Universitetenes digitale kompetanse: —Vil ikke bruke ordet tragisk, men...

— Jeg kan ikke forestille meg at det skjer, men jeg føler meg langt fra sikker, sier pedagogikkprofessor Arild Raaheim ved Universitetet i Bergen.

Han snakker om hva som skjer med undervisningen ved universitet og høgskoler etter at pandemien har lagt seg.

Veldig enkle løsninger

— Det verste som kan skje nå er at vi går tilbake til akkurat slik vi gjorde det før pandemien, sier Raaheim. Professoren deler langt på vei bekymringene som førsteamanuensis Patric Wallin ved NTNU har med tanke på at utviklingen av digital undervisning vil stoppe opp når pandemien er over.

Raaheim er heller ikke spesielt imponert over en del av det som er prestert av digital undervisning og vurdering i pandemien.

— Det første som skjedde var jo at det man hadde som fysisk opplegg kastet inn i det digitale rom. Det fungerer dårlig. Når det gjelder vurdering vil jeg ikke bruke ordet tragisk, men det ble veldig enkle løsninger. Jeg advarte mot å ta den tradisjonelle skoleeksamen og overføre til en hjemmeeksamen. Det er ikke mulig, sier Raaheim.

les også

Vil ikke tilbake til før-pandemisk undervisning

Annet enn kunnskap

— Hvordan artet dette seg?

— Ta f.eks. fag som gjennomførte eksamen i form av avkrysningsoppgaver. Noen innførte ordninger der det ikke var mulig å gå tilbake og endre svar samtidig som det ble lagt til flere oppgaver. Dette skulle hindre juks, plagiering og slikt. Men dette var jo egentlig å innføre en annen vurderingsform, som åpnet opp for større press og nervøsitet, og resultatet er at man dermed gjerne ender opp med å måle andre ting enn kunnskap, sier Raaheim.

Han hadde håpet at institusjonene ville forsøke å eksperimentere med andre undervisningsformer og vurderinger digitalt.

— Jeg følte at universiteter og høgskoler var famlende. Og redde for å ta i bruk alternativer til undervisning og vurdering gjennom digitale løsninger. Jeg skal ikke skjære alle over en kam, men min opplevelse er at institusjonene i mange tilfeller var veldig passive i forhold til å ta i bruk digital pedagogikk og vurdering, sier Arild Raaheim.

Uheldige utsettelser

— Hva vil være en aktiv måte?

— Da må en tenke hvilke muligheter som finnes i det digitale. For eksempel kan studenter samarbeide om å lage en video som de kan presentere. Dette kan følges opp muntlig på Zoom eller Teams. I stedet opplevde f.eks, studenter på medisin at stasjonseksamen som var planlagt ble utsatt. Fordi studentene ikke kunne møte fysisk. Dette kunne vært løst gjennom slike videoer, sier Raaheim.

Han viser til at slike utsettelser skapte et ytterligere press for studentene.

— I neste semester hadde de gjerne en annen eksamen i tillegg. Og dermed ble slike utsettelser stressende for studentene, sier professoren.

les også

Nå fylles auditoriene igjen: — Lærer mye bedre

Mindre meningsfulle

Når det gjelder undervisningen mener Raaheim at det skjedde lite.

— Løsningen ble gjerne å ta de tradisjonelle forelesningene over video. Studentene ble sittende i timevis å se på mer eller mindre meningsfulle forelesninger. Det å sitte i et auditorium er noe helt annet enn å lære via det digitale, sier Raaheim.

— Hvordan da?

— I en forelesningssal kan du lukke øynene, kommunisere non-verbalt med andre, kikke på naboen eller følge med blikket foreleseren vandrer litt rundt. Du kan hvile, men skal du følge med på en skjerm 2 x 45 minutter er det lite anledning til å slappe av. Bare det å sitte å se på en skjerm er fysisk noe helt annet, og ble i mange tilfeller ikke hensyntatt overhodet, sier Raaheim.

Besatt av kontroll

Han mener det nå må tenkes helt annerledes for å skape digital undervisning som fungerer godt for studentene.

— Det betyr at vi må gjøre om på studieplanene. Vi kan ikke holde fast på 45 minutters seanser. Man kan eksempelvis heller lage kortere videoer og deretter la studenter og foreleser møtes i et digitalt rom for diskusjon og spørsmål, sier Raaheim. Men som supplement til fysiske møter. Han vil også at det utvikles bedre eksamensformer.

— Vi må ikke være så opphengt i kontroll. Det er en slags besettelse for oss undervisere at vi skal kontrollere at studentene har tilegnet seg en visse mengde fagstoff av en bestemt type. Vi må heller være opptatt av at studentene lærer, resonnerer og kan anvende kunnskapen, sier Raaheim. Og vi må se det hele i lys av hvilke kompetanser som blir viktige for fremtiden.

les også

NIFU: Ansatte og studenter mangler digitalkunnskap

Overlatt til den enkelte

— Hva håper du på?

— Jeg skulle ønske at pandemien har lært oss nytteverdien av å flytte noe av den fysiske overføringsbaserte undervisningen over i det digitale. Men fokus må være på demonstrasjon av kunnskap heller enn overføring av informasjon, sier Raaheim.

Professoren mener dette skaper behov for helt nye tjenester ved universiteter og høgskoler.

— Jeg tror det blir et stort poeng fremover. At institusjonene har ressurser og støtteapparat for å bistå undervisere i digital teknologi og metoder. Nå er det i stor grad overlatt til den enkelte. Jeg er jo ikke spesielt frempå selv. Men jeg har innsett min egen inkompetanse, og er ikke redd for å spørre. Her tror jeg utdanningsinstitusjonene må rigge seg bedre, sier Arild Raaheim.

Privatisert

Kathrine Tveiterås er prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet. Hun er også opptatt av at mange undervisere har vært alene om å finne ut av det digitale i pandemien.

— Undervisning er litt privatisert. Med det mener jeg at undervisere ofte er alene om å finne sitt opplegg og utvikle sine løsninger. Dette har nok også vært tilfelle når de har tatt i bruk digitale verktøy. Her vil vi jobbe for større kollegialt samarbeid, sier Kathrine Tveiterås.

— Noen undervisere sier de har slitt med å mestre digitalundervisning?

— Det er helt reellt. Og kompetansebehovet blant våre ansatte her skal vi ikke kimse av. Derfor vil dette være i fokus fra vår side. Underviserne skal også kjenne mestring og føle at det blir bra opplegg. Følelsen av å få digitalteknologien litt i halsen handler nok delvis om at vi MÅTTE gjøre dette, uten at det var en systematisk utvikling av tilbudene på forhånd.

Annet tempo

Hun peker også på at mange trenger tid til å omstille seg.

—Jeg tror også det handler om vaner. Vi må huske på at de som har undervist i mange år og er fortrolige med egen måte å jobbe på, trenger tid til å bli komfortabel med digitale verktøy som for noen føles som fremmed. Det er heller ikke slik at alt skal være digitalt. Fysiske møter er svært viktig, sier Kathrine Tveiterås.

Prorektoren mener det er viktig å skille mellom å bruke digitale verktøy kun for å gjøre undervisning tilgjengelig slik det har skjedd under pandemihåndtering, i forhold til når det ligger pedagogiske vurderinger bak hvordan verktøyene anvendes.

— Å jobbe med pedagogisk utvikling og bruk av digitale verktøy vil kunne få et helt annet tempo fordi flere har kommet over terskelen som handler om å ta noen av disse verktøyene i bruk, sier Tveiterås.

Hun forklarer at UiT har drevet kompetanseutvikling på digitale verktøy i undervisningen lenge før pandemien startet.

— Vi har en enhet hos oss som heter Ressursenter for undervisning, læring og teknologi (Result). Siden 2017 har de kjørt en serie med workshops som fagmiljøene kunne bestille for egen opplæring, forteller Tveiterås.

Ikke bekymret

Prorektor Pinar Heggernes ved Universitetet i Bergen er ikke spesielt urolig for at det ikke legges vekt på utvikling av digital undervisning fremover.

— Ved UiB har vi faktisk et søkelys på dette akkurat nå, så jeg er ikke så veldig bekymret for at vi ikke skal legge arbeid i å utvikle digitalundervisningen videre. Vi har hatt UiB Læringslab i mange år som har fokus på digitale verktøy i undervisning, sier Heggernes.

les også

Åsmund Pegasus (20) begynner på sitt andre semester uten fysisk undervisning

Best på campus

Hun er klar på at digital overføring av undervisning som er beregnet på fysisk deltagelse, ikke har fungert.

— UiB er samtidig veldig opptatt av verdien som ligger i et fysisk campus. Jeg ser at Patric Wallin ved NTNU trekker frem at digital undervisning gjør det lettere for studenter å studere der de er. Det har en viss verdi, men et universitet er noe annet enn et nettstudium. Det er mer enn hva som foregår i et fag, med arenaer for studenter å møtes, møte med fagpersoner og alt som foregår innenfor sine fagfelt. Det mister man når alt skjer på skjerm, sier prorektoren.

Supplement

— Betyr det at det er et dilemma å utvikle digitale undervisningsformer?

— Nei, og vi trenger ikke digitale undervisningsopplegg i alle fag. Det kan være aktuelt i en del etter- og videreutdanningsopplegg. Og som supplement i noen emner. Men ellers tenker vi at den ordinære undervisningen skal foregå på campus, sier Pinar Heggernes.

— Noen undervisere sier at de har slitt med å få til digital undervisning. Hva tenker du om kompetansenivået blant de ansatte på dette feltet?

— Vi gjør alt vi kan for å heve kunnskapen hos våre undervisere. Vi har laget mange videoer der de kan lære verktøy, men også tips til hvordan undervisningen kan legges opp. Vi har også hatt seminarserier om dette. Slik sett har pandemien gitt positive resultater fordi vi diskuterer spørsmål relatert til undervisning langt mer, sier Heggernes.