Undervisning på universitetet svikter studentene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Læreplanen er tydelig, didaktikken likeså: gjennom varierte læring- og vurderingsformer skal elevene tilegne seg kompetanse i grunnopplæringen. En flott tanke, som i teorien skal ruste elevene til livet utenfor klasserommet. Jeg tviler ikke på at variert undervisning som også klarer å tilpasse seg enkeltindivider vil skape fremtidens samfunnsborger. 

Likevel har jeg et dilemma: jeg tviler på at dette ruster elevene til høyere utdanning.

Debatt ● Åsmund Hermansen

Kan KI motvirke en uthuling av høyere utdanning og frigjøre tid til studentaktiv læring?

Jeg er lærerstudent. I fire år har jeg sittet i forelesningssaler og seminarrom. Det er ingen tvil om at majoriteten med undervisning har skjedd ved at jeg sitter i et auditorium og hører en foreleser snakke i to til seks timer, med en liten pause her og der. I noen fag har vi også hatt seminarform, hvor det arbeides i grupper, men dette er unntaksvis. 

Basert på egen erfaring, er én ting sikkert: læringsformene på universitetet ligner lite på klasseromsundervisningen i grunnopplæringa.

LIVSMESTRING

Viet halve forelesningen i lineær algebra til å snakke om vold i nære relasjoner

Dette semesteret har jeg vært en lengre periode i praksis på videregående. En gyllen tommelfingerregel er at forelesninger begrenses til maks 20 minutter i løpet av ei undervisningsøkt. Resten fylles med annet snadder som krever aktivitet fra elevene, grovt sett kategorisert som gruppearbeid eller individuelt arbeid. Vi vet at læringsutbytte ikke er særlig bra ved lengre forelesninger, derfor unngås det. 

Dette forandrer seg ikke på magisk vis når en begynner å studere på universitetsnivå. Likevel er undervisningen i stor grad preget av nettopp forelesninger.

Debatt ● Maja Henriette Jensvoll

Utdanningsforbundet: — En rasering av profesjonsutdanningene

Å samle hundrevis av studenter i en forelesningssal er billig og effektivt. Når man også legger til grunn at forelesere ikke er lærere, men ofte ansatt som forskere eller lignende, gir det mening at undervisningen ikke er tilrettelagt pedagogiske og didaktiske hensyn. 

Problemet er at jeg som kommende lærer blir usikker på hva jeg skal ruste elevene mine til. Skal jeg lære dem å sitte i forelesning slik at de vil oppleve å mestre universitetslivet? Eller skal jeg ruste dem til å bli gode samfunnsborgere gjennom å fokusere på blant annet varierte læringsformer?

Det ene utelukker ikke det andre. Det er klart at elever i stor grad er rustet til universitetslivet etter videregående opplæring. Det er tross alt ikke så vanskelig å sitte å høre på en foreleser kjadre i noen timer. 

Samtidig er det jo klart at elever vil tilpasse seg undervisningen bedre, og få mer ut av forelesningene om man har lært dem hvordan man noterer og holder konsentrasjonen ved hjelp av ulike teknikker, samt hvordan man tilegner seg store mengder fagstoff på egen hånd. Problemet er at jeg har et mye større mandat enn å lære elevene å notere og lese fagartikler. Og jeg vi tørre å påstå at universitetet har det samme mandatet.

Filmanmeldelse

Intenst om skolen som bilde på nåtidens samfunn

Jeg har et inntrykk av at det ikke er særlig god kvalitet på undervisningen i høyere utdanning. Dette er et generelt inntrykk, og det finnes eksempler på det motsatte. Uansett mener jeg at høyere utdanning bør se til grunnopplæringa, og ta lærdom. Vi driver ikke med forelesninger som hovedregel, fordi det ikke skaper den ønskelige kompetansen hos elevene. Utdannelse er mer enn realkunnskap. Det er verdi-, handling- og holdningskompetanse. Vi må lære å vurdere, reflektere, samarbeide og kommunisere.

Universiteter og høyskoler må forbedre undervisningspraksis. Ikke bare fordi forelesning er kjedelig, men fordi varierte læringsformer skaper bedre profesjonsutøvere.

eksamen

Smarte eksamenstips fra tre proffe undervisere