Debatt ● Arne Vestbø
Sats på lærebokordningen!
Her er fire konkrete forslag som vil sikre et av de viktigste virkemidlene vi har for å bevare norsk som fagspråk, skriver Arne Vestbø i NFFO.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Kunnskapsdepartementet jobber for tiden med å utvikle en handlingsplan for norsk fagspråk. Et av de viktigste virkemidlene finnes allerede, men er for lite kjent og kan utvikles kraftig: HK-dirs lærebokordning. Formålet med dagens ordning er «å gi tilskudd til produksjon og utgivelse av norske og samiske lærebøker som det er faglig behov for på bachelor og/eller mastergradsnivå, men som det av ulike årsaker ikke er tilstrekkelig kommersielt grunnlag for å utgi», som det heter på HK-dirs hjemmeside. I 2023 er det satt av 9 millioner kroner til ordningen.
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) har i sitt høringssvar til departementet mange forslag til tiltak. Vi mener regjeringen vil gjøre klokt i å bygge videre på eksisterende infrastruktur når innsatsen for norsk fagspråk nå skal skjerpes. Særlig lærebokordningen bør styrkes betydelig, både økonomisk og som faglig premissleverandør, og i større grad fungere som et insentiv for å få vitenskapelig ansatte til å skrive og oversette faglitteratur på norsk.
Vi har fire konkrete forslag til hvordan ordningen bør videreutvikles:
1. Inkluder et forfatterhonorar i ordningen: Et honorar vil virke som et insentiv for å få flere akademikere til å skrive pensumlitteratur på norsk, og særlig kunne bidra til at yngre forskere rekrutteres til forfatterstanden. Etter modell fra Kulturrådets mange støtteordninger for litteratur på kulturfeltet, kunne en slik honorering være knyttet til forlagets søknad, og etableres som et tillegg til den royaltyutbetalingen som forlaget er forpliktet til selv å utbetale etter normalkontraktens vilkår.
2. Gi støtte til oversettelser: I enkelte fag kan det tenkes at det rett og slett ikke finnes forfattere eller er et stort nok marked til at bøker originalskrevet på norsk kan skapes. Men det kan likevel være mange grunner til at også disse fagene burde ha pensumlitteratur på norsk. Det bør derfor komme inn en egen tildeling til oversatt faglitteratur under denne støtteordningen. Dette må være basert på en kartlegging av i hvilke fag det finnes pensumbøker på andre språk som det ville være relevant å få oversatt. Det er også her viktig at HK-dir tar en aktiv forvaltningsrolle og stimulerer til slike utgivelser, ikke bare lener seg på hva akademia selv etterspør og hva forlagene mener de kan tilby.
3. Støtt pensumbøker på både bachelor- og masternivå: NFFO mener det ikke bør skilles mellom de ulike nivåene i utdannelsesløpet, slik at bøker rettet mot mastergradsstudenter skal kunne prioriteres like høyt som bøker beregnet på studenter på lavere grad. Pensumlistene på mastergradsnivå er i stor grad dominert av tekster på engelsk, og en lik prioritering av bøker på alle studienivåer kan bidra til at forlagene i større grad satser på bøker rettet også mot høyere grads studier.
4. Prioriter lærebøker som brukes på flere utdanningsinstitusjoner: Lærebokordningen bør stimulere til at de fleste fagområder har tilgang til et norskspråklig pensum. NFFO mener derfor at det bør vurderes å innføre et kriterium i retningslinjene som gjør det mulig å prioritere søknader der boken det søkes om støtte til er satt opp, eller planlagt satt opp, på pensum i tilsvarende fag på flere utdanningsinstitusjoner.
Vi er sikre på at våre foreslåtte grep vil styrke lærebokordningen som et viktig virkemiddel for utviklingen av norsk fagspråk, og for studenters tilgang til pensumlitteratur på norsk i flest mulig fag.
