasjoner.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I et innlegg i Khrono 20. november fremmer en gruppe leger ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) et forslag om medisinutdanning som bygger på at Universitetet i Stavanger (UiS) skal tildeles gradsrett for medisinutdanning i Norge. Det gir oss dekaner ved de fire medisinske fakultetene anledning til å oppsummere vår felles holdning til økt legeutdanning i Norge.
Kort fortalt: Vi trenger raskt en forpliktende plan for flere studieplasser i medisin i Norge. Å opprette flere fakultet gir ikke flere leger, men flere fakultetsadministrasjoner. Delt gradsrett er en uprøvd modell som ikke løser noen kjente nasjonale utfordringer.
Vi har støttet Grimstadutvalgets forslag om 440 nye studieplasser og utvalgets opptrappingsplan og fordeling. Vi er glade for 80 nye studieplasser i fjor og 15 nye nå fra Støre-regjeringens nye budsjettforslag. Men vi savner fortsatt den forpliktende opptrappingsplanen som har vært lovet, og som gir alle universitetene rammer for planlegging og forutsigbar studiefinansiering.
Vi har i løpet av året gitt tilbakemeldinger til et interdepartementalt utvalg fra Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet om hvordan vi kan løse et fremtidig oppdrag bygget på følgende premisser:
Å opprette flere fakultet gir ikke flere leger, men flere fakultetsadministrasjoner. Delt gradsrett er en uprøvd modell som ikke løser noen kjente nasjonale utfordringer.
Fire dekaner ved medisinske fakultet
En fullverdig og integrert 6-årig utdanning, der man skal inkludere desentraliserte studiemodeller som tar en større del av helsetjenesten i bruk. Vi venter i spenning på konklusjonene.
De 95 nye studieplassene er planlagt inn i den strukturen som departementene her foreslår. Alle universitetene bygger ut nå sine studieprogram basert på én, integrert legeutdanning i hver helseregion, men med større vekt på desentral utdanning enn før.
UiT har introdusert en internasjonalt nyskapende studiemodell for Finnmark. I Midt-Norge har vi NTNU-LINK som planlegges utvidet til Nord-Vestlandet, og UiO er i full gang med planer for en Campus Sør i Agder-regionen, og etter hvert tilsvarende i Innlandet. UiB introduserer Vestlandslegen, en felles legeutdanning for hele Vestlandet og Helse Vest, med hele tre kliniske år ved sykehusene i Stavanger, Haugesund og Førde.
På denne måten tar vi hele landet i bruk, både for å sikre studentene god praksis, men også for å styrke fagmiljøer og forskning i hele helse-Norge.
Noen av disse stedene har hatt lite legeutdanning tidligere. Slik er det ikke på Sør-Vestlandet, der UiB og SUS ønsker å fortsette sitt mangeårige, omfattende og tette samarbeid, men i forsterket utgave. Som legene skriver i innlegget, har SUS i dag kompetanse og kapasitet til å ta et større ansvar enn før for flere deler av legeutdanningen og for de fleste kliniske fag.
Sammen med undervisere i Bergen og etter hvert i Haugesund og Førde, skal mange nye universitetsansatte i Stavanger inngå i én, felles medisinutdanning på Vestlandet, i tråd med klare ønsker fra Helse Vest.
De første studentene er planlagt å komme til Stavanger og Rogaland allerede høsten 2023, og det arbeides nå med detaljene for dette i tett samarbeid mellom alle involverte, inkludert hvordan nåværende studieplan må tilpasses. UiB er også positiv til samarbeid med UiS om undervisning og forskning.
Norge må nå ta et krafttak for å utdanne flere av legene våre selv. UiS sitt forslag med en 3-årig hjemhentingsmodell bygger på en gammeldags studiemodell med basalfag (i utlandet) først, og dernest klinikk i Norge, en modell et enstemmig Grimstadutvalg ikke anbefaler som nasjonal modell.
Når kartet over fremtidens medisinutdanning skal tegnes, er det ikke nye utdannings- eller gradsinstitusjoner som bør vektlegges, men studieplaner fra universitetene med styrket pasientkontakt, bruk av helsetjenesten over hele landet og økt satsing på medisinsk forskning. Herunder er det helt sentralt med godt samarbeid med alle relevante sykehus og kommuner. Og der, slik forfatterne skriver, stiller SUS sterkt i et fremtidig nettverk.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024