Debatt ● Kaja Ingdal Hovdenak
To skritt tilbake for vurderingsformer
Nei, kunstig intelligens er ikke problemfritt. Men når et nytt teknologisk mulighetsrom stirrer oss i øynene, kan vi ikke ta et skritt tilbake til gammeldagse metoder og gjøre alt vi kan for å unngå det.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Som for resten av samfunnet kom kunstig intelligens også brått på universitets- og høyskolesektoren. Med denne nye teknologien oppstår både muligheter og utfordringer. Vi er enig med både Peter Fjågesund og Oddvei Storstad i at KI i møte med vurdering er en av disse utfordringene. Vi er derimot ikke enige om at løsningen er å gå tilbake til skoleeksamen som eneste vurderingsform.
Akademia har alltid vært en forkjemper for fremskritt og bidratt til å drive samfunnet fremover. Når et nytt teknologisk mulighetsrom stirrer oss i øynene, kan vi ikke ta et skritt tilbake til gammeldagse metoder og gjøre alt vi kan for å unngå det.
En av akademias mange viktige oppgaver er å gjøre studentene forberedt til arbeidslivet og til den virkelige verden vi skal møte når vi endelig en dag skal uteksamineres. Vi er alle enige om at skoleeksamen er så langt fra den virkelige verden som man kan komme. Dagens arbeidsliv krever at studenter besitter både kompetanser og erfaringer med digitale verktøy, kritisk kildebruk og kunstig intelligens. En puggeeksamen uten noen hjelpemidler bidrar lite til dette.
Dagens arbeidsliv krever at studenter besitter både kompetanser og erfaringer med digitale verktøy, kritisk kildebruk og kunstig intelligens.
Kaja Ingdal Hovdenak
Til tross for dette anerkjenner vi at kunstig intelligens ikke er problemfritt. Spesielt ikke når det kommer til vurdering. Integriteten til norsk høyere utdanning skal og må stå sterkt. Det skal ikke være noe spørsmål om studentene kan det de sier de kan etter de har mottatt en grad fra en norsk utdanningsinstitusjon.
Vi har blant annet lest om sensorer som gir studenter lavere karakter fordi de mistenker fusk, men ikke har de rette verktøyene for å bevise det. Dette er en trussel mot studentenes rettssikkerhet. Enten har studenten beviselig fusket og kan straffes for det, eller så har studenten ikke fusket og oppgaven skal sensureres på vanlig vis. Å gi lavere karakter er ikke en mellomløsning. Å gå tilbake til skoleeksamen er heller ingen løsning. Institusjonene har et ansvar for å utvikle nye og bedre vurderingsformer og kontrollmekanismer for KI-fusk.
Videre må både studenter og undervisere ha opplæring i bruken av kunstig intelligens. Det er naivt å anta at bare fordi flertallet av studenter er unge, så er vi alle teknologiske genier med KI i fingerspissene — vi trenger også veiledning! Førsteårsstudenter må tidlig i sitt studieløp få opplæring i akademisk skriving, konsekvensene av fusk og bruken av KI.
Og det haster. Vi kan ikke ha den samme diskusjonen ved neste eksamensperiode. Det er verken godt for studentene, undervisere eller integriteten til høyere utdanning.
