Debatt ● kristin vinje

Tre grep for å styrke utdannings­kvaliteten

Tilbakemeldingene i årets underviserundersøkelse tyder på at det gjøres mye godt arbeid med utdanningene, men vi ser også at det kan tas noen grep for å styrke kvaliteten ytterligere.

For å forbedre studiekvaliteten innen høyere utdanning fremmer Nokut ved Kristin Vinje følgende: Studentene bør integreres mer i forskning ved institusjonene, alle doktorgradsstipendiater bør gis mulighet til å få undervisningserfaring og kontakten mellom fagmiljøene og arbeidslivet bør styrkes.
Kristin Vinje
Administrerende direktør Kristin Vinje
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Undervisere fra små og store høyskoler og universiteter over hele landet har svart på Nokuts underviserundersøkelse. Målet med undersøkelsen er å få mer kunnskap om hvordan underviserne jobber med gjennomføring og utvikling av utdanningene for å styrke kvaliteten.

Det er mange positive tilbakemeldinger i undersøkelsen, i sum tyder det på at kvaliteten på undervisningen prioriteres høyt. Det er naturligvis Nokut glade for, fordi kvaliteten på undervisningen er viktig for at det som formidles gir studentene solid kunnskap og gode ferdigheter som de trenger for å løse nye utfordringer og for å håndtere omstillinger i samfunns- og arbeidsliv.

Samtidig ser vi at det er enkelte områder som kan styrkes ytterligere, og her skal jeg foreslå tre konkrete tiltak; Studentene bør integreres mer i forskning ved institusjonene, alle doktorgradsstipendiater bør gis mulighet til å få undervisningserfaring og kontakten mellom fagmiljøene og arbeidslivet bør styrkes.

Noe av dette kan institusjonene og fagmiljøene selv jobbe med, og jeg håper at informasjonen fra undersøkelsen kan være nyttig i arbeidet med å utvikle kvaliteten videre. I tillegg kan og bør disse tiltakene tas med i den neste langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som legges frem høsten 2022.

Selv om FoU-basert undervisning er en sentral og viktig del av undervisningen, kommer det frem i undersøkelsen at studentene i liten grad involveres direkte i forskningsliknende læringsprosesser og i svært liten grad i forskningsproduksjon.

Ved å involvere studentene mer i forskningen vil det bidra til at de får dypere innsikt i og erfaring med vitenskapelig metode, og et godt grunnlag for å innhente, vurdere og bruke forskningsbasert kunnskap i framtidig yrkesliv. Studentinvolvering i forskning vil også kunne stimulere studenter til å satse på en forskningskarriere.

Dette kan muliggjøres ved at forventninger til studentinitiativer og studentinvolvering skrives inn i og vurderes i utlysning av forskningsmidler. Studentinvolvering i forskning tas opp i kvalitetsmeldingen og bør også synliggjøres som en sentral ambisjon i langtidsplanen.

I undersøkelsen kommer det også frem at en større andel av undervisere enn tidligere har en form for formell pedagogisk kvalifikasjon. Det er en god utvikling.

Det er flest doktorgradsstipendiater og postdoktorer som ikke har en formell pedagogisk kvalifikasjon. Av disse er det mange som svarer at de har et behov for å utvikle den utdanningsfaglige kompetansen.

Det er positivt at en stor andel doktorgradsstipendiater og postdoktorer ønsker å videreutvikle sin utdanningsfaglige kompetanse, dette er noe Nokut også mener vil være et viktig og riktig grep.

I høringssvaret til langtidsplanen spilte vi inn at alle stipendiater bør gis mulighet til å opparbeide seg undervisningserfaring, i tillegg bør de få tilpasset opplæring i utdanningsvitenskapelige kompetanse. Dette kan være en planmessig del av ph.d.-løpet. På denne måten vil det legges bedre til rette for at morgendagens akademikere kan bidra til utvikling av både forskning og utdanning i fagmiljøene.

For at dette skal bli prioritert av institusjonene må det finansieres utover den nåværende ordningen, som kun omfatter et 3-årig ph.d.-løp.

Nyeste artikler

Mest lest

Det er høyt prioritert av underviserne å gjøre utdanningene arbeidslivsrelevante. I undersøkelsen går det frem at de fleste legger vekt på at studentene utvikler både fagspesifikke ferdigheter og generell kompetanse som er relevant for arbeidslivet. Videre legger de vekt på å bevisstgjøre studentene om hva de lærer som er relevant for arbeidslivet.

Samtidig kommer det frem at kontakt og samarbeid med arbeidslivet prioriteres i mindre grad. Både studentene, fagmiljøene og arbeidslivet vil være tjent med at denne kontakten styrkes.

God dialog mellom fagmiljøer ved utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer i arbeidslivet er et viktig virkemiddel for å styrke arbeidslivsrelevans i utdanninger. Faglig samarbeid på tvers av sektorene kan bidra til å øke studentenes læringsutbytte, men det kan også legge til rette for kunnskapsutveksling og kompetanseheving fagmiljøene imellom.

For å utnytte potensialet i samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidslivet er det viktig at samarbeidet ikke bare skjer på institusjonsnivå. Fagmiljøene kan dra stor nytte av å ha egne kontaktflater mot relevante parter i arbeidslivet.

Et tiltak her kan være finansieringsordninger for studentprosjekter i samarbeid med eksterne aktører. Slike prosjekter styrker koblinger mellom forskning, utdanning og arbeidslivet, og øker studentenes læringsutbytte. Det er noe alle vil være tjent med.

Nokut ønsker velkommen en debatt om hvordan fagmiljøer, institusjoner, myndigheter, arbeidsliv og andre sentrale aktører kan bruke all den informasjonen som er samlet inn og presentert i underviserundersøkelsen i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i norsk høyere utdanning.

Les også:

Følg flere debatt i akademia på Khronos meningsside

forskning og utvikling studiekvalitet student utdanning phd pedagogikk nokut meninger kristin vinje underviserundersøkelsen debatt undervisningskvalitet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS