Språk

Foreslår utredning om språk og kunnskaps­litteraturen

Retorikkprofessor Kjell Lars Berge liker signalene fra Ola Borten Moe om satsing på norsk fagspråk og ber han sette i gang en NOU om temaet.

Professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO), Kjell Lars Berge, ber forsknings- og høyere utdanningsministeren om en NOU om norsk kunnskapslitteratur.

Professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO), Kjell Lars Berge, ber forsknings- og høyere utdanningsministeren om en NOU om norsk kunnskapslitteratur.

Publisert

— Jeg har fulgt med på Borten Moe siden han tok over som statsråd, og han sier kloke ting. I likhet med meg er han bekymret for det norske fagspråket. Men vi mangler et solid kunnskapsgrunnlag når vi snakker om disse tingene, sier professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO), Kjell Lars Berge.

Gjennom våren og sommeren blusset den gamle debatten om norsk fagspråk opp igjen. Norsk språk er truet, meldte et samlet språknorge med Noregs Mållag og Riksmålsforbundet i spissen.

Den tydelige trenden i norsk akademia er mer og mer engelsk, og ferske tall viser at nesten halvparten av innleverte mastergrader er skrevet på engelsk hittil i år.

Men retorikkprofessoren ser et håp i den ferske forsknings- og høyere utdanningsministeren Ola Borten Moe (Sp). Han har nå en klar oppfordring til statsråden: Vi trenger en grundig utredning om faglitteraturen - en NOU (norsk offentlig utredning).

Forslaget fremmet han under et møte for akademikerne i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) sist uke.

— Vi skal ikke snakke med kulturministeren om dette. Snakk med Ola Borten Moe, oppfordret han i innledningen sin fra talerstolen, og temaet var hvordan kunnskapslitteraturen og fagbøker kunne få bedre kår og ordninger.

Sviktende grunnlag

Etter at Ola Borten Moe overtok sjefsstolen fra Henrik Asheim (H), tok det ikke lang tid før Sp-politikeren trakk fram det norske språket som en viktig sak for ham.

— Vi må styrke det norske språkets posisjon. Jeg mener det er uhyre viktig, og det henger sammen med debatten som har gått om mer og mer bruk av engelsk i akademia, for eksempel, sa Borten Moe i et intervju med Khrono.

I mars vedtok Stortinget en ny språklov, som trer i kraft fra neste år. Den skal styrke det fra før lovfesta kravet til institusjonene om å forvalte og utvikle det norske fagspråket.

Men professor Berge mener store deler av diskusjonen rundt norsk fagspråk og kunnskapslitteratur skjer på sviktende grunnlag. Det har blitt for lite forsket på, mener Berge.

— En kunnskapsforankret NOU vil styrke og sikre kvaliteten på den norske skriftkulturen. Jeg mener det er viktig for å unngå å rive vekk grunnlaget for at akademia kan utvikle seg videre på norsk. Hvis norsk mister dette domenet, er språket vårt svekket, sier Berge.

Havner i en skvis

En del av utfordringen slik Berge ser det, er at forfattere i den norske faglitteraturen, eller kunnskapslitteraturen som han omtaler det, havner i en skvis.

— Akademikere skriver i mange ulike formater og sjangere, som ikke nødvendig gis støtte av forlagene. Bøker skrevet på norsk til norske fagfolk faller mellom alle stoler. Dette er bøker som er under sterkt press i Norge. Denne kunnskapslitteraturen selges det ikke mye av, men er viktig for norsk skriftkultur og fagspråk.

Berge ønsker et tettere samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

— Vi trenger en form for økonomisk støtte til publisering av kunnskapslitteratur. Et større og mer fleksibelt budsjett som gjør at vi kan skrive på både norsk og engelsk, sier Berge.

Problemet forplanter seg videre til den kommende generasjonen, mener Berge.

— Når unge studenter skriver engelsk fra dag 1 har vi et problem. Dette er unge mennesker som skal ut i arbeidslivet og jobbe i en norsk kontekst. At vi da ikke legger til rette for at disse skal uttrykke seg på norsk er ganske rystende, sier Berge.

Kan ikke bli et underbruk av USA

Juristen og statsviteren Cecilie Hellestveit utløste en større debatt, etter at hun i intervju med Khrono, tok opp utenlandske forskeres rolle i norske fagmiljø.

Ifølge Hellestveit er andelen utenlandske forskere i enkelte fag nå så stor at fagenes egenart, rolle og legitimitet i det norske samfunnet står på spill.

Berge tror det store flertallet i akademia er enig med Hellestveit i hennes betraktninger og at det er kun en liten minoritet som har gått til angrep på synspunktene hennes.

— Debattene foregår uten et kvalifisert grunnlag. Det er ingenting galt med kolleger fra utlandet, men vi kan ikke legge oss ned og blir et underbruk av USA. Vi har visse forpliktelser for å bevare det norske språk, sier Berge.

For hva gjør vi når vi ønsker en rik, norsk skriftkultur, samtidig som vi ønsker å være så internasjonale som mulig? spør Berge retorisk.

— Vi trenger en offentlig utredning som kan gi oss et kunnskapsgrunnlag.

— Interessant forslag

Borten Moes høyre hånd i Kunnskapsdepartementet, statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp), er ikke avvisende til Berges forslag. Han skriver i en e-post at regjeringen er svært opptatt av norsk fagspråk.

— Forslaget fra Kjell Lars Berge om en NOU om kunnskapslitteratur er interessant. Vi trenger god forskning på dette området, og her er språk- og retorikkmiljøene våre svært viktige. Om en NOU er riktig virkemiddel på vi tenke litt på. Vi har allerede en god del kunnskap, og dersom det er nødvendig med tiltak, bør ikke disse bli utsatt for lenge, heller, sier Hoel.

Powered by Labrador CMS