Debatt ● Hilde Skjerve

Tid for nytenkning rundt vurderings­former

Skal vi sette studentene og deres læring i fokus, må vi ha variasjon i vurderingsformer. Det holder ikke med variasjon i læringsaktiviteter.

I arbeidslivet sitter ikke de fleste av oss alene uten teknologiske verktøy og med kun et par timer til rådighet for å levere fra oss produkter og tjenester, skriver forfatteren. — Hvorfor er da vurderingsformen individuell skriftlig eksamen under tilsyn uten hjelpemidler eller en skriftlig hjemmeeksamen så ofte benyttet?
Hilde Skjerve
Førstelektor og prodekan School of Health Sciences Hilde Skjerve
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Studentene stiller ofte spørsmålet: «Kommer dette på eksamen?» Eksamensformatet har betydelig innvirkning på hvordan studentene planlegger og gjennomfører sine studier. Selv om undervisere tilrettelegger for ulike læringsaktiviteter med mål om å utvikle kompetanser som fremtidens arbeidstagere og samfunnsborgere trenger, vil mange studenter nedprioritere disse læringsaktivitetene dersom emnet avsluttes med en skriftlig skoleeksamen. 

Kan overdreven bruk av én spesifikk vurderingsform egentlig gi den helhetlige kompetansen vi ønsker at kandidatene våre skal sitte igjen med etter endt utdanning? Risikerer vi ikke heller å gi studentene et feilaktig bilde av hva utdanning egentlig handler om?

Skal vi sette studentene og deres læring i fokus, må vi ha variasjon i vurderingsformer, det holder ikke med variasjon i læringsaktiviteter. Dette understrekes av Mld.st 16 (2016—2017) der det er lagt føringer for at studenter skal møte varierte vurderingsformer. I 2021 rapporterte underviserne gjennom underviserundersøkelsen at deres største kompetansebehov var kunnskap om alternative vurderingsformer. Vi i arbeidsgruppen «Læring i vurdering» ved Kristiania, har utforsket forskjellige vurderingsmetoder og hvordan disse påvirker studentenes læringsutbytte.

Vurdering i høyere utdanning er et komplekst og viktig tema, og noe av det studentene er mest opptatt av gjennom sin studietid. Eksamenskarakterene kan være med på å gi dem drømmejobben eller være avgjørende for om de kommer inn på videre studier.

En rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at studentene har mistet 20 prosent kjøpekraft på 20 år. Flere studenter må derfor prioritere å jobbe ved siden av studiene. Tall fra Studiebarometeret 2024 viser at studentene bruker mindre tid på studiene, samtidig som de jobber mere. Studentene etterspør oftere enn før digitalt opptak av undervisningen, og en mulig årsak til dette kan være at de må på jobb. 

Dette resulterer i at foreleserne opplever en økning av studenter som velger læringsstrategi — og vurderer dermed om deltagelse på undervisning er nødvendig — basert på vurderingsformen i emnet. Dette resulterer i lavt oppmøte i undervisningen og at studentene mister både studie- og læringsmiljø. Derfor har «Læring i vurdering» utviklet flere ulike vurderingsformer som skal gi studentene gode læringsopplevelser og sikre at det blir læring gjennom vurderingsformer som gir den kompetansen arbeidsmarkedet etterspør.

I en tid der kunnskap og kompetanse er i stadig utvikling, står høyere utdanning overfor en rekke utfordringer og muligheter. Sentralt i denne sammenheng er hvordan vi vurderer studenters læringsutbytte. 

ChatGPTs inntog i høyere utdanning i 2022 skapte debatt om vurderingsformer. Debattinnlegg og artikler om juks på eksamen og uheldig bruk av kunstig intelligens var i en periode daglig lesestoff. Flere mente at vi måtte tilbake til skriftlig skoleeksamen som var den eneste vurderingsformen som kunne teste kunnskap, med minimal fare for at studentene jukset.

Høyere utdanning beskriver studieprogrammets læringsutbytte gjennom kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Vi har erfart at helse- og sosialfagene i altfor mange år har hatt vurderingsformer som i stor grad tester kunnskapsmål på bekostning av andre målsettinger. Et eksempel er skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler. 

Med en variasjon av vurderingsformer blir alle studenter utfordret, og vi designer en læringsarena der studenter lærer arbeidsformer som arbeidsgiverne etterlyser.

Hilde Skjerve

Fordelen med denne eksamensformen er at man får testet studenters evne til å reprodusere kunnskap og tenke raskt under press, men formen har også betydelige begrensninger. Den vil fort fremme en overfladisk læring der studenter pugger informasjon for å bestå eksamen, men glemmer den kort tid etterpå. Fagmiljøet ved Institutt for Helse og trening, School of Health Sciences, har erfart at studenter har scoret høyt på oppgaver der de skal krysse av for riktig svar på et utsagn (multiple-choice), men at de samme studentene har utfordringer med å benytte kunnskapen til å drøfte en problemstilling. Studenter som ikke presterer godt under tidspress, men som har sin styrke i kritisk og kreativ tenkning, får ikke vist sitt læringsutbytte ved en slik vurderingsform. 

Videre ser vi at flere fagmiljøer bruker skriftlig hjemmeeksamen som eneste alternativ til skoleeksamen. Her vil studentene som er gode skriftlig, fortsatt ha en fordel fremfor studenter som er mer verbale eller har andre kreative måter å uttrykke seg på. Poenget er at våre ferdige kandidater skal kunne mye mer enn å formulere seg skriftlig med eller uten tidspress. Da må den kompetansen også vurderes og verdsettes i utdanningen.

Eksempler på varierte vurderingsformer kan være praktiske prosjekter, innspilling av podkast og muntlige presentasjoner. Skriftlige ukentlige tester kan også være et hensiktsmessig alternativ i kombinasjon med muntlig eksamen. Prosjektbasert læring gir studentene mulighet til å arbeide med reelle problemstillinger over lengre tid, noe som kan fremme dybdelæring. Mappevurdering, der studenter samler arbeider og refleksjoner over tid, kan gi et mer nyansert bilde av studentenes utvikling og ferdigheter. Muntlige eksamener kan teste studentenes evne til å kommunisere, argumentere og kritisk resonnere. 

Med en variasjon av vurderingsformer blir alle studenter utfordret, og vi designer en læringsarena der studenter lærer arbeidsformer som arbeidsgiverne etterlyser. Vår erfaring med å gå fra skriftlig eksamen til tredelt muntlig eksamen (presentasjon, case og faglige spørsmål fra sensor) på emnet «Grunnleggende ernæring», er at flere møter til eksamen og karaktergjennomsnittet har går opp. Det samme resultatet så vi innenfor biomedisin da vi endret fra muntlig eksamen til semesteroppgave bestående av flere skriftlige oppgaver med muntlig høring.

I arbeidslivet sitter ikke de fleste av oss alene uten teknologiske verktøy og med kun et par timer til rådighet for å levere fra oss produkter og tjenester. Hvorfor er da vurderingsformen individuell skriftlig eksamen under tilsyn uten hjelpemidler eller en skriftlig hjemmeeksamen så ofte benyttet? 

Vi i arbeidsgruppen «Læring i vurdering (LIV)», har erfart at det er et mye større rom for autentiske vurderingsformer enn vi trodde da vi gikk i gang med utforskingen av alternative vurderingsformer. Det krever en faglig analyse av hvilken kompetanse kandidatene våre faktisk skal ha når de er ferdig, og et samarbeid på tvers i organisasjonen om hvordan ulike kompetanser kan måles.

vurdering debatt hilde skjerve hjemmeeksamen høyskolen kristiania meninger skoleeksamen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 15 søkere ønsker å bli viserektorer på NTNU

    Solveig Mikkelsen

    NTNU ansetter svært mange ledere fram mot ny åremålsperiode 1. august.

    Nå skal stedlige ledere i Gjøvik og Ålesund ansettes for nye fire år.

    I NTNU Ålesund har nåværende viserektor Anne-Lise Sagen Major allerede meldt fra i Khrono om at hun ønsker å fortsette i jobben. Viserektor Gro Kvanli Dæhlin ønsker ikke en ny periode.

