LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Studiemiljø
Åsmund Pegasus (20) begynner på sitt andre semester uten fysisk undervisning
Lingvistikkstudenten er redd for at flere kommer til å droppe ut om de ikke får fysisk undervisning.
Publisert
Sist oppdatert
(Åsmund Pegasus Nyrud Østrem ønsker å bli benevt med pronomen de/dem. red.mrk.).
På et lite og vindusløst kontor i et lite kollektiv på Grünerløkka i Oslo, sitter Åsmund Pegasus Nyrud Østrem.
Her har de sittet nesten hele studietiden sin.
Høsten 2021, etter et år på folkehøgskole, flyttet Åsmund til Oslo for å begynne på en bachelorgrad i lingvistikk ved Universitetet i Oslo (UiO).
Bare tre forelesninger
— Vi har vel hatt tre fysiske forelesninger i det ene faget vårt, like før eksamen, men ellers har det ikke vært noen fysiske, sier Østrem.
Studentene har hatt muligheten til å møtes fysisk i mindre grupper, for eksempel i kollokvier.
— Føler du det har vært en utfordring å bli kjent med folk?
— Ja, absolutt.
— Vi studerer nå, men vi får ikke studielivet med muligheten til å bli kjent med andre som studerer det samme. I eksamenstida var vi mye sammen, og da ble vi jo godt kjent vi som møttes.
Da merket den ferske studenten godt hvor viktig det er med fysiske forelesninger, både for læringsutbytte og studiemiljø.
— Siden fadderuka er det mange av dem jeg ikke har møtt, sier studenten oppgitt.
Østrem savner å ha muligheten til å ta en øl eller sette seg på lesesalen med medstudenter etter forelesning.
— Poengløst
Ved siden av studiene jobber Østrem som bartender. De syns det har vært bakvendt å se lokalene der fylles opp, mens studenten har måttet følge forelesningene via dataskjermen.
— Det virket veldig poengløst at vi skulle sitte hjemme i undervisningen da.
De anslår at det er rundt 50 studenter i emnene de tar. Det har vært mange flere enn det på utestedene i Oslo og såpass få at det ikke er behov for et stort auditorium, mener de.
— Det er mye viktigere å bli kjent med hverandre, understreker de.
— De burde vært klare
Østrem er heller ikke fornøyd med begrunnelsene fra universitetet om hvorfor de ikke kunne ha fysisk undervisning, og mener det har virket litt «halvveis».
— Det vi har fått vite er at det ikke er rom nok og sånn, men det har jo vært rom før. Det har alltid vært plass til undervisning, sier de.
— At det skal være et digitalt tilbud i tillegg skjønner jeg, det er jo noen som fortsatt må være hjemme. Men det føles som at de har pushet på det digitale fremfor at vi kan være der og møtes fysisk.
De syns heller ikke UiO har vært gode nok til å omstille seg når smittevernstiltakene har blitt lettet.
— De burde vært klare for at det kunne åpne opp, sier Østrem.
Legger romkabalen lenge før
Instituttleder ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved UiO, Aasta Maria Bjorvand Bjørkøy, syns det er synd at studentene ikke har benyttet seg av de fysiske tilbudene de har hatt - som kollokviegrupper og annen gruppeundervisning.
Og hun forklarer hvorfor forelesningene har gått digitalt høsten 2021:
— Saken er at vi alltid planlegger undervisningen i mars og legger romkabalen i april semesteret før, og tilsvarende for vårsemesteret, sier Bjørkøy.
Planleggingen av undervisningen og bookingen av rom ble altså gjort med utgangspunkt i situasjonen i april 2021. Det var først i midten av april regjeringen startet med første trinn i gjenåpningsplanen.
— Da måtte vi ta hensyn til enmeteren. Med det kravet har ikke Universitetet mange nok store rom til at alle kan ha fysiske forelesninger.
Instituttlederen understreker at de da prioriterte gruppetimer som et fysisk tilbud, og spesielt for førsteårsstudentene, men også andreårsstudentene, som jo også ble rammet av pandemien i sitt første studieår.
— Det har vært viktig å prioritere dette, sier hun.
Digital semesterstart
— Om dere planla vårsemesteret med utgangspunkt i situasjonen i oktober, har dere da planlagt for fysisk undervisning?
— Ja, men for dette semesteret var det ikke planlagt for enmetersregelen. Dermed er oppstarten dette semesteret digital for alle programmene ved ILN inntil fysisk samling er forsvarlig og tillatt.
— Vi har prøvd å planlegge for alle scenarioer, vi vil jo så gjerne samle alle studenter på campus, avslutter Bjørkøy.
Redd for frafall
Lingvistikkstudenten sier det også blir vanskeligere å følge med i undervisningen om den ikke går fysisk.
I likhet med UiO-rektor Svein Stølen, er Østrem redd for frafall om ikke situasjonen snart endrer seg.
— Det er vanskelig å si, men jeg lurer på om flere kommer til å droppe ut fordi det ikke blir noe ordentlig studiemiljø. Det er den største konsekvensen, at vi får ikke noen å studere sammen med. Det blir bare oss som sitter aleine, sier Østrem.
— Er du redd for å måtte droppe ut selv?
— Nei, jeg tror nok jeg kommer til å holde ut, men det kommer nok til å bli vanskelig.
Lett å nedprioritere
Østrem mener et annet problem er at det er lett å nedprioritere undervisningen når den kun går digitalt.
— Det var ikke så farlig å sove litt lenge og hoppe over halve forelesningen fordi det er så mange tekniske problemer og tid som går bort til andre ting. Tida brukes ikke så effektivt, og underviserne er ikke så flinke til å ha digitale forelesninger, sier de.
— Når du begynte å studere hadde det jo vært pandemi og digital undervisning i over et år. Du føler ikke at det var noe kvalitet på den digitale undervisninga?
— Det varierte mellom faga vi hadde, men jeg merket at det ville vært veldig mye bedre å ha fysisk undervisning, kunne se foreleseren og ha kontakt med de andre studentene.
De legger til at syns kvaliteten på undervisningen var mye høyere i de få fysiske forelesningene de hadde.
— Da føltes det som vi lærte noe.
Østrem håper at det framover prioriteres sånn at alle kan ha noe fysisk undervisning.
