LIVSMESTRING

Viet halve forelesningen i lineær algebra til å snakke om vold i nære relasjoner

— Grunnleggende menneskelig å ville hjelpe folk, sier førstelektoren.  Innimellom fundamentalteoremer og differensialligninger setter han av tid i forelesningene til å snakke om livsmestring med studentene sine.

Førstelektor Torkil Stai ved NTNU stående på kontoret sitt.
Torkil Stai, førstelektor ved NTNU, omtaler livsmestringskursene som en lavthengende frukt.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert

— Dette er jo sånt en ikke vet at en trenger før en plutselig trenger det. Alle kan jo havne i en situasjon hvor en selv eller noen en kjenner er utsatt for vold i nære relasjoner, sier Håkon Wiland.

Han og Helene Marie Huitfeldt Andreassen tar begge emnet «Lineær algebra med anvendelser» ved NTNU, et emne hvor noen av forelesningene har vært litt annerledes dette semesteret.

For mellom forelesningstemaer som «Fundamentalteoremet for lineærtranformasjoner» og «Homogene lineære differensialligninger med konstante koeffisienter» dukker 45 minutter om vold i nære relasjoner opp.

— Det er jo noe grunnleggende menneskelig å ville hjelpe folk. Så da jeg hørte om en annen faglærer som har slike små kurs innbakt i forelesningene ville jeg også gjøre det, sier Torkil Stai, førstelektor ved NTNU.

— Samtidig er det jo litt av et sprang. Men så er det også et tema som dessverre brått ble veldig aktuelt etter nyttår, legger Stai til og viser til alle partnerdrapene i januar.

Etterspør bedre tilbud

Khrono har tidligere fortalt historien om «Birgitte», NTNUeren som etter et langt samliv med psykisk vold tar til orde for at norske universiteter og høgskoler tar et tydelig ansvar både for sine ansatte og sine studenter.

Selv møtte hun det som nå er hennes tidligere ektemann i studietiden, og mener mye kunne vært avverget om tilbudet fra NTNU og studentsamskipnaden til studenter hadde vært bedre.

— De burde i fellesskap sørge for at studentene vet nok om både risikofaktorer og de ulike formene for vold. Plutselig sitter du der i en ny by, kanskje uten kjente rundt deg, har flyttet hjemmefra for første gang... Du er jo kjempesårbar! sa hun til Khrono.

Viktigheten av dette påpekes også i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner som behandles i Stortinget denne våren.

I proposisjonen står det blant annet at det «er åpenbare gevinster av effektiv forebygging, både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Dette til tross, har det ævrt satset mindre på forebygging enn på reparasjon av skadene i etterkant.»

Den inneholder over 100 tiltak som skal bidra til bedre forebygging og beskyttelse, samt at flere saker avdekkes og at utsatte blir ivaretatt på en mer omsorgsfull måte, skriver regjeringen.

I 2022 var det 1916 kvinner, og 189 menn, som oppsøkte de 20 norske krisesentrene som er medlemmer av Krisesentersekretariatet. Av disse var 65 prosent enten samboere eller gifte/registrerte partnere. For hele 92 prosent var psykisk vold, alene eller sammen med andre, årsaken til at de oppsøkte krisesenteret, ifølge tall fra Bufdir. I tillegg fins det 24 krisesenter som ikke er med i sekretariatet.

Tallene for 2023 kommer ikke før i juni, men flere sentre som NRK har snakket med melder om en kraftig økning.

Påminnelse

— Mye av det er jo sånt som gir veldig mening når det først blir sagt, samtidig som at det er ting en ikke tenker over. Slik at psykisk vold kan starte med små ting en bare finner seg i, og at det kan eskalere så gradvis at en ikke tenker over det, sier Wiland og legger til:

— Det er nok mange som kan være i usunne forhold, men som rasjonaliserer det og tenker at det ikke er usunt nok.

— Jeg synes det er veldig fint at vi har en forelesning om dette temaet, og at vi får en påminnelse om at dette kan ramme hvem som helst, sier Andreassen. 

At dette er noe som kan ramme hvem som helst var også et av hovedpoengene til Kristin Rymoen, miljøterapeut  i ved Trondheim kommunes krisesenter, da Khrono intervjuet henne i forbindelse med saken om «Birgitte». Det var også hun som holdt kurset om vold i nære relasjoner for studentene.

— Det vi ofte opplever er at de som kommer hit er helt A4. Det er ingen tydelige sårbarheter eller andre ting som tyder på at de skal havne i en slik situasjon, sa hun da.

Førstelektor Stai tror kursene han koordinerer er verdifulle for studentene, og at det kanskje også kunne nådd flere studenter som et koordinert tiltak. Men formen og fasongen på det må beholdes, mener både han og studentene. Det å gjøre det som en del av en forelesning gjør det mer naturlig og mindre stigmatiserende.

— Dette er jo en lavthengende frukt. Jeg har ingen kompetanse på noe av dette, så alt jeg gjør er å sette folk som trenger det i kontakt med folk som kan hjelpe. 

Studentene Helene Marie Huitfeldt Andreassen og Håkon Wiland sittende ved et bord.
Helene Marie Huitfeldt Andreassen og Håkon Wiland setter pris på at deler av forelesningene settes av til andre tema enn fag.

— Har du det bra, gjør du det bra

I tillegg til å bevisstgjøre studentene om vold i nære relasjoner har også strukturering av hverdagen vært tema for en slik halv forelesning, og håpet er å også få til en runde om økonomi, samt en om stressmestring inn mot eksamen.

Struktureringen av hverdagen var det Marit Rønning Lund, rådgiver i studentsamskipnaden som tok seg av å fortelle studentene om. 

— Jeg mener det burde vært mer press fra departementet på dette. En ser jo at psykisk helse er noe som vi må ha mer fokus på, sier hun.

— Har du det bra, gjør du det bra.

Eller som Stai formulerer det:

— Satt på spissen kan en jo se dette fra et rent nytteperspektiv. Alle tjener på at studentene er arbeidsføre.

— Dette er viktig, og vi vil inn i klasserommene for å snakke om sånt, sier Lund.

Fra departementets hold er konklusjonen tommel opp for slike initiativ, men de må komme fra institusjonene selv.

— Dette er veldig god forebygging, og sånt som det er veldig gledelig å høre at foregår. Men vi mener det er institusjonene og ledelsen der som har ansvaret for å finne de tiltakene de mener er best egnet for å ta vare på alle ved sin institusjon, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Oddmund Hoel.

— Dette er ikke noe vi kan styre fra Oslo. Vi må basere oss på at institusjonene har et fokus på dette og gjør de tiltakene som skal til for å treffe alle, og det har vi tillit til at de greier.

oddmund hoel vold i nære relasjoner torkil stai nyheter ntnu læringsmiljø
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS