Intenst om skolen, som bilde på nåtidens samfunn

FAKTA

Lærerværelset

• Kinopremiere: 03.05.2024
• Originaltittel: Das Lehrerzimmer
• Skuespillere: Leonie Benesch, Anne-Kathrin Gummich, Rafael Stachowiak
• Sjanger: Drama
• Regi: Ilker Catak
• Nasjonalitet: Tyskland
• Aldersgrense: 6 år
• Språk: Tysk

Nok en gang får vi en film der handlingen er lagt til en skole. Bare en uke etter at mexicanske Radical hadde premiere. De to filmene er svært ulike. Der Radical fortalte en solskinnshistorie om en ekstraordinær lærer, er tyske Lærerværelset en heller mørk, nesten dystopisk, fortelling om alt som kan gå galt og hvor vanskelig det er å manøvrere i det sosiale miljøet. Filmen var Tysklands Oscar-bidrag i år og ble nominert i klassen for Beste internasjonale film.

På en skole der alt i det ytre i utgangspunktet ser ryddig og greit ut, inntreffer noen ubehagelige hendelser. Hendelsene finner sted rundt Carla (Leonie Benesch), lærer for en sjuendeklasse. Hun er en hardtarbeidende og tilsynelatende god lærer. Benesch, som er en sentral tysk skuespiller (kjent fra for eksempel seriene The Crown og Babylon Berlin), fyller rollen som Carla godt med en blanding av pågangsmot og forvirring. Denne dobbeltheten bygger opp under hva filmen handler om.

En dag mistenkes en av guttene i hennes klasse for å ha stjålet penger og rektor møter uanmeldt opp i timen for å ransake guttene. Ikke lenge etter oppdager Carla at penger er blitt borte fra hennes jakkelomme på lærerværelset. Hun bestemmer seg for å «etterforske» saken selv og setter opp laptopen med lokket åpent og kameraet på for å filme den som måtte finne på å gå i hennes jakkelomme en gang til. Hun får napp med denne metoden, og konfronterer en kollega.

Begge disse metodene for å avsløre tyven (eller tyvene) er problematiske. Kanskje blir en tyv identifisert, men etiske og politiske dilemmaer følger i kjølvannet. Hendelsene blir raskt offentlig kjent over hele skolen og både elever, lærere og foreldre trekkes inn i et spill som ingen vinner.

Lærerværelset kan sees som en film om skolen. For meg er den ikke det. Rett nok foregår den kun på den aktuelle skolen og de nevnte problemene eies av de som hører til denne skolen. Men filmen peker utover de menneskene vi møter i filmen.

Skolen — alle skoler — er også speilbilde av det samfunnet den opererer innenfor. Skolen er et sted og et miljø der mange av samfunnets verdier er sentrale i hverdagen; det undervises om dem, de følges og de brytes. Regissør Ilker Catak holder da også skolens miljø fanget gjennom hele filmen. Undervisningen går videre, og Carla forsøker hele tiden å komme tilbake til temaene på undervisningsplanen. Det skal vise seg å ikke være så lett. Ikke minst når skolen ikke alltid følger de verdiene dens undervisning framhever overfor elevene.

For meg blir Lærerværelset en film om det større samfunnet, der skolen og dens aktører bare illustrerer hva et samfunn er bygget opp av: en mengde individer og grupper av individer som har hver sine interesser. De står hele tiden overfor utfordringen om å finne fram til måter å samhandle og leve på som gir gode muligheter for alle. Vi blir vitne til hverdagsliv i et svært komplekst sosialt fellesskap.

Filmen diskuterer indirekte flere spørsmål som er aktuelle i nåtidens samfunnsdebatt: Individets integritet i fellesskapet, ryktespredning som fører til sosial fordømmelse, rasisme og overvåkning.

Riktig vanskelig blir situasjonen når de elevene som lager skoleavisen intervjuer Carla, og slår opp saken i svært sensasjonspreget form.

Samlet sett er Lærerværelset en film om hendelser ved en skole, den er en kriminalfortelling som delvis henter elementer fra True Crime-sjangeren og den er en historie om hvor vanskelig det er å skape og leve i et samfunn.

Kanskje kan vi kalle filmen sosiologi om det moderne samfunnet. Men det blir for akademisk. Filmen utforsker i et tydelig filmatisk språk. Den legger opp til, og følger, 21en spenningskurve. Filmskaperne legger inn dramatiske elementer som driver dramaturgien videre.

I det hele tatt: Vi snakker om en film. En svært intens film.

Men vi snakker også om en film som gir lite håp, som ikke peker på veier ut av det komplekse. Vi ser noen gode krefter, relativt lite av onde krefter. For det meste møter vi mennesker som strever med sitt, og som ved sin relative passivitet bidrar til at ødeleggende krefter får større innflytelse enn de burde.

Derfor er Lærerværelset en svært god — og samtidig — opprørende film.