UiB og økonomien — trygghet og langsiktighet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitetet i Bergen har de siste årene markert seg som en universitets­politisk stemme for den frie og sterke forskningen, og for verdien av forskningsbasert utdanning. 

Forsvarlige økonomiske rammer er en grunnleggende forutsetning for forskningsfriheten. Strammere tider merkes i hverdagen til mange av våre kolleger, gjennom økt arbeidsbelastning og ressursknapphet. En forskningsfrihetens Maslows behovspyramide ville ha hatt langsiktighet og økonomi som fundament. Sterke fagmiljø må ha et langsiktig og forutsigbart perspektiv: det gir eierskap, tilhørighet og mulighet til å utvikle og styrke fagene både i undervisning og forskning. 

I det langsiktige ligger forutsetningene for kvalitet og akademisk frihet. Derfor vil oppsigelser ikke være et virkemiddel ved UiB med Team Hagen i ledelsen av universitetet.

rektorval

Vil ha fire nye år som rektor. — Eg kan Universitetet i Bergen

Sammen med administrasjonen har vi arbeidet for en mer helhetlig og systematisk oppfølging av budsjettarbeidet, basert på tettere dialog med fakultetene. I prioriteringene har vi i størst mulig grad lagt til rette for å styrke fakultetenes handlingsrom. 

I år fikk vi som første universitet utviklet en ny intern inntektsfordelingsmodell etter at regjeringen hadde endret sektorens finansieringsmodell. I UiBs modell valgte vi å insentivere forskningen til tross for at det ikke lenger inngår i den nasjonale finansieringsmodellen. I tillegg er de resterende midlene fra tidligere nasjonal insentivordning overført fakultetene som dermed er gitt handlingsrom for å prioritere egne insentivordninger dersom og slik de ønsker det. 

Vi mener at faglige prioriteringer bør tas nært fagmiljøene.

Debatt ● Team Hagen

Langsiktig, sterkt og samhandlende

At de nasjonale insentivene nå nesten utelukkende er knyttet til resultater innen studiefeltet påvirker alle fagmiljø. I UiBs nye modell er det innarbeidet en mekanisme som skal ivareta faglig bredde. Det er også innført et insentiv for å stimulere til tverrfakultære studieprogram. Det er nå dialog med alle fakultetene om hvordan økonomien kan håndteres best mulig med tanke på studieportefølje, studentrekruttering, frafall og gjennomføring. 

Det er godt å vite at her ligger det store muligheter til å øke inntekter. Studieinntektene finansierer både forskning og utdanning. At den forskningsbaserte utdanningen ivaretas i hele den faglige bredden er et konkurransefortrinn for UiB. UiB har også valgt å opprettholde antall ph.d.-stillinger selv om disse ikke lenger er øremerket fra departementets side.

Debatt ● Margareth Hagen

Rekken av tiltak, ambisjoner, kutt og pålegg peker i én retning: redusert antall stipendiater

Vekst i forskningsmidler fra eksterne kilder kan ikke løse økonomiske nedgangstider alene, men er et viktig virkemiddel for alle fagmiljø i arbeid med kvalitet, kapasitet og infrastruktur i forskningen. 

En systematisk innsats i hele bredden vår for å øke søknader har gitt resultater, og til en gledelig økning i EU-søknader, og særlig ERC. Den har gitt rekordtildeling til infrastruktur og gjør at søknadsaktiviteten til Forskningsrådet igjen er økende. I 2024 er det nedsatt en arbeidsgruppe for å øke engasjementet i eksternfinansiering. 

Areal er også en stor kostnadsdriver for UIB. Det er derfor iverksatt et arbeid med å utvikle en ny husleiemodell som vil gi insentiver til arealeffektivisering, slik at vi kan opprettholde vår vitenskapelige kapasitet. Masterplan for areal skal revideres i inneværende år og vil ha tydelige ambisjoner for arealeffektivisering. 

I arbeidet med å styrke økonomien på UiB vil Team Hagen derfor arbeide systematisk langs tre spor. Vi vil øke studieinntektene, mobilisere mot viktige eksterne kilder og økonomisere med areal. Alt dette skal bidra langsiktighet, trygghet og vitenskapelig styrke. 

Debatt ● Margareth Hagen

Statsbudsjettet viser en manglende vilje til nasjonal satsing på langsiktig, forskningsbasert kunnskap

I sum er det god kontroll på økonomien ved UiB, men det betyr ikke at situasjonen ikke er veldig krevende ved enkelte fakulteter. UiB har derfor vært en av de tydeligste universitetspolitiske stemmene for å styrke de økonomiske rammene for de internasjonale forskningsuniversitetene. 

Det er derfor gledelig at den nye statsråden vår har lyttet, og på en rekke felt allerede kommer oss i møte, med økt satsing på banebrytende forskning i Forskningsrådet, fremsnakking av det internasjonale og tydelige forventninger til at næringslivet skal bidra med mer ressurser til forskning. 

Team Hagen vil fortsette å være en tydelig stemme for viktigheten av stabile og langsiktige rammer for den grunnleggende forskningen og forskningsbaserte utdanningen.

Debatt ● Margareth Hagen

Norge trenger et tverrpolitisk løft for forskning og utdanning

Endringslogg 3. mars kl. 16:45: I første versjon av teksten var ordet «insentivere» ved en inkurie blitt endret til «intensivere» i denne setningen: «I UiBs modell valgte vi å insentivere forskningen til tross for at det ikke lenger inngår i den nasjonale finansieringsmodellen.» Red.