digital pedagogikk

Vil ikke tilbake til før-pandemisk undervisning

Førsteamanuensis Patric Wallin tror det er en dårlig løsning å ville ha undervisning slik den var før pandemien. — Vi kan få flere til å ta høyere utdanning ved å tenke mer digital pedagogikk, sier Wallin.

— Vi står i fare for å la være å utforske digital pedagogikk fordi mange opplevde den som dårlig i en nødsituasjon i pandemien, sier førsteamanuensis Patric Wallin, styreleder i Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk.
Tor Arne Fanghol
Tekst: Tor Arne Fanghol
Publisert Sist oppdatert

Mens studenter og undervisere jubler for å få komme tilbake til forelesningssalene, er det noen som ikke helt deltar på festen. Ved NTNU jobber førsteamanuensis Patric Wallin som er styreleder i Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk. Han gleder seg til å møte studenter på campus igjen, men mener feiringen av tilbakekomsten i klasserom og auditorium kan overskygge en viktig diskusjon om premisser og muligheter i høyere utdanning.

Ikke der vi ønsker

— Jeg opplever at det ikke minst ved norske universitet og høgskoler handler om å komme tilbake til undervisningen vi hadde før pandemien. Altså undervisning på campus i stor grad, uten å tenke over om det er akkurat der vi ønsker å være. Det er klart at vi mister noe ved å gå tilbake til den gamle måten å undervise på, sier Patric Wallin.

— Hva tenker du på da?

—For mange har digital undervisning gitt dem helt andre alternativer for å delta. Ta personer som ikke har mulighet til å studere på vanlig vis, men må jobbe i stedet. Ved digital undervisning har de en helt annen tilgang til å studere. Det kan være folk med familie eller som av andre grunner ikke kan delta i campusbasert undervisning, sier Wallin.

Tilgjengelighet

Han er bekymret for at gleden over å komme tilbake til campus vil overskygge at det finnes mange som campusbasert undervisning ikke passer for.

— Det er ikke slik at all ting må endres. Men det er viktig å ta vare på de mulighetene som åpner seg både med tanke på tilgjengelighet og pedagogikk når det gjelder digital undervisning. Vi må kritisk reflektere over våre praksiser og hva vi vil med undervisningen, sier Wallin.

Han mener det må bli mer oppmerksomhet rundt pedagogikken når digital undervisning står på dagsorden.

— I pandemien ble underviserne tvunget til over natten å tilegne seg teknologiske ferdigheter for å undervise digitalt. Dette skjedde i en krise, folk måtte på hjemmekontor og samtidig håndtere barn på hjemmeskole. Den undervisningen som da skjer er noe helt annet enn i en forberedt og planlagt digital forelesningsrekke, sier førsteamanuensen.

Verst er kombinasjonen

Han viser til at mange har kopiert sitt fysiske undervisningsopplegg over til det digitale.

— Vi sier jo litt morsomt at noen har satt strøm på forelesningen og mener det er digital undervisning. Da tar vi ikke mulighetene på alvor og det hele blir en dårlig kopi. Det verste er kanskje å kombinere begge i et hybridformat som fungerer for ingen.

— Hvor ligger de største mulighetene med digital undervisning?

— Når det gjelder tilgjengelighet er det klart at digitale undervisningsopplegg gjør det mulig å studere fra forskjellige steder og til forskjellige tider. Studentene kan også ta undervisningen i sitt eget tempo. Det er også langt lettere å hente inn fageksperter fra hele verden, uten å måtte invitere dem å reise helt til Norge. På det pedagogiske planet kan studentene interagere på helt nye måter. Det er definitivt mulig å skape et fellesskap og en følelse av tilhørighet i det digitale, men vi er kanskje ikke vant til det og må prøve nye måter å gjøre det på.

Nødsituasjon

Patric Wallin mener likevel at den fysiske undervisningen er helt vesentlig.

— Digitalt mister vi den fysiske kontakten og den spontane dialogen. Men mitt poeng er at vi står i fare for å la være å utforske digital pedagogikk fordi mange opplevde den som dårlig i en nødsituasjon i pandemien, sier Wallin.

— Så en pandemi har ikke vært nok til at folk får øynene opp for digitalundervisning?

— Nei, det handler om å endre kultur og komme ut av faste mønster. Det tar som kjent lang tid. I tillegg må vi også komme forbi at det bare handler om teknologi og mestring av programmer. Vi må spør oss hva som er viktig i vårt undervisning og hvorfor? Vi må spør studentene det. Og vi må tenker hvordan vi skape et mulighetsrom sammen med studenter på campus og digitalt. Det er pedagogikken som skal står sentralt ikke teknologien.

— Du mener altså at universitet og høgskoler vil nå flere ved å utvikle digital undervisning?

— Det er iallfall mange argumenter som taler for det. Å tro at undervisningen var best slik den fungerte før pandemien tenker jeg iallfall er et blindspor, sier Patric Wallin.

Gikk inn med feil bein

Lene Kirstine Korseberg er forsker ved NIFU

Lene Kirstine Korseberg er forsker ved NIFU og en av dem som stod bak rapporten Pedagogisk bruk av digital teknologi i høyere utdanning. Her har instituttet gått gjennom litteratur og gjennomført intervjuer med personer i universitets- og høgskolepedagogiske miljøer her til lands.

— Jeg tror krisemodusen som pandemien gav førte til at mange startet den digitale undervisningen med feil bein. Det pedagogiske kom i bakgrunnen og mange sitter igjen med negative erfaringer basert på teknologi. Mens det med andre forberedelser kunne vært en langt bedre opplevelse, sier Korseberg.

To leirer blant ansatte

Hun mener det er en deling blant undervisere i universitets- og høgskolesektoren når det handler om digital undervisning.

— Basert på intervjuene med UH-pedagogisk personell har vi grunn til å tenke at de ansatte befinner seg i to leirer. Den ene er de som bare gleder seg til å komme tilbake til tradisjonell fysisk undervisning og helst vil unngå den digitale. Mens andre har fått øynene opp for fordelene med digitalbasert formidling og har senket terskelen for å ta dette i bruk, sier Korseberg.

Hun tror bildet er svært nyansert.

— Det er iallfall ikke så enkelt som at et flertall ikke vil ta bruk digital undervisning. Jeg oppfatter det slik at flere vil benytte seg av muligheten til å spille inn en video eller drive undervisning i hybride former. Det vesentlige vil være hvordan disse kan motiveres videre og kanskje også motivere andre fremover, sier Lene Kirstine Korseberg.

pedagogikk pandemi tor arne fanghol nyheter nifu-rapport lene kirstine korseberg digital undervisning campus patric wallin
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS