Debatt ● Åshild Berg-Brekkhus

Ikke tilbake til — men fremdeles også penn og papir!

Vi skal ikke tilbake til penn og papir, men bør fremdeles ta det i bruk. La oss ikke tømme barnet ut med badevannet!

Portrett av Åshild Berg-Brekkhus
Fortidens fortellinger, penn, papir, og lærebøker må møte nåtidens digitale verktøy – der også KI har sin selvsagte plass – slik at vi rustet og bærekraftig kan møte fremtidens utfordringer med læring og vurdering, skriver forfatteren.
Åshild Berg-Brekkhus
Førsteamanuensis Åshild Berg-Brekkhus
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Professor i universitetspedagogikk, Arild Raaheim, spør i et debattinnlegg 22.11.2024, om vi skal tilbake til penn og papir i utdanningene. Han konstaterer at de som roper på mer kontroll og gjeninnføring av gamle dagers eksamen, ikke synes å ta inn over seg hva dette vil ha å si for hva og hvordan studenter lærer. Videre skisserer han tre strategier vi kan velge som vurderingsformer for å påvirke studentenes læring i ønsket retning.

Som førsteamanuensis i pedagogikk med lang erfaring fra undervisning i den videregående skolen og fra lærerutdanningene i høyskolesystemet, ser jeg, som Raaheim, tilbake på utviklingen med diskusjonen om penn og papir, PC-eksamen, utfordringen med juks og behovet for kontroll i vurderingssystemene. 

Med all respekt, tenker jeg imidlertid ikke som Raaheim at argumenter for såkalte «gamle dagers eksamen» nødvendigvis innebærer å ikke forstår betydningen av studenters kritisk refleksjon og opplevde eierskap. Hans påstand om at fokus i utdanningene må være på læring, medfører også en rekke implikasjoner som ikke belyses i debattinnlegget.

For det første kan det hevdes at dagens utdanningssystemer ikke bør fokusere på læring, eller det den verdenskjente pedagogen Gert Biesta benevner som ‘learnification’, men på hva og hvordan studentene skal lære — og ikke minst hvorfor de skal lære det. Med et slikt utgangspunkt vil, slik jeg ser det, både Raaheims konvensjonelle, semi-konvensjonelle og radikale strategi være relevante med mer eller mindre fokus på studentmedvirkning, eierskap og kritisk refleksjon — alt etter hva, hvordan og hvorfor noe skal læres og vurderes.

For det andre trenger ikke penn og papir i læring og vurdering, defineres som et mindreverdig læringsverktøy. Tvert imot vil jeg påstå at det med riktig bruk kan fremstå som et mulighetsrom for å utvide studentenes læringskapasitet og kreativitet i oppgaveløsninger.

For det tredje hevder Raaheim at «kravet om å gå tilbake til penn og papir» dreier seg om behovet for kontroll, at vi later som om KI ikke eksisterer, og at vi ikke forstår at verden går videre. Her vil jeg argumenterer for at selv om verden går videre, er det ingen grunn å gi slipp på kulturelle læringsverktøy som utdanningene har brukt i generasjoner. Vi må tvert imot ta utgangspunkt i variasjoner av strategier og didaktiske praksiser. Fortidens fortellinger, penn, papir, og lærebøker må møte nåtidens digitale verktøy — der også KI har sin selvsagte plass — slik at vi rustet og bærekraftig kan møte fremtidens utfordringer med læring og vurdering.

Det som bør stå i fokus er studentenes aktiviteter der de må arbeide og samarbeide om fagstoffet med ulike kulturelle artefakter og verktøy i de nærværende, eksistensielle praksiser som vi sammen befinner oss i.

Åshild Berg-Brekkhus

Penn, papir og lærebøker kan, og bør altså brukes i kombinasjon med digitale verktøy, PC og KI. I min egen veiledning for studentenes oppgaver og eksamen, eller i masterveiledningsøkter, møter jeg imidlertid ofte studenter med kun en liten bærbar, 15 tommers PC som læringsverktøy. Her sjonglerer de lærestoff som oppgavetekster, vurderingskriterier og læreplanmål i kombinasjon med AI og digitale søkemotorer. Lærebøker, penn og papir er ofte fraværende, og studieteknikker som impliserer dette har de ofte ikke lært. Slik kan lærestoffet miste sin mening og fremmedgjøres. 

Jeg vil derfor argumentere for at dersom didaktiske praksiser skal føre til reelt eierskap, kritisk refleksjon, studentmedvirkning — og ikke minst danning — må mer enn kognitive prosesser og digitale prosessorer involveres. Det som bør stå i fokus er studentenes aktiviteter der de må arbeide og samarbeide om fagstoffet med ulike kulturelle artefakter og verktøy i de nærværende, eksistensielle praksiser som vi sammen befinner oss i. Vi skal altså ikke tilbake til penn og papir, men bør fremdeles ta det i bruk. La oss ikke tømme barnet ut med badevannet!

åshild berg-brekkhus kunstig intelligens høgskulen på vestlandet debatt læring meninger universitetspedagogikk undervisning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Anne Borg er på plass på veggen

    Elise Lystad

    Et maleri av tidligere NTNU-rektor Anne Borg ble torsdag hengt opp i rektorgalleriet i Rådssalen i hovedbygningen på Gøshaugen.

    Avdukingen skjedde under en mottakelse fredag hvor NTNU ønsket å takke henne for innsatsen hennes som NTNU-rektor fra 2019 til 2023.

    Borg er den første kvinnelige rektoren fra NTNU som henger på veggen, skriver Universitetsavisa. Den eneste andre kvinnen på veggen er Eva Sivertsen som var rektor for Den allmennvitenskapelige høgskolen i Trondheim fra 1975 til 1981.

    Håkon Gullvåg er kunstneren bak portrettet av Borg. Rundt 70 gjester tok turen til Rådssalen for å delta på mottakelsen.

    Borg hadde vært rektor i fire år, og hadde snaut to år igjen av åremålet sitt, da hun måtte gå av for et års tid siden etter å ha refset to NTNU-forskere i et innlegg i Dagens Næringsliv.

    Borgs tette kontakt med Norsk Industri i forbindelse med leserinnlegget førte til en større diskusjon om både akademisk ytringsfrihet og institusjonelle avtaler mellom universitetet og næringslivet.

    Anne Borg og kunstneren Håkon Gullvåg foran portrettet som ble avduket i Rådssalen.

  • Ni nye meritterte utdannere ved UiO

    Elise Lystad

    – Å bli en merittert utdanner er ikke en pris, det er en anerkjennelse. Dere har et helhetsperspektiv på arbeidet, og involverer kolleger, studenter og administrasjonen i det dere gjør. Dette er superbra, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning på nettsiden til Universitetet i Oslo (UiO).

    Meritterte utdannere ved UiO får en engangssum på 50.000 kroner til sitt fagmiljø, og retten til å sette av tid tilsvarende en utdanningstermin til å synliggjøre og styrke meritteringsordningen. I tillegg får de meritterte utdannere medlemskap i UiOs Pedagogiske Akademi så lenge de er ansatt ved UiO.

    Dette er UiO sine meritterte utdannere i 2024:

    • professor Birgitte Hagland, Det juridiske fakultet, Nordisk institutt for sjørett
    • professor og studiedekan Maria Astrup Hjort, Det juridiske fakultet
    • professors Tone Linn Wærstad, Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett
    • professor Elisabeth Staksrud, Det humanistiske fakultet, Institutt for medier og kommunikasjon
    • førstelektor Yngve Lindsjørn, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for informatikk
    • professor Jemima Garcia-Godos, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
    • førsteamanuensis Ole Andreas Kvamme, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
    • professor Ingvill Rasmussen, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for pedagogikk
    • professor Tove Pettersen, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
    UiO sine nye meritterte utdannere i 2024 på årets Utdanningskomite 28. november.

  • Kristiania inngår samarbeid om videreutdanning

    Elise Lystad

    Høyskolen Kristiania skal tilby videreutdanning i IT for Brønnøysundregisterets ansatte.

    Kristiania har skreddersydd ni emner som til sammen blir 60 studiepoeng til de ansatte i registeret. Emnene skal gå på deltid over to år. Videreutdanningen skal gi registeransatte grunnkompetanse i IT-fag, skriver Brønnøysunds avis.

    — Vi i Brønnøysundregistrene er veldig fornøyde med å ha inngått et samarbeid med Høyskolen Kristiania. Et av de viktigste områdene er å få løftet flere av våre ansatte på IT-kompetanse, dette er strategisk kompetanseutvikling i praksis, sier Marte Laugen, HR og kompetanserådgiver i Brønnøysundregistrene, i en pressemelding.

  • UiO kåret til årets Erasmus-institusjon

    Elise Lystad

    Prisen for årets Erasmus-institusjon i 2024 går til Universitetet i Oslo (UiO).

    — Vi er veldig glade for denne anerkjennelsen. Det har vært jobbet godt over mange år, på flere nivåer, og denne prisen er en honnør til alle de involverte enhetene, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning på UiO sin nettside.

    Direktorat for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir) delte ut prisen for 11. gang, under Erasmusseminaret for høyere utdanning 2024 i Bodø. De trakk fram UiO sin rolle i den europeiske universitetsalliansen Circle U og nettverket The Guild under utdelingen.

    — Gjennom denne innsatsen har universitetet styrket rollen sin som en viktig strategisk aktør for europeisk samarbeid i utvikling av høyere utdanning, og er dermed en inspirasjon for andre, sier avdelingsleder Jon Gunnar Mølstre Simonsen i HK-dir.

    Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Norske studenter kan dra på utveksling til EU-land gjennom ordningen.

  • Slutt for kuratorpraksis ved Universitetet i Bergen

    Ragnhild Bjørge

    Styret ved Universitetet i Bergen la i dag ned studieprogramma Master i kuratorpraksis, Bachelor i geofysikk – vær, hav og klima og Master i manusutvikling for seriar.

    Fleire tilsette som underviser på masterstudiet i kuratorpraksis forlet styremøtet med tårer i augo etter at universitetsstyret samrøystes vedtok nedlegging.

    Prorektor Pinar Heggernes forsikra styret om at dei framleis ynskjer eit studietilbod i kuratorpraksis, men at studietilbodet må koma i ny form og at det nye programmet må tilferdsstilla krava til kvalitet for eit slikt program.

    Styret vedtok også å oppretta tre nye studieprogram. Desse har fått namna Double degree program in global change ecology, Integrert masterprogram i geofysikk – meteorologi og oseanografi og Master in global challenges for sustainability.

  • Ansatte flykter fra flunkende nytt bygg

    Solveig Mikkelsen

    For få enekontor og for mange i store felleskontor gjør at ansatte ved Institutt for sosialt arbeid på NTNU lar være å bruke lokalene i Helgasetr, skriver Universitetsavisa. De foretrekker heller å jobbe hjemmefra.

    Bygningen ble åpnet i august i år. De få enekontorene gjør det svært vanskelig å ha konfidensielle samtaler med kolleger og studenter.

    For lite areal og dårlig luft, er også problemer ansatte sliter med. I tillegg blir ansatte forstyrret når de underviser fordi folk går forbi glassvegger.

    — Instituttets arbeidsmiljø står i fare for å smuldre opp, sier verneombud Alexander Gamst Page til avisa.

    Prosjektleder for Helgasetr i prosjektet med campussamling Terese Brekke sier de skal vurdere hvordan bruken av lokalene kan optimaliseres. Samtidig har de fått mange positive tilbakemeldinger fra ansatte og studenter.

    Helgasetr er også i hardt vær for hvordan bygget ser ut utvendig. Arkitekturopprøret har nominert Helgasetr til årets styggeste bygg.

    Helgasetr sett innenfra Bygget huser Institutt for sosialt arbeid ved NTNU
    Mye luft og mange glassvegger kjennetegner Helgasetr på NTNU. Nå etterlyser ansatte også flere enekontor.

  • Millionstøtte til psykologistudium på UiS

    Hege Larsen

    Universitetet i Stavanger (UiS) får et bidrag på 10 millioner kroner fra Ulla-Førrefondet til å starte opp profesjonsstudiet i psykologi. Dette kommer i tillegg til inntil 20 millioner kroner som Universitetsfondet i Rogaland ga tilsagn om i juni.

    Med støtten fra de to fondene er UiS halvveis til 60 millioner, som er nødvendig for å dekke oppstartskostnadene til det nye studiet, skriver UiS på sine nettsider.

    Bidragene forutsetter finansiering av selve studieplassene, som UiS håper skal komme på plass under budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og SV.

    I regjeringens forslag til statsbudsjett er ikke studieplassene inne, men både SV, Høyre, Venstre, Frp og Rødt har plassene inne i sine alternative budsjetter for 2025.

    Rektor Klaus Mohn sier at han er veldig takknemlig for bidraget fra de to fondene.

    — Dette vil hjelpe oss å få etablert et studium som vil møte samfunnets behov for psykologer, sier han.

    Styreleder Jonas Andersen Sayed i Ulla-Førrefondet sier at det er en forutsetning for deres bidrag at studieplassene blir finansiert.

    — Med dette tilskuddet gjør Ulla-Førrefondet det mulig å dekke deler av oppstartskostnadene for tilbudet, med en tydelig forutsetning at regjeringspartiene og SV prioriterer midler til selve studieplassene. Vi håper denne nyheten kan gi en ekstra push i innspurten av budsjettforhandlingene på Stortinget, sier han.

    Ulla-Førrefondet er eid av Rogaland fylkeskommune, Lyse og Sunnhordland Kraftlag, mens Universitetsfondet i Rogaland er eid av Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Haugesund kommune og Sola kommune.

    Rektor Klaus Mohn er takknemlig for støtte til oppstart av psykologistudiet og venter spent på om det kommer midler til studieplasser på statsbudsjettet for 2025.

  • NTNU feirer at det er ti år siden nobelprisen

    Solveig Mikkelsen

    Det er i år ti år siden Edvard Moser og May-Britt Moser ble tildelt nobelprisen i medisin eller fysiologi. 27. november slår NTNU på stortromma for å feire sine mest prominente forskere.

    Først ble det arrangert en konferanse for ungdom, der de blant annet kunne høre på et inspirasjonsforedrag med May-Britt Moser.

    Deretter var det duket for en forskerkonferanse, der blant annet følgende spørsmål blir stilt: «Er Norge på kollisjonskurs med Europa, som vil satse massivt på forskning og innovasjon?» Innledere her er blant annet nobelprisvinnerne og Nicola Spaldin, som blir beskrevet som en av verdens fremste materialforskere. De skal diskutere verdens utvikling.

    På kveldstid blir det konsert i Nidarosdomen. Det blir musikalske innslag av Trondheimsolistene, domkoret og John Pål Inderberg Trio. Her skal publikum tas med på en reise om rom, tid og minner, skriver NTNU i ei pressemelding.

    Edvard Moser og May-Britt Moser har gjort det stort også etter at de fikk nobelprisen. Her er det jubel i forbindelse med tildeling av senter for fremragende forskning i 2022.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS