Debatt ● Maja Henriette Jensvoll

Stillingsstruktur og profesjons­melding — en rasering av profesjonsutdanningene

Våre barn fortjener godt kvalifiserte lærere fra en forskningsbasert og praksisrettet profesjonsutdanning på masternivå. Det holder ikke med en billig quick fix og en lærerutdanning som tilbyr en liksom-master.

Lærermasteren blir en master-light, profesjonens utvikling settes i revers og læreryrket er da på god vei til igjen å bare være en semi-profesjon, skriver kronikkforfatteren.
Maja Henriette Jensvoll
Sentralstyremedlem Maja Henriette Jensvoll
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen har kommet med forslag til endring av stillingsstrukturen i høyere utdanning og fredag kom profesjonsmeldinga. Kort oppsummert nedprioriteres forskning og forskningskompetanse i utdanningene, som ikke lenger vil være forskningsbasert. De hevder at de nye forslagene følger opp trender i sektoren og møter utfordringer sektoren står overfor.

De mest dramatiske endringene i forslaget gjelder kvalifikasjonskrav til og innholdet i vitenskapelige stillinger i UH-sektoren. Disse forslagene endrer vitenskapelig ansattes muligheter for opprykk og karrieremuligheter i det akademiske systemet radikalt, og de endrer hva akademia og profesjonsutdanningene vil være i framtida.

Det nye forslaget legger opp til at alle som tilsettes som universitets- og høgskolelektorer starter i en ny dosent-stige, der yrkeserfaring og utviklingsarbeid skal være kriterier for opprykk. Vitenskapelig fagfellevurdert arbeid, altså forskning, er ikke lenger et kriterium.

Om noen med stilling som universitets- eller høgskolelektor skulle fullføre en doktorgrad, vil de likevel ikke få mulighet til å søke om opprykk til førsteamanuensis. Forslaget fører til at førsteamanuensis ikke lenger er en tittel basert på oppnådd akademisk grad, men en stilling den enkelte må søke på. Altså en stilling som må utlyses. Dette betyr at de som fullfører en doktorgrad risikerer at arbeidsgiver kan bruke vedkommendes kompetanse, uten at den anerkjennes eller kompenseres. Det betyr også at disse ansatte heller ikke vil få mulighet til å drive forskning i det omfang og på det nivå som kreves for å komme videre i en akademisk karriere.

I tillegg skal altså førstelektorer ikke lenger behøve å jobbe med forskning, det er nok at de jobber med utviklingsarbeid knyttet til profesjonen. Slik vi kjenner akademia i dag, vet vi at arbeid som ikke munner ut i fagfellevurderte og publiserte artikler, ikke er meritterende i det akademiske systemet. Til tross for at utviklingsarbeid kan være utviklende for de som deltar, og bringe viktig kunnskap, vil det ikke få verdi for flere dersom det ikke deles med fagfeltet. Å skrive forskningsartikler om og med utgangspunkt i utviklingsarbeid er også en viktig for å fortolke og forstå utviklingsarbeidet og den erfaringskunnskapen som kommer ut av dette.

Det foreslåtte dosentløpet er en karrieremessig blindvei for vitenskapelig ansatte i akademia, og en avskilting av de som i dag er førstelektorer og dosenter. Det legges opp til et skarpt skille mellom et A-lag av forskere og et B-lag av undervisere. Ingen som jobber i akademia, er i tvil om at dette vil skje. Å senke kravet om andelen ansatte med forskerkompetanse i profesjonsutdanningene spesielt, er også å nedvurdere profesjonene og behovet for forskning på profesjonens premisser.

Det foreslåtte dosentløpet er en karrieremessig blindvei for vitenskapelig ansatte i akademia, og en avskilting av de som i dag er førstelektorer og dosenter.

Maja Henriette Jensvoll

Høyere utdanning i Norge har de siste 20 årene gjennomgått en akademisering, med fokus på forskningsbasert undervisning, økt fokus på forskningskompetanse i utdanningene, og sterk fokus på kompetanseheving blant faglig ansatte. Denne utviklingen har preget profesjonsutdanningene som har fokusert på kunnskapsutvikling innenfor profesjonene, og forskning på praksisfeltet. Forslaget som nå legges frem ser ut til å ville reversere denne utviklingen og stoppe vitenskapelig ansatte fra å bruke tid og krefter på forskning.

Dersom ansatte i dosent-stigen ikke skal drive med forskning — og det ikke heller er et kriterium for opprykk — vil vi få ansatte her som ikke lenger kan kalles vitenskapelig ansatte.

Utdanningsforbundet og lærerprofesjonen har som utgangspunkt at forskningsbasert undervisning ikke bare handler om å undervise om forskning, men at de som underviser i profesjonsutdanningene er aktive forskere som har forskerkompetanse. Dette er også en forutsetning for å kunne veilede studentenes masteroppgaver.

Forslaget om å gjøre dosentstigen til undervisere med praksiserfaring og uten krav til forskning kan ikke forstås som noe annet enn en dramatisk nedbygging av akademia og en rasering av profesjonsutdanningene spesielt. Det blir et sparetiltak der forskningen i profesjonsutdanningene reduseres og forskningsbasert undervisning ikke lenger er mulig

Lærermasteren blir en master-light, profesjonens utvikling settes i revers og læreryrket er da på god vei til igjen å bare være en semi-profesjon.

Maja Henriette Jensvoll

Tendensen vi ser i profesjonsmeldingen er grep for å gjøre profesjonsutdanningene billigere. Det kan ikke forstås som noe annet enn en devaluering av profesjonsutdanningene. Lærermasteren blir en master-light, profesjonens utvikling settes i revers og læreryrket er da på god vei til igjen å bare være en semi-profesjon.

De som angriper lærerprofesjonen hevder at studentenes masteroppgaver ikke er relevante for arbeidet ute i skolen. Hva bygger de slike påstander på? Hvordan kan de mene at studentenes arbeid med tema som «lek i begynneropplæringa», «respons på elevtekster» eller «gutter og lesing» ikke er relevante for fremtidige lærere? Det er også slik at arbeid med masteroppgaven trener studentene til å jobbe vitenskapelig, lese forskning kritisk og forbereder studentene på å drive utviklingsarbeid på egen arbeidsplass, jf. Overordnet del av læreplanen.

Å være lærer handler ikke bare om å være et viktig medmenneske og en god leder i klasserommet. En god lærer må kunne fagene sine godt for å kunne legge til rette for varierte og gode læringsaktiviteter. Nettopp derfor henger fag, pedagogikk, didaktikk og praksis så tett sammen i lærerutdanningen. Lærere trenger tid til å gjøre dette arbeidet — til å være lærere i klasserommet, noe som også betyr at det er et stort behov for laget rundt læreren og elevene, som kan være med og ivareta elever med for eksempel sosiale eller helsemessige utfordringer. Mer praksis og erfaringskunnskap gjør ikke disse utfordringene mindre overveldende for nye lærere, om de fortsatt skal håndtere dem alene. Det krever helt andre tiltak enn den forenkling av lærerutdanningen som regjeringen foreslår.

Profesjonsmeldingen og forslaget om endringer i de vitenskapelige stillingene legger til rette for en rasering av profesjonsutdanningene. Å være lærerutdanner krever både profesjonsutdannelse, profesjonserfaring og forskerkompetanse på utdanningsfeltet. Utdanningen blir dårligere, ikke bedre, om vi utelater det siste. 

Våre barn fortjener godt kvalifiserte lærere fra en forskningsbasert og praksisrettet profesjonsutdanning på masternivå. Det holder ikke med en billig quick fix og en lærerutdanning som tilbyr en liksom-master. Tror regjeringen virkelig at det vil gjøre lærerutdanningene til «attraktive studievalg» som «har høy kvalitet og er profesjonsrelevante»?

utdanningsforbundet lærerutdanning forskrift debatt akademisering profesjonsmeldingen nord universitet maja henriette jensvoll meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS