Vil ikke tilbake til før-pandemisk undervisning

Mens studenter og undervisere jubler for å få komme tilbake til forelesningssalene, er det noen som ikke helt deltar på festen. Ved NTNU jobber førsteamanuensis Patric Wallin som er styreleder i Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk. Han gleder seg til å møte studenter på campus igjen, men mener feiringen av tilbakekomsten i klasserom og auditorium kan overskygge en viktig diskusjon om premisser og muligheter i høyere utdanning.

Ikke der vi ønsker

— Jeg opplever at det ikke minst ved norske universitet og høgskoler handler om å komme tilbake til undervisningen vi hadde før pandemien. Altså undervisning på campus i stor grad, uten å tenke over om det er akkurat der vi ønsker å være. Det er klart at vi mister noe ved å gå tilbake til den gamle måten å undervise på, sier Patric Wallin.

— Hva tenker du på da?

—For mange har digital undervisning gitt dem helt andre alternativer for å delta. Ta personer som ikke har mulighet til å studere på vanlig vis, men må jobbe i stedet. Ved digital undervisning har de en helt annen tilgang til å studere. Det kan være folk med familie eller som av andre grunner ikke kan delta i campusbasert undervisning, sier Wallin.

les også

Nå fylles auditoriene igjen: — Lærer mye bedre

Tilgjengelighet

Han er bekymret for at gleden over å komme tilbake til campus vil overskygge at det finnes mange som campusbasert undervisning ikke passer for.

— Det er ikke slik at all ting må endres. Men det er viktig å ta vare på de mulighetene som åpner seg både med tanke på tilgjengelighet og pedagogikk når det gjelder digital undervisning. Vi må kritisk reflektere over våre praksiser og hva vi vil med undervisningen, sier Wallin.

Han mener det må bli mer oppmerksomhet rundt pedagogikken når digital undervisning står på dagsorden.

— I pandemien ble underviserne tvunget til over natten å tilegne seg teknologiske ferdigheter for å undervise digitalt. Dette skjedde i en krise, folk måtte på hjemmekontor og samtidig håndtere barn på hjemmeskole. Den undervisningen som da skjer er noe helt annet enn i en forberedt og planlagt digital forelesningsrekke, sier førsteamanuensen.

Verst er kombinasjonen

Han viser til at mange har kopiert sitt fysiske undervisningsopplegg over til det digitale.

— Vi sier jo litt morsomt at noen har satt strøm på forelesningen og mener det er digital undervisning. Da tar vi ikke mulighetene på alvor og det hele blir en dårlig kopi. Det verste er kanskje å kombinere begge i et hybridformat som fungerer for ingen.

— Hvor ligger de største mulighetene med digital undervisning?

— Når det gjelder tilgjengelighet er det klart at digitale undervisningsopplegg gjør det mulig å studere fra forskjellige steder og til forskjellige tider. Studentene kan også ta undervisningen i sitt eget tempo. Det er også langt lettere å hente inn fageksperter fra hele verden, uten å måtte invitere dem å reise helt til Norge. På det pedagogiske planet kan studentene interagere på helt nye måter. Det er definitivt mulig å skape et fellesskap og en følelse av tilhørighet i det digitale, men vi er kanskje ikke vant til det og må prøve nye måter å gjøre det på.

les også

NIFU: Ansatte og studenter mangler digitalkunnskap

Nødsituasjon

Patric Wallin mener likevel at den fysiske undervisningen er helt vesentlig.

— Digitalt mister vi den fysiske kontakten og den spontane dialogen. Men mitt poeng er at vi står i fare for å la være å utforske digital pedagogikk fordi mange opplevde den som dårlig i en nødsituasjon i pandemien, sier Wallin.

— Så en pandemi har ikke vært nok til at folk får øynene opp for digitalundervisning?

— Nei, det handler om å endre kultur og komme ut av faste mønster. Det tar som kjent lang tid. I tillegg må vi også komme forbi at det bare handler om teknologi og mestring av programmer. Vi må spør oss hva som er viktig i vårt undervisning og hvorfor? Vi må spør studentene det. Og vi må tenker hvordan vi skape et mulighetsrom sammen med studenter på campus og digitalt. Det er pedagogikken som skal står sentralt ikke teknologien.

— Du mener altså at universitet og høgskoler vil nå flere ved å utvikle digital undervisning?

— Det er iallfall mange argumenter som taler for det. Å tro at undervisningen var best slik den fungerte før pandemien tenker jeg iallfall er et blindspor, sier Patric Wallin.

Gikk inn med feil bein

Lene Kirstine Korseberg er forsker ved NIFU og en av dem som stod bak rapporten Pedagogisk bruk av digital teknologi i høyere utdanning. Her har instituttet gått gjennom litteratur og gjennomført intervjuer med personer i universitets- og høgskolepedagogiske miljøer her til lands.

— Jeg tror krisemodusen som pandemien gav førte til at mange startet den digitale undervisningen med feil bein. Det pedagogiske kom i bakgrunnen og mange sitter igjen med negative erfaringer basert på teknologi. Mens det med andre forberedelser kunne vært en langt bedre opplevelse, sier Korseberg.

les også

Åsmund Pegasus (20) begynner på sitt andre semester uten fysisk undervisning

To leirer blant ansatte

Hun mener det er en deling blant undervisere i universitets- og høgskolesektoren når det handler om digital undervisning.

— Basert på intervjuene med UH-pedagogisk personell har vi grunn til å tenke at de ansatte befinner seg i to leirer. Den ene er de som bare gleder seg til å komme tilbake til tradisjonell fysisk undervisning og helst vil unngå den digitale. Mens andre har fått øynene opp for fordelene med digitalbasert formidling og har senket terskelen for å ta dette i bruk, sier Korseberg.

Hun tror bildet er svært nyansert.

— Det er iallfall ikke så enkelt som at et flertall ikke vil ta bruk digital undervisning. Jeg oppfatter det slik at flere vil benytte seg av muligheten til å spille inn en video eller drive undervisning i hybride former. Det vesentlige vil være hvordan disse kan motiveres videre og kanskje også motivere andre fremover, sier Lene Kirstine Korseberg.