Debatt morten dæhlen

UiO hegner om det norske fagspråket

Navnet Senter for data- og beregningsvitenskap, med det omdiskuterte akronymet dScience, er et eksempel på at UiO tar norsk på alvor og bruker senterets navn som et bidrag til videreutvikling av norsk som fagspråk, forklarer Morten Dæhlen i dette innlegget.

Morten Dæhlen er leder ved Senter for data- og beregningsvitenskap (dScience). Senteret har høstet kritikk for sitt ikke-norske navn fra flere hold.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Navnet på Senter for data- og beregningsvitenskap med kortnavnet dScience har den siste tiden stått sentral i debatten om bruk av norsk språk i akademia. Saken nådde Dagsnytt 18, både en og to ganger, blant annet med overskiften «Språkrådet raser mot UiOs nye dScience».

Kraftig kritikk fra både språkdirektør Åse Wetås og statsråd Ola Borten Moe har vår rektor Svein Stølen håndtert på en utmerket måte. Nå når den umiddelbare støyen har lagt seg er det på tide å forklare hvordan vi arbeider med språkbruk og det er naturlig å ta utgangspunkt i språkarbeidet knyttet til utviklingen av Senter for data- og beregningsvitenskap.

Det er ingen tvil om at det norske språk er under press, og som et språk som brukes daglig av relativt få mennesker i verden er presset særlig stort. Da jeg begynte å studere på slutten av 1970-tallet, kunne jeg ikke snakke engelsk, selv om engelskundervisningen i skolen på Gjøvik var aldeles utmerket og ga meg et godt grunnlag for det jeg skulle møte senere i livet. Mange hadde det trolig omtrent som meg på den tiden.

For dagens 19-åringer er situasjonen helt annerledes og man behøver ikke å lytte veldig lenge til dagens samtaler, særlig blant unge, før man oppdager nye engelske ord i norske setninger og hele «norske» setninger som domineres av engelsk. Dette er både en del av vanlig språkutvikling i en globalisert verden og tydelige tegn på presset som det norske språket er utsatt for. Men endringene er kraftfulle også andre steder i verden.

På 1990-tallet var det ikke uvanlig at vi måtte bruke tolk i prosjektmøter med kolleger fra ikke-engelskspråklige land i Europa. Jeg kan ikke erindre at det har skjedd de siste 15 årene. Alle snakker engelsk og i akademia i dag er det nå slik at alle snakke engelsk. Denne utviklingen betyr at vi, både med innsats og klokskap, må arbeide systematisk for å hegne om det norske språket. Det gjør Universitetet i Oslo.

Digitale løsninger er i stadig større omfang avhengig av data og intelligente algoritmer. Universitetet i Oslo har derfor etablert Senter for data- og beregningsvitenskap for å utvikle et internasjonalt kraftsenter for forskning og innovasjon innen områder som maskinlæring, kunstig intelligens og forskning som sorterer under begrepet digital tvilling-teknologi. Senteret favner et stort antall forskere og forskningsmiljøer på tvers av vitenskapene og har flere hundre assosierte doktorgradsstudenter.

Som en internasjonalt orientert virksomhet på et universitet som opererer blant de ypperste universiteter i Europa må Senter for data- og beregningsvitenskap fremstå godt på engelsk. Samtidig er vi en aktivitet i Norge som ikke bare skal bruke norsk, men også fremme god norsk språkbruk og videreutvikling av språket. Denne oppgaven er krevende og som på UiO ellers bruker vi i senteret mye tid på akkurat dette.

Jeg er enig med språkdirektøren om at vi burde ha brukt en bedre overskrift på den norske invitasjon til åpningen av senteret. Leser man imidlertid mer inngående er både selve invitasjonen til åpningen og de øvrige tekstene på senterets hjemmesider godt formulert, både på norsk og engelsk.

Hvordan fikk senteret sitt navn og kortnavn? Det første som skjedde var at senteret fikk et norsk navn, nemlig Senter for data- og beregningsvitenskap. I arbeidet med dette navnet var vi, i tillegg til at det skulle gi et rimelig godt bilde på hva senteret driver med, opptatt av å ha en engelsk oversettelse som samsvarte godt med det norske navnet.

