Studiemiljø

Åsmund Pegasus (20) begynner på sitt andre semester uten fysisk undervisning

Lingvistikkstudenten er redd for at flere kommer til å droppe ut om de ikke får fysisk undervisning.

Lingvistikkstudent ved UiO, Åsmund Pegasus Nyrud Østrem, har nesten ikke hatt fysisk undervisning siden de begynte å studere
Herman Bjørnson Hagen
Tekst og foto: Herman Bjørnson Hagen
Publisert Sist oppdatert

(Åsmund Pegasus Nyrud Østrem ønsker å bli benevt med pronomen de/dem. red.mrk.).

På et lite og vindusløst kontor i et lite kollektiv på Grünerløkka i Oslo, sitter Åsmund Pegasus Nyrud Østrem.

Her har de sittet nesten hele studietiden sin.

Høsten 2021, etter et år på folkehøgskole, flyttet Åsmund til Oslo for å begynne på en bachelorgrad i lingvistikk ved Universitetet i Oslo (UiO).

Bare tre forelesninger

— Vi har vel hatt tre fysiske forelesninger i det ene faget vårt, like før eksamen, men ellers har det ikke vært noen fysiske, sier Østrem.

Studentene har hatt muligheten til å møtes fysisk i mindre grupper, for eksempel i kollokvier.

— Føler du det har vært en utfordring å bli kjent med folk?

— Ja, absolutt.

— Vi studerer nå, men vi får ikke studielivet med muligheten til å bli kjent med andre som studerer det samme. I eksamenstida var vi mye sammen, og da ble vi jo godt kjent vi som møttes.

Da merket den ferske studenten godt hvor viktig det er med fysiske forelesninger, både for læringsutbytte og studiemiljø.

— Siden fadderuka er det mange av dem jeg ikke har møtt, sier studenten oppgitt.

Østrem savner å ha muligheten til å ta en øl eller sette seg på lesesalen med medstudenter etter forelesning.

— Poengløst

Ved siden av studiene jobber Østrem som bartender. De syns det har vært bakvendt å se lokalene der fylles opp, mens studenten har måttet følge forelesningene via dataskjermen.

— Det virket veldig poengløst at vi skulle sitte hjemme i undervisningen da.

De anslår at det er rundt 50 studenter i emnene de tar. Det har vært mange flere enn det på utestedene i Oslo og såpass få at det ikke er behov for et stort auditorium, mener de.

— Det er mye viktigere å bli kjent med hverandre, understreker de.

Her har Åsmund Pegasus brukt mesteparten av sitt første semester som student.

— De burde vært klare

Østrem er heller ikke fornøyd med begrunnelsene fra universitetet om hvorfor de ikke kunne ha fysisk undervisning, og mener det har virket litt «halvveis».

— Det vi har fått vite er at det ikke er rom nok og sånn, men det har jo vært rom før. Det har alltid vært plass til undervisning, sier de.

— At det skal være et digitalt tilbud i tillegg skjønner jeg, det er jo noen som fortsatt må være hjemme. Men det føles som at de har pushet på det digitale fremfor at vi kan være der og møtes fysisk.

De syns heller ikke UiO har vært gode nok til å omstille seg når smittevernstiltakene har blitt lettet.

— De burde vært klare for at det kunne åpne opp, sier Østrem.

Legger romkabalen lenge før

Instituttleder ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved UiO, Aasta Maria Bjorvand Bjørkøy, syns det er synd at studentene ikke har benyttet seg av de fysiske tilbudene de har hatt - som kollokviegrupper og annen gruppeundervisning.

Og hun forklarer hvorfor forelesningene har gått digitalt høsten 2021:

— Saken er at vi alltid planlegger undervisningen i mars og legger romkabalen i april semesteret før, og tilsvarende for vårsemesteret, sier Bjørkøy.

Instituttleder ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO, Aasta Maria Bjorvand Bjørkøy.

Planleggingen av undervisningen og bookingen av rom ble altså gjort med utgangspunkt i situasjonen i april 2021. Det var først i midten av april regjeringen startet med første trinn i gjenåpningsplanen.

— Da måtte vi ta hensyn til enmeteren. Med det kravet har ikke Universitetet mange nok store rom til at alle kan ha fysiske forelesninger.

Instituttlederen understreker at de da prioriterte gruppetimer som et fysisk tilbud, og spesielt for førsteårsstudentene, men også andreårsstudentene, som jo også ble rammet av pandemien i sitt første studieår.

— Det har vært viktig å prioritere dette, sier hun.

Digital semesterstart

— Om dere planla vårsemesteret med utgangspunkt i situasjonen i oktober, har dere da planlagt for fysisk undervisning?

— Ja, men for dette semesteret var det ikke planlagt for enmetersregelen. Dermed er oppstarten dette semesteret digital for alle programmene ved ILN inntil fysisk samling er forsvarlig og tillatt.

— Vi har prøvd å planlegge for alle scenarioer, vi vil jo så gjerne samle alle studenter på campus, avslutter Bjørkøy.

Redd for frafall

Lingvistikkstudenten sier det også blir vanskeligere å følge med i undervisningen om den ikke går fysisk.

I likhet med UiO-rektor Svein Stølen, er Østrem redd for frafall om ikke situasjonen snart endrer seg.

— Det er vanskelig å si, men jeg lurer på om flere kommer til å droppe ut fordi det ikke blir noe ordentlig studiemiljø. Det er den største konsekvensen, at vi får ikke noen å studere sammen med. Det blir bare oss som sitter aleine, sier Østrem.

— Er du redd for å måtte droppe ut selv?

— Nei, jeg tror nok jeg kommer til å holde ut, men det kommer nok til å bli vanskelig.

Lett å nedprioritere

Østrem mener et annet problem er at det er lett å nedprioritere undervisningen når den kun går digitalt.

— Det var ikke så farlig å sove litt lenge og hoppe over halve forelesningen fordi det er så mange tekniske problemer og tid som går bort til andre ting. Tida brukes ikke så effektivt, og underviserne er ikke så flinke til å ha digitale forelesninger, sier de.

— Når du begynte å studere hadde det jo vært pandemi og digital undervisning i over et år. Du føler ikke at det var noe kvalitet på den digitale undervisninga?

— Det varierte mellom faga vi hadde, men jeg merket at det ville vært veldig mye bedre å ha fysisk undervisning, kunne se foreleseren og ha kontakt med de andre studentene.

De legger til at syns kvaliteten på undervisningen var mye høyere i de få fysiske forelesningene de hadde.

— Da føltes det som vi lærte noe.

Østrem håper at det framover prioriteres sånn at alle kan ha noe fysisk undervisning.

universitetet i oslo nyheter pandemi student studiekvalitet studiemiljø uio undervisning digital undervisning korona undervisningskvalitet frafall hjemmekontor
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS