Teatervitenskap vs. historie: Hvem skal betale for bredden?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Yngve Flo, professor i historie i Bergen, uttalte nylig til Khrono at hvis teatervitenskap ikke blir lagt ned så vil noen andre måtte miste en stilling – og det kan fort bli hans eget fag, historie. Dette kan det for så vidt være noe i. Som utenforstående vil ikke gi meg inn på noen vurdering om hvor stillingskutt svir mest, selv om jeg jo merker meg at for teatervitenskap sin del gjelder det om faget skal legges ned, noe som ikke ville være tilfellet for mange fag som kunne oppleve kutt.

Saken om stillingskuttene på Det humanistiske fakultetet (HF) ved Universitetet i Bergen aktualiserer imidlertid noen prinsipielle spørsmål om hvordan bredden på breddeuniversitetene burde finansieres. Jeg satt en gang i det såkalte Hægelandsutvalget, som foreslo revideringer av universitetenes finansieringssystem i 2014. så jeg har en interesse for finansieringsspørsmål.

teatervitenskap

Frykter andre fagmiljø må kutte hvis teatervitenskap får beholde stillingene

Universitetet i Bergen omtaler seg ofte nettopp som et breddeuniversitet. Det må bety at vi holder oss med og ønsker å opprettholde en bred vifte med fag og fagområder. På HF er det rundt tjuefem fag med egne studieprogrammer – mange av dem med få studenter og også noen ganske få ansatte. Breddeuniversitetene, en betegnelse man ofte bruker om de fire eldste universitetene, får betalt for bredden, men det er ganske usynliggjort hvor mye og hvilke forpliktelser som eventuelt måtte følge med.

Da det nye finansieringssystemet for universitetene ble startet opp for drøye tjue år siden, regnet man først ut hvor mye penger som kom inn via de nye indikatorene for studentproduksjon og forskning – og så fylte man på med basis til alle institusjonene hadde like mye penger som før reformen. Tilbake i tid ble småfagene opprettholdt ved at det var stillingshjemler knyttet til dem. Disse var tildelt selv om studentmassen ikke gjorde fagene «lønnsomme».

Når man tildeler basis etter hvor mye penger institusjonene hadde fra før, viderefører man på en måte hjemlene – men på en usynliggjort måte. Resultatene ble i hvert fall at institusjoner med stort ansvar for en faglig bredde, også har fått tilført ressurser for dette.

Over tid har det vært mange kutt i institusjonenes basis og etter tjue år med nytt finansieringssystem er det veldig utydelig hvor mye institusjonene egentlig får for å kunne bevare bredden – og hvor mye av disse pengene som tilflyter de delene av institusjonene hvor småfagene faktisk ligger, som HF.

Debatt ● Heming H. Gujord

Teatervitskap, kunnskapsgrunnlag og demokrati

Det er verdt å merke seg at HF-UiB har en del flere professor-/førsteamanuensisstillinger finansiert over grunnbudsjettet enn Det samfunnsvitenskapelige fakultetet (SV), enda SV har en litt større studentproduksjon. HF får også fra UiB sin side tildelt flere rekrutteringsstillinger enn SV.

Begrunnelsen for dette må opplagt være den større faglige bredden på HF, med de mange småfagene. Dette er helt i orden for min del, men bare hvis den faglige bredden opprettholdes.

De kriteriene HF-UiB har brukt for å fordele nedskjæringene sine, peker mot at man ønsker å konsentrere midlene på fag hvor det er mange studenter per lærer. Det kan man jo forstå, men hvis man fortsetter å følge slike kriterier, etter hvert som avganger gjør det mulig å kutte, vil den faglige bredden bli mye smalere – og man kan spørre seg om hvorfor HF da skal få beholde de ekstra ressursene de engang ble tildelt nettopp på grunn av faglig bredde.

Debatt ● Keld Hyldig

Samfunnsansvaret sviktes hvis teatervitenskap avvikles ved UiB

Etter min mening, hvis UiB skal fortsette å kunne kalle seg et breddeuniversitet, er det behov for en tydeliggjøring av hva slags midler som gis til et fakultet som HF på grunn av fagbredden – og hvilke forpliktelser som følger med. Dagens situasjon er altfor utydelig.

Hvis dette fører til at HF får bedret den økonomiske situasjonen sin, er ikke det meg imot. Men Yngve Flo sitt utgangspunkt — om at hvis man kutter i småfag som teatervitenskap, så øker sjansen for at historie beholder stillingene sine – er kanskje feil. Det kan være slik at hvis HF reduserer ressursinnsatsen på små fag, så undergraver de logikken bak at UiB og HF har de tildelingene de har i dag – slik at pengene forsvinner til andre steder i universitetssystemet.

Saken om teatervitenskap reiser et annet prinsipielt spørsmål også. Kuttene på HF skal (heldigvis) gjennomføres ved naturlig avgang. Hvis man bare ser et par år fram i tid, får man et begrenset handlingsrom for hvor kutt kan tas. De foreslåtte kuttene gjør at to fag havner nær de facto nedleggelse, teatervitenskap og arabisk, som begge i dag har to stillinger og skal miste en.

budsjettkutt

«Helt skrekkelig det som skjer med teatervitenskap»

Det er noe annet å legge ned et fag enn å justere ned et større fag med en stilling. For teatervitenskap har jo UiB til og med påtatt seg en nasjonal forpliktelse den gangen faget ble nedlagt i Oslo og vårt studium var det siste som var igjen i landet. Ved nedleggelse forsvinner et helt kunnskapsfelt ut. Stipendiater og andre knyttet til faget kan miste muligheten til å fullføre løpene sine på en ordentlig måte. Nedleggelse av fag er derfor ikke noe et fakultet kan vedta på egen hånd. Dette ligger det til universitetsstyret å vedta. Men HF har ikke foreslått noen formell nedleggelse av disse fagene. Man bare inndrar stillinger slik at et i realiteten ikke er mulig å drive faget videre.

UiB er selvakkrediterende og noen småfag har nylig blitt akkreditert under tvil eller sterk tvil. Fag med en enkelt ansatt kan bare ikke akkrediteres. Og da er faget nedlagt. Yngve Flo sier det ikke er noe uryddig med prosessen som har vært på HF. Hvis jeg skulle kritisere prosessen for noe, er det først og fremst at man i realiteten legger ned fag uten å gå gjennom de formalitetene som er nødvendige for å få et fag nedlagt. Disse formalitetene er der nettopp fordi det er en alvorlig sak å stenge fag og studieprogrammer.

Yngve Flo kommer også med et utsagn om at historie bidrar med økonomi til en syv, åtte stillinger i andre fag på fakultetet. Jeg vet ikke hva slags regnestykke han har i tankene, men synes dette er rart. Det er knapt noe fag på UiB som kan drives bare på midlene fra studentpoengproduksjonen.

Det er rett at da basisen til institusjonene ble fastlagt i det nye systemet, ble store deler av denne basisfinansieringen referert til som fastdelen av studentbelønningen eller «studieplasser». Dette er altså hoveddelen av basisen i universitetsfinansieringen – og pengene skal også dekke sentraladministrasjonen, fakultetsadministrasjonene, bibliotek, museumsdrift og mye annet.

Det går ikke an å si at disse pengene fullt ut «tilhører» de ulike fagmiljøene etter hvor mange studenter de har. Hadde man delt ut studieplasspengene strengt etter antall studenter, så ville det på UiB i hovedsak være jus som fikk et svært stort antall nye stillinger, på bekostning blant annet av HF.