    Søkere Ålesund

    Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende , 44 år

    Hans W. Flisnes, daglig leder, 63 år

    Tore Relling, avdelingsleder, 46 år

    Anne-Lise Sagen Major, viserektor, 51 år

    Atul Sagade, førsteamanuensis, 44 år

    Ingvild Bergom Lunde, ph.d.-rådgiver, 37 år

    Søkere Gjøvik

    Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende, 44 år

    Konstantin Khomkin, HHTECH AS, 44 år

    Kim Jarle Wroldsen, rådgiver, 34 år

    Marius Pedersen, professor, 41 år

    Eirik Bådsvik Hamre Korsen, førsteamanuensis, 48 år

    Øyvind Edvardsen, fakultetsdirektør, 62 år

    Zafer Özgen, instituttleder, 61 år

    Stephen Dobson, dekan, 62 år

    Kevin-Peter Gradwohl, leder, 30 år

    Nylig avgått t leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge Ingvild Bergom Lunde vil bli viserektor.

  • Ingrid Schjølberg går fra NTNU til Tensio

    Elise Lystad

    Ingrid Schjølberg blir konserndirektør for teknologi og utvikling i strømselskapet Tensio.

    I dag jobber Schjølberg ved NTNU som dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk.

    — Norge er i omstilling, og elektrifisering og digitalisering blir helt sentralt for å lykkes. Dette er en tematikk jeg brenner for, og Tensio som et av landets største nettselskaper er svært sentral i den regionale og nasjonale omstillingen, sier Schjølberg i en pressemelding.

    Schjølberg søkte ny periode som dekan, men går nå over til næringslivet.

    — Jeg tar med meg erfaring og kunnskap innen ledelse, energisystemer og teknologi, og gleder meg veldig til å være med å forme fremtidens strømforsyning i Midt-Norge, sier Schølberg.

    Det har vært flere varslingssaker ved Schølbergs fakultet, blant annet om arbeidsmiljø i fakultetsadministrasjonen. En intern rapport har beskrevet arbeidsmiljøet som nært opp til grensen for hva som er forsvarlig.

  • OsloMet ble ikke årets bibliotek

    Elise Lystad

    Tjeldsun folkebibliotek vant prisen Årets bibliotek for 2024 fra Norsk bibliotekforening.

    Folkebiblioteket får prisen for å ha jobbet kreativt med litteraturformidling og inkludering, som har gjort en forskjell både nasjonalt og lokalt. De har også jobbet med å bevare samisk språk, litteratur og kultur, skriver Norsk bibliotekforening i en pressemelding.

    OsloMet var også nominert til prisen. De har de siste tre årene gått fra krise til besøksrekord, og biblioteket ble pusset opp mellom 2023 og 2024.

    — Vi er til for studentene. For oss er det kunnskapsformidling som kommer først. Siden vi pusset opp har vi doblet antall besøkende studenter her, sa Hege Undem Store, bibliotekdirektør ved OsloMet, til Khrono i fjor.

    Prisen ble delt ut i Oslo av sametingspresident Silje Karine Muotka. Biblioteket fikk et grafisk trykk, og overtok Bragestatuetten som folkebibliotek i Norge fikk kollektivt i 2013, som vinner av Brageprisens hederspris.

  • Nina Waaler har sluttet i Nokut

    Hege Larsen

    Nina Waaler (64) gikk av som tilsynsdirektør i Nokut fra 1. januar 2025 for å bli pensjonist, skriver hun selv på Facebook.

    Nokut-direktør Kristin Vinje opplyser til Khrono at stillingen ikke vil bli lyst ut med det første.

    - Vi skal evaluere den interne organiseringen hos oss i løpet av våren og vil inntil da avvente en eventuell utlysning av stillingen, skriver Vinje i en epost.

    Waaler kom til Nokut i september 2022 fra OsloMet, der hun de siste årene var prorektor for utdanning og en periode fungerende rektor. I alt var hun i 15 år ansatt ved OsloMet.

    Hun har en doktorgrad i idrettsvitenskap, og har jobbet som forsker, underviser og leder ved Norges idrettshøgskole og ved Høgskolen i Oslo, senere Høgskolen i Oslo og Akershus og OsloMet, blant annet som dekan ved Fakultet for helsevitenskap. I 2015 ble hun prorektor for utdanning.

    Nina Waaler ser fram til livet som pensjonist etter nesten 40 år i kunnskapssektoren, skriver hun på Facebook.

  • Nord universitet får 3 millioner til internasjonal arktisk utdanning

    Elise Lystad

    Handelshøgskolen ved Nord universitet styrker samarbeid med Kina og India og hanker samtidig inn 3 millioner.

    — Prosjektet fremmer varig studentmobilitet mellom Norge, Kina og India, og gir studentene mulighet til å fordype seg i ulike kulturer og miljøer, sier førsteamanuensis Elena Dybtsyna ved Nordområdesenteret på Nord universitet i en pressemelding.

    Nord har allerede et samarbeid med East China Normal University, mens Indian Maritime University er nye i partnerskapet. Universitetene samarbeider i prosjektet Sustainable Leadership Across Boundaries, hvor studenter får lære om hvordan ulike kulturer håndterer bærekraftig utvikling i Arktis.

    De får 3 millioner gjennom programmet Utforsk, finansiert av Kunnskapsdepartementet og administrert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

    — Prosjektet vil skape et solid grunnlag for videre samarbeid innen utdanning og forskning på bærekraftig lederskap med arktiske perspektiver mellom de tre landene, sier Dybtsyna.

    Partnerskapet dreier seg rundt mastergrad i bærekraftig ledelse og arktiske perspektiver. Studentene skal ta del i virkelige prosjekter og få praktisk erfaring.

    — Dette prosjektet vil gjøre mastergraden vår mer internasjonal, sier førsteamanuensis Vivi Marie L. Storsletten.

    Elena Dybtsyna ved Nordområdesenteret, Handelshøgskolen på Nord universitet. Hun er ansvarlig for partnerskapsprogrammet.

  • Kan smile etter besøksrekord for biblioteket

    Joar Hystad

    Universitetsbiblioteket ved OsloMet er nominert til Årets bibliotek 2024, skriver Bok & bibliotek.

    De andre nominerte er Buran bibliotek i Trondheim, Sunndal bibliotek på Nordmøre og Tjeldsund bibliotek i Troms.

    Ved universitetsbiblioteket ved OsloMet har de gått fra krise til besøksrekord på tre år, forteller bibliotekdirektør Hege Unde Store til Bok & bibliotek.

    I et lengre intervju legger Store ut om hvordan biblioteket har jobbet for å snu trenden de siste tre årene.

    — Støtten og oppmuntringen fra rektoratet ved OsloMet har betydd mye. Vi har en ledelse som legger til rette for at vi kan lykkes, blant annet ved å inkludere og involvere biblioteket i all virksomhet hvor vi kan ha noe å bidra med, sier bibliotekdirektøren blant annet.

    Vinneren av Årets bibliotek 2024 kåres 9. januar.

    Bibliotekdirektør Hege Unde Store kan smile sammen med OsloMet-rektor Christen Krogh, etter å ha gjennomført en solid snuoperasjon for universitetsbiblioteket.

  • Verdens nordligste KI-konferanse

    Joar Hystad

    Tirsdag starter det som betegnes som verdens nordligste konferanse innen kunstig intelligens (KI), i en pressemelding fra UiT Norges arktiske universitet.

    Det er den årlige forskningskonferansen Northern Lights Deep Learning Conference (NLDL) som går av stabelen i Tromsø fram til og med torsdag.

    Konferansen er en arena hvor internasjonale forskere utveksler erfaringer og kompetanse rundt forskning på KI. Slik oppmuntres deltakerne til å stifte nye fremtidige forskningssamarbeid innen feltet, står det i pressmeldingen fra UiT.

    250 forskere er påmeldt konferansen.

  • Rekordmange studerer kreftsykepleie

    Elise Lystad

    Før jul feiret Vid at over 60 sykepleiere tar master i kreftsykepleie. Neste høst starter et enda større kull.

    – VID har nå den klart største kreftsykepleieutdanningen i Norge, sier Ingrid Johansen Skogestad, programansvarlig for kreftsykepleie ved VID Oslo i en pressemelding. Sykepleien har også omtalt saken.

    Fagmiljøene har varslet om en nedprioritering av denne utdanningen. Ved OsloMet er det nullopptak, ved NTNU legges kreftsykepleieutdanningen i Trondheim ned. NTNU beholder et tilbud i Ålesund, og Universitetet i Agder starter opp et nytt tilbud høsten 2025.

    – I en tid hvor flere universiteter og høyskoler legger ned sine kreftsykepleieutdanninger, er det stort at vi utdanner et så betydelig antall, sier programansvarlig for kreftsykepleie ved VID Bergen, Inger Helen Hjelmeland i pressemeldingen.

Powered by Labrador CMS