NIFU: Ansatte og studenter mangler digitalkunnskap

Det er i en ny rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) at manglende kunnskap fortsatt er en betydelig utfordring når det gjelder å nyttiggjøre seg digital teknologi i undervisning.

Overvurderer studentene

Noe av det mest oppsiktsvekkende er at studentene heller ikke ser ut til å ha den tilstrekkelige kompetansen til å få full nytte av digitale, pedagogiske verktøy.

«En viktig refleksjon som kom frem i fokusgruppeintervjuene er at det kanskje har vært en tendens til å overvurdere studentenes kompetanse på dette området. Selv om studenter ofte er storforbrukere av digital teknologi i hverdagen betyr ikke dette nødvendigvis at de har forutsetning for å bruke digital teknologi i en læringssituasjon», heter et i rapporten.

Tidkrevende

Når det gjelder de ansatte er det også digitalkunnskap som er hovedutfordringen. Det gjelder både at bruk av tilpasset digitalteknologi i mange tilfeller er ressurs- og tidkrevende i tillegg til at fagfolket i mange tilfeller mangler digitalkunnskapen.

«Den kanskje største utfordringen man står ovenfor er relevant og tilstrekkelig kompetanse blant de fagansatte. For på best mulig måte å utnytte det pedagogiske potensialet til digital teknologi kreves det at de ansatte har tilgang til en kombinasjon av teknisk kompetanse, kunnskap om mulighetene og begrensningene i teknologien, tilgang til relevant utstyr og ikke minst et pedagogisk fundament for hvordan digital teknologi kan brukes», er konklusjonen i rapporten.

Tre gevinster

Det påpekes også at de fagansatte må få nok tid til å sette seg inn teknologien som skal brukes, slik at bruken kan bli så «sømløs» som mulig.

«De bør også ha tilgang på relevante støttefunksjoner, spesielt IKT-kompetanse, men her er det stor variasjon mellom institusjonene», er teksten i rapporten.

Samtidig konkluderer NIFU med tre hovedgevinster ved pedagogisk bruk av digital teknologi:

• mer studentaktiviserende undervisningsformer
• pedagogisk utvikling, særlig i praksisnære fag
• økt tilgjengelighet i høyere utdanning, uavhengig av tid og sted

Rapporten bygger på gjennomgang av litteratur, Undervisningsundersøkelsen, Dikus porteføljeevaluering og intervjuer med universitets- og høgskolemiljøer.

Motvilje og hukommelsessvikt

I fokusgruppene som ble gjennomført ble det diskutert om digital kompetanse bør bli en obligatorisk del av den utdanningspedagogiske opplæringen for ansatte i universitets- og høgskolesektoren. Her var meningene delte.

«På den ene siden kan det føre at alle ansatte får en grunnleggende kompetanse når det kommer til bruk av digital På den andre siden kan det å gjøre opplæring i pedagogisk bruk av digitale verktøy obligatorisk bidra til økt motvilje blant de ansatte. I tillegg er det en risiko for at slik generell opplæring er av lite relevans for noen fagområder, og at de ansatte ikke husker hva som ble lært bort når tiden kommer til å bruke det».
Det ble også pekt på at Unit burde ta en rolle som i utvikling av opplæringsmateriell for institusjonene på dette feltet.

Manglende kultur

I NIFU-rapporten kommer det også frem at selv om bruk av digitale verktøy i pedagogisk sammenheng er kommet et stykke på vei, har institusjonene fortsatt betydelige utfordringer. Her har NIFU hentet informasjon fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) sine såkalte portefølje og spredningsrapporter.

«Rapportene pekte også på at det ved mange institusjoner mangler en grunnleggende kultur og motivasjon blant de ansatte for å ta i bruk digitale verktøy. Et sentralt poeng i både porteføljegjennomgangen og spredningsrapporten er at spredning av praksis og erfaringer er svært krevende, både fordi det ikke finnes noen gode systemer for å gjøre dette, og fordi det kan være vanskelig å overføre en brukspraksis fra en kontekst til en annen», skriver NIFU i sin oppsummering av funnene i rapporten.