Debatt ● Arild Raaheim
Tilbake til penn og papir?
De som roper på mer kontroll og gjeninnføring av gamle dagers eksamen, synes ikke å ta inn over seg hva det har å si for hva og hvordan studenter lærer.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Noen som husker ca. 10 år tilbake, den gang studentene krevde å få benytte PC på eksamen i stedet for penn og papir? Hva motargumentene var? Faren for fusk, ja — men også at de trengte erfaring i å skrive med blyant/penn!
Når en etter hvert ga etter for kravet, var det i form av ordninger som innebar at tilgangen til internett ble stengt. Noe som innebar at PC-en ble omgjort til en variant av fortidens skrivemaskin. Ganske snart viste det seg imidlertid at denne løsningen ikke var så sikker som en antok. En student ved Universitetet i Bergen viste f.eks. at det var svært enkelt å bryte seg ut av det nedlåste systemet på digital eksamen.
Neste steg var å forby smartklokker — de kunne jo brukes til å fuske. NHH var tidlig ute med et slikt forbud, og begrunnet det med at institusjonen hadde ansvar for å sikre at fusk ikke forekommer og at eksamen ble gjennomført på en sikker, rettferdig og forsvarlig måte. Uten å tilkjennegi hva en eventuelt mente med «rettferdig».
Som om alle studenter vil finne på å jukse dersom anledningen byr seg! (Her finnes det studier som viser at akademisk redelighet også har sammenheng med nasjonale, institusjonelle og kulturelle faktorer, se for eksempel Ives & Cazan (2024) og McIntire, Calvert, & Ashcraft (2024)).
Det mange ikke synes å forstå er at kritisk refleksjon kommer av eierskap — opplevd eierskap. Da må fokus være på læring.
Arild Raaheim
Da ChatGPT slo inn over oss i november 2022 var det mange som mente at dette måtte møtes med strengere kontroll (i betydningen mer sal-eksamen), avvikling av hjemmeeksamen, og mer bruk av muntlig eksamen. Og nå, som svar på utviklingen innenfor KI, og i redsel for mangel på kontroll, altså et krav om å gå tilbake til penn og papir.
Om så skulle skje får vi håpe utviklingen har gått noe videre også her, slik at det er mulig å lese det som står på gjennomslagspapiret, slik at sensor slipper å gjette seg til innholdet!
Alt dette samtidig som stadig flere bekymrer seg over studentenes tilsynelatende manglende evne til kritisk refleksjon — uten at de samme klargjør hva de faktisk mener med «kritisk refleksjon», eller hva de mener kan bidra til dette.
Vi kan ikke late som om verden ikke går videre. Vi kan ikke late som om KI ikke eksisterer. Vi kan heller ikke se bort fra at KI kan ha en positiv effekt på læring, f.eks. gjennom å bistå skriveprosessen også på en slik måte at evnen til kritisk refleksjon trenes og utvikles.
Det mange ikke synes å forstå er at kritisk refleksjon kommer av eierskap — opplevd eierskap. Da må fokus være på læring. På å arbeide for en åpen, sosialt inkluderende og læringsfremmende kultur. De som roper på mer kontroll og gjeninnføring av gamle dagers eksamen, synes ikke å ta inn over seg hva det har å si for hva og hvordan studenter lærer.
Gjennom bevisste valg av vurderingsform vil vi kunne påvirke studentenes læring i ønsket retning. Slik jeg ser det kan vi skille mellom tre ulike strategier i dette arbeidet:
1. En konvensjonell strategi hvor hovedfokus er på kontroll av hva og hvor mye studentene har lært, noe som innebærer en relansering og styrking av eksamen. (Summativ vurdering/ulike varianter av tradisjonell eksamen).
2. En semi-konvensjonell strategi hvor fokus er på en kombinasjon av kontroll og læring, noe som innebærer en videreutvikling av eksisterende alternativer til eksamen. (Formativ vurdering/en miks av formativ og summativ vurdering). Her kan vi f.eks. se for oss et alternativ hvor studentene skal bruke KI (med muligheter for stryk om de ikke gjør det og viser hvordan de reflekterer rundt bruken av KI!).
3. En radikal strategi hvor hovedfokus er på læring gjennom studentmedvirkning både i forbindelse med utvikling av vurderingskriterier, og i vurdering av seg selv og medstudent(er). (Studentmedvirkende vurdering — læring og kritisk refleksjon gjennom eierskap).
Vi får de studentene vi fortjener!
