Universitetene må samarbeide om medisinutdanning i Stavanger

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Stavanger universitetssjukehus (SUS) bidrar allerede til utdanningen av leger i Norge, men ønsker å ta en mer selvstendig rolle i medisinutdanningen. For å få til det, er SUS avhengige av at Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Stavanger (UiS) samarbeider.

les også

Harde frontar i sak om legeutdanning i vest

SUS er praksisarena for medisinstudenter fra UiB. SUS-ansatte har i over 20 år undervist og veiledet medisinstudenter fra UiB med gjennomgående gode tilbakemeldinger fra studentkullene. SUS er hvert år fast praksisarena for 12 norske medisinstudenter fra tre universiteter i Ungarn og er en av landets største utdanningsinstitusjoner for leger i spesialisering.

Som universitetssykehus har SUS utviklet flere sterke vitenskapelige fagmiljø med 20 definerte forskningsgrupper. Fem kompetansesentra innen medisinske fagfelt ledes fra SUS. SUS har 200 ansatte med ph.d. og 82 ansatte i akademiske stillinger. I det akademiske «tellekant-systemet» har SUS et nivå på linje med Universitetssykehuset Nord-Norge og Akershus universitetssykehus, og nærmer seg St. Olavs hospital.

Den årlige forskningsproduksjonen i Stavanger utgjør 27 prosent av all forskning i Helse Vest. I 2020 var det i alt 339 publikasjoner med adresse SUS, samt 19 ph.d.-disputaser.

Det er for tiden nærmere 100 ph.d.-kandidater og rundt 500 aktive forskningsprosjekter. Det betyr at SUS-ansatte har akademisk kompetanse til å undervise medisinstudenter innen de fleste sykehusfag. Dette ønsker vi som SUS-leger å styrke, videreutvikle og benytte til beste for studentundervisning av høy kvalitet i et fruktbart trepartssamarbeid med universitetene i Stavanger og Bergen.

Vi som er leger ved SUS og i tillegg har akademiske bistillinger ved samarbeidende universiteter i Stavanger og Bergen, ønsker å bidra til å utdanne flere leger i Norge. Vi støtter et trepartssamarbeid mellom UiB, UiS og SUS i en foreslått 3 + 3 modell, hvor studenter begynner medisinstudiet i Bergen og fullfører i Stavanger.

Et slikt samarbeid vil være et naturlig steg mot et utvidet studietilbud i Norge, og sikrer både studieplasser og innhold i utdanningen. Studenter beholder nærhet til et lokalt studentmiljø, til et bredt fagmiljø og til forskningskompetanse.

Et felles studieprogram hvor universitetene samarbeider på like vilkår vil være den beste løsningen for SUS og studentene. Vi er kjent med at SUS har inngått intensjonsavtale med både UiS og UiB om å bidra inn i en medisinutdanning der begge universitetene forplikter seg til et trepartssamarbeid. Et slikt samarbeid vil ivareta styrkene ved de to universitetene på en god måte, og legge til rette for styrking av forsknings- og innovasjonsmiljøene i hele vestlandsregionen.

I et forpliktende samarbeid om én studiemodell mener vi det er rimelig at begge universitetene krediteres med gradsrett. Vi håper og forventer at regjeringen avklarer dette. En felles plan mot en felles løsning, og felles mål om å skape et fremragende studium, vil være en investering for regionen og sikre at flere fremtidige leger er utdannet i Norge. Et likeverdig samarbeid vil skape de beste rammene for et felles medisinstudium og komme fremtidige studenter og pasienter til gode.

Innlegget er signert av følgende 22 vitenskapelig ansatte medisinutdannere:

• Camilla Normand, avdelingsoverlege LIS Mottaksklinikken, førsteamanuensis UiS
• Aksel Paulsen, seksjonsoverlege Ortopedisk avdeling, førsteamanuensis UiS
• Eldar Søreide, fagdirektør, professor UiB
• Erna Harboe, klinikksjef Mottaksklinikken, førsteamanuensis UiS
• Geir Sverre Braut, seniorrådgivar, Forskingsavdelinga, professor HVL
• Hege Ersdal, forskningsleder Simulering og global helse, professor UiS
• Heidi Grundt, overlege Lungeavdeling, førsteamanuensis UiB
• Håkon Bjorheim Abrahamsen, avdelingsoverlege Dagkirurgisk avdeling, Hillevåg, professor UiS
• Inger Økland, førsteamanuensis UiS
• Iren Høyland Löhr, avdelingsoverlege Medisinsk mikrobiologi, førsteamanuensis UiB
• Kathinka Dæhli Kurz, seksjonsoverlege MR og forskning, professor UiS
• Kenneth Dickstein, overlege Kardiologisk avdeling, professor emeritus UiB
• Kenneth Thorsen, overlege Gastrokirurgisk avdeling, førsteamanuensis UiB
• Knut Harboe, avdelingssjef Anestesiavdeling, førsteamanuensis UiB
• Martin Kurz, seksjonsoverlege, Nevrologisk avdeling, professor UiB
• Morten Vetrhus, overlege Karkirurgisk avdeling, førsteamanuensis UiB
• Roald Omdal, overlege Revmatologisk avdeling, professor emeritus UiB
• Stein Ørn, overlege Kardiologisk avdeling, professor UiS
• Svein R. Kjosavik, Samhandlingslege, førsteamanuensis UiS
• Svein Skeie, forskningsdirektør, førsteamanuensis UiB
• Åse Berg, overlege Infeksjonsavdeling
• Kjetil Søreide, overlege Gastrokirurgisk avdeling, professor UiB

Les også:

Debatt ● Hjørdis birgitte ellefsen

Politihøgskolens styringsmodell – den nye normen?

Følg flere debatter på Khronos meningsside