Debatt ● Maja van der Velden
Om teknologi, læring og gammeldagse metoder
Vi bør slutte med den ubegrensede teknologi-optimismen og stille kritiske — men konstruktive — spørsmål om KI i undervisning.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Jeg er helt enig med Kaja Ingdal Hovdenak som i Khrono i sommer skriver at en puggeeksamen uten noen hjelpemidler bidrar lite til kompetanser og erfaringer studentene trenger til dagens arbeidsliv. Og at studentene også trenger kompetanser og erfaringer i bruk av digitale teknologier.
Men ikke bare i bruk. Studenter, men også lærere, trenger en kritisk forståelse av hva slags verdier kommer frem når vi bruker disse teknologiene.
Digitale teknologier er ikke nøytrale verktøy. Særegne verdier har motivert designet av en teknologi og de bidrar til å forme samfunnet. Spørsmålet er om disse verdier er hva vi ønsker eller trenger.
Vi bør slutte med den ubegrensede teknologi-optimismen og stille kritiske — men konstruktive — spørsmål om KI i undervisning. Når man gjør dette, hører man ofte påstander at det er «gammeldags» eller at det er å gå «tilbake» til gamle metoder. Vi blir fortalt at vi må bare «sette oss på toget» før «toget er gått». Vi må tilpasse oss.
Denne teknologi-optimismen er gunstig for store teknologiprodusenter, men ikke som grunnlag for pedagogikk eller for å drive offentlig politikk. Neil Selwyn, ekspert på læringsteknologi, spør om den intense digitaliseringen av utdanning er en vei til universelle forbedringer og progresjon mot bedre utdanningsformer. Selwyn foreslår at når det handler om bruk av teknologi i undervisning er det mange temaer man kan ta opp. Aller viktigst er læring og pedagogikk, men også kommersialisering og ny liberalisering av høyere utdanning må diskuteres.
Selv er jeg også opptatt av bærekraft. Bruk av digitale teknologier har et høyt økologisk fotavtrykk som vokser enda mer med bruk av KI. Hva gjør det med universitetenes bærekraftsstrategi når alle har fri tilgang til KI-verktøy for å lage tekster og bilder? Ved UiO får man informasjon om CO₂-utslipp når man printer på papir. Når skal man få informasjon om CO₂-utslipp ved bruk av, for eksempel, ChatGPT eller Dall-e? Og vil det å gi denne informasjonen være effektivt for å begrense utslipp av klimagasser og faktisk utgjøre en forskjell for bærekraft?
Jeg underviser masterstudenter og ph.d.-kandidater ved Institutt for informatikk om relasjoner mellom teknologi og samfunn. Jeg utfordrer studentene til å bruke penn og papir til å lage forelesningsnotater. Digitale teknologier kan de bruke for alle andre oppgaver. Håpet var at studentene skulle oppleve relasjonen mellom teknologi og læring ved å erstatte digital teknologi som bærbar PC med en analog teknologi. Studentene har beskrevet sine erfaringer i et essay. Analysen av essayer viser tydelig tegn at studenter opplever at de lærer og husker bedre med å skrive med penn og papir.
Jeg er derfor ikke overrasket over at ny forskning ved NTNU som viser forskjellen mellom å skrive med penn og papir og på data på en måte som bekrefter hva studentene beskrev i sine essayer. NTNUs forskningsprosjekt handlet om å registrere hjerneaktiviteter mens de skrev visuelt presenterte ord ved å bruke en digital penn og ved å skrive ordene på et tastatur. Fokuset var på hjernens tilkoblingsmønstre, som var langt mer sammensatt når de skrev med penn enn å skrive på et tastatur. De observerte tilkoblingsmønstrene, og deres frekvenser, er avgjørende for minnedannelse og for koding av ny informasjon og er derfor fordelaktig for læring.
Jeg slutter meg derfor til Erik Børve Rasmussen (Khrono 29.11.24) at vi må snakke om konkrete teknologier og konkrete bruksformer og brukssammenhenger. Men vi trenger også en demokratisering av læringsteknologi generelt, inkludert KI, og denne diskusjonen må vi ha på alle nivåer. Vi kan begynne med å snakke med studentene og diskutere når og hvordan det er best å bruke KI, og hva konsekvensene er for bruk eller ikke bruk for læring, undervisning, eksamen, og for samfunnet generelt.