Det ble naturlig Centre for Computational and Data Science. Det er forøvrig (språklig) gjennomtenkt at vi bytter rekkefølge på begrepene i den norske og den engelske versjonen.

Alle snakker engelsk, og i akademia i dag er det nå slik at alle må snakke engelsk. Denne utviklingen betyr at vi, både med innsats og klokskap, må arbeide systematisk for å hegne om det norske språket. Det gjør Universitetet i Oslo.

Morten Dæhlen, senterleder ved Senter for data og beregningsvitenskap (UiO)

Etter at senterets navn var på plass skulle vi finne et kortnavn som skulle fungere som et forkortende kvalitetsmerke. Vi hadde over 20 forslag på bordet, men landet altså på dScience. Dette navnet ble også utviklet til en logo med grafiske hentydninger i retning av det som senteret faktisk driver med.

Fagmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt, er svært fornøyd med både navn og kortnavn. Samtidig som vi er fornøyd med kortnavn og logo har jeg stor respekt for at språkdirektøren ikke liker at vi har «bakt inn» et engelsk ord i dette kortnavnet og logoen.

Det finnes imidlertid en særdeles viktig detalj i det norske navnet for senteret som jeg gjerne vil kommentere og som kanskje gjør språkdirektøren og statsråden litt mer fornøyd med Universitetet i Oslo og vårt arbeid med språk og språkbruk. Hva mener vi egentlig når vi bruker ordet datavitenskap?

Da Norge skulle navnsette de første elektroniske regnemaskinene som ble utviklet for 70-80 år siden valgte Norge å kalle disse maskinene for datamaskiner. På engelsk ble navnet koblet til det å regne eller beregne («computer»). Vi satte sammen ordene data og maskin og vi lever fortsatt godt med begrepet datamaskin som er det samme som «computer» på engelsk. Ordet datamaskin ble etablert og ganske raskt dukket ordet datavitenskap opp.

Datavitenskap ble etablert og forstått som læren om konstruksjon og bruk av datamaskiner med tilhørende systemer og data. Flere forsto at datavitenskap ikke var et godt uttrykk og ordet informatikk ble innført i stedet for datavitenskap. Det er fortsatt slik at informatikk og datavitenskap delvis blir brukt synonymt, men etter vårt skjønn er dette galt. Datavitenskap bør være det norske ordet for «data science», et begrep som over de siste 30 årene har vokst frem over hele verden.

Det finnes fortsatt litt ulike definisjoner av «data science», men en rimelig presis definisjon er at datavitenskap er læren om innsamling, forvaltning, analyse og bruk av data. Merk at dette er vesentlig forskjellig fra definisjonen av informatikk som kommer fra den opprinnelige bruken av datavitenskap i Norge.

Datavitenskap i den moderne tolkningen er en tverrfaglig tilnærming som benytter seg av kjernemetoder fra informatikk, matematikk og statistikk i tillegg til å inneholde viktige innslag fra bredden av vitenskapene.

Forståelsen av ordet datavitenskap er på vei mot det vi mener er en riktig bruk av ordet, men kanskje språkrådet også vil hjelpe oss? Datavitenskap, riktig forstått, er en vitenskap som vil stå særlig sentralt i utviklingen av nærings- og samfunnsliv i årene som kommer.

Det vi gjør, både i navnet på senteret og alt skriftlig materiale, er å gjeninnføre bruken av begrepet datavitenskap, men som en god og riktig oversettelse av de to ordene «data science».

Dette er et eksempel på at vi tar norsk på alvor og bruker senterets navn som et bidrag til videreutvikling av norsk som fagspråk, selv i en internasjonal sammenheng der det meste må publiseres på engelsk og arbeidsspråket til forskerne i senteret i stor utstrekning er og må være engelsk.

Endringslogg: Ingressen, som er skrevet at Khrono, er presisert søndag 28.11.2021 kl.18.03 med at det er det norske navnet Senter for data- og beregningsvitenskap, som er eksempel på videreutvikling av det norske fagspråket.

Les også:

Følge flere debatt i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS