Viet halve forelesningen i lineær algebra til å snakke om vold i nære relasjoner

— Dette er jo sånt en ikke vet at en trenger før en plutselig trenger det. Alle kan jo havne i en situasjon hvor en selv eller noen en kjenner er utsatt for vold i nære relasjoner, sier Håkon Wiland.

Han og Helene Marie Huitfeldt Andreassen tar begge emnet «Lineær algebra med anvendelser» ved NTNU, et emne hvor noen av forelesningene har vært litt annerledes dette semesteret.

For mellom forelesningstemaer som «Fundamentalteoremet for lineærtranformasjoner» og «Homogene lineære differensialligninger med konstante koeffisienter» dukker 45 minutter om vold i nære relasjoner opp.

— Det er jo noe grunnleggende menneskelig å ville hjelpe folk. Så da jeg hørte om en annen faglærer som har slike små kurs innbakt i forelesningene ville jeg også gjøre det, sier Torkil Stai, førstelektor ved NTNU.

— Samtidig er det jo litt av et sprang. Men så er det også et tema som dessverre brått ble veldig aktuelt etter nyttår, legger Stai til og viser til alle partnerdrapene i januar.

Etterspør bedre tilbud

Khrono har tidligere fortalt historien om «Birgitte», NTNUeren som etter et langt samliv med psykisk vold tar til orde for at norske universiteter og høgskoler tar et tydelig ansvar både for sine ansatte og sine studenter.

Selv møtte hun det som nå er hennes tidligere ektemann i studietiden, og mener mye kunne vært avverget om tilbudet fra NTNU og studentsamskipnaden til studenter hadde vært bedre.

— De burde i fellesskap sørge for at studentene vet nok om både risikofaktorer og de ulike formene for vold. Plutselig sitter du der i en ny by, kanskje uten kjente rundt deg, har flyttet hjemmefra for første gang... Du er jo kjempesårbar! sa hun til Khrono.

Viktigheten av dette påpekes også i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner som behandles i Stortinget denne våren.

I proposisjonen står det blant annet at det «er åpenbare gevinster av effektiv forebygging, både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Dette til tross, har det ævrt satset mindre på forebygging enn på reparasjon av skadene i etterkant.»

Den inneholder over 100 tiltak som skal bidra til bedre forebygging og beskyttelse, samt at flere saker avdekkes og at utsatte blir ivaretatt på en mer omsorgsfull måte, skriver regjeringen.

I 2022 var det 1916 kvinner, og 189 menn, som oppsøkte de 20 norske krisesentrene som er medlemmer av Krisesentersekretariatet. Av disse var 65 prosent enten samboere eller gifte/registrerte partnere. For hele 92 prosent var psykisk vold, alene eller sammen med andre, årsaken til at de oppsøkte krisesenteret, ifølge tall fra Bufdir. I tillegg fins det 24 krisesenter som ikke er med i sekretariatet.

Tallene for 2023 kommer ikke før i juni, men flere sentre som NRK har snakket med melder om en kraftig økning.

Påminnelse

— Mye av det er jo sånt som gir veldig mening når det først blir sagt, samtidig som at det er ting en ikke tenker over. Slik at psykisk vold kan starte med små ting en bare finner seg i, og at det kan eskalere så gradvis at en ikke tenker over det, sier Wiland og legger til:

— Det er nok mange som kan være i usunne forhold, men som rasjonaliserer det og tenker at det ikke er usunt nok.

— Jeg synes det er veldig fint at vi har en forelesning om dette temaet, og at vi får en påminnelse om at dette kan ramme hvem som helst, sier Andreassen. 

At dette er noe som kan ramme hvem som helst var også et av hovedpoengene til Kristin Rymoen, miljøterapeut  i ved Trondheim kommunes krisesenter, da Khrono intervjuet henne i forbindelse med saken om «Birgitte». Det var også hun som holdt kurset om vold i nære relasjoner for studentene.

— Det vi ofte opplever er at de som kommer hit er helt A4. Det er ingen tydelige sårbarheter eller andre ting som tyder på at de skal havne i en slik situasjon, sa hun da.

Førstelektor Stai tror kursene han koordinerer er verdifulle for studentene, og at det kanskje også kunne nådd flere studenter som et koordinert tiltak. Men formen og fasongen på det må beholdes, mener både han og studentene. Det å gjøre det som en del av en forelesning gjør det mer naturlig og mindre stigmatiserende.

— Dette er jo en lavthengende frukt. Jeg har ingen kompetanse på noe av dette, så alt jeg gjør er å sette folk som trenger det i kontakt med folk som kan hjelpe. 

— Har du det bra, gjør du det bra

I tillegg til å bevisstgjøre studentene om vold i nære relasjoner har også strukturering av hverdagen vært tema for en slik halv forelesning, og håpet er å også få til en runde om økonomi, samt en om stressmestring inn mot eksamen.

Struktureringen av hverdagen var det Marit Rønning Lund, rådgiver i studentsamskipnaden som tok seg av å fortelle studentene om. 

— Jeg mener det burde vært mer press fra departementet på dette. En ser jo at psykisk helse er noe som vi må ha mer fokus på, sier hun.

— Har du det bra, gjør du det bra.

Eller som Stai formulerer det:

— Satt på spissen kan en jo se dette fra et rent nytteperspektiv. Alle tjener på at studentene er arbeidsføre.

— Dette er viktig, og vi vil inn i klasserommene for å snakke om sånt, sier Lund.

Fra departementets hold er konklusjonen tommel opp for slike initiativ, men de må komme fra institusjonene selv.

— Dette er veldig god forebygging, og sånt som det er veldig gledelig å høre at foregår. Men vi mener det er institusjonene og ledelsen der som har ansvaret for å finne de tiltakene de mener er best egnet for å ta vare på alle ved sin institusjon, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Oddmund Hoel.

— Dette er ikke noe vi kan styre fra Oslo. Vi må basere oss på at institusjonene har et fokus på dette og gjør de tiltakene som skal til for å treffe alle, og det har vi tillit til at de greier.