Frykter andre fagmiljø må kutte hvis teatervitenskap får beholde stillingene

— Fakultetet må styre ansvarlig. Lettvinte løsninger nå, er å skyve problemene foran oss og gi oss enda større problemer seinere, sier professor Yngve Flo. Han er fagkoordinator for historie ved Universitetet i Bergen.

I et innlegg i Khrono advarer han mot å forkaste den foreslåtte bemanningsplanen ved Det humanistiske fakultet. Planen er godt forankret og er basert på et solid kunnskapsgrunnlag, hevder han.

universitetet i bergen

Utsatte vedtak. Teatervitenskapsmiljøet kan foreløpig puste lettet ut

— Urimelig kritikk

Fagmiljøet på teatervitenskap reagerte kraftig da de fant ut at den foreslåtte bemanningsplanen innebærer at to av tre stillinger blir inndratt. Den skulle egentlig behandles i fakultetsstyret 21. mars, men ble utsatt til 9. mai. Til sammen er det foreslått å inndra 7,5 stillinger og sju fagmiljø er berørt.

— Påstandene om at prosessen har vært uryddig og udemokratisk er urimelig, sier Yngve Flo.

Han har gått gjennom all informasjon fagmiljøene har fått, både i form av sakspapirer og møter. Der har de fått vite hvilke kriterier som skulle ligge til grunn i bemanningsplanen og fått påvirke dem.

— Vi så ikke den faktiske prioriteringa før utredninga var ferdig, naturligvis, men fakultetsledelsen har vært klokkeklar på hvor vanskelig rammevilkårene er og at det vil komme kraftige nedskjæringer. Det ble sagt at ganske mange måtte finne seg i at kolleger forsvinner uten at nye kommer på plass.

teatervitenskap

Fagmiljø mobiliserer, frykter at teatervitenskap blir lagt ned i Bergen

Kan ramme historie

Flo sier poenget med å ha et kunnskapsgrunnlag, er å skape legitimitet for det som vil bli et krevende arbeid. At premissene er tydelige og fører fram til et resultat, sikrer en rettferdig fordeling ut fra de kriteriene man er enige om.

— Liker vi ikke sluttresultatet, hva har vi å bygge på da? Da sitter vi igjen med en magefølelse og får en slags vilkårlig fordeling som river vekk all legitimitet. Alle fagmiljøene havner da i en veldig utsatt posisjon.

Han frykter at dette kan ramme historie eller andre fag som etter ei grundig vurdering er prioritert, og at de må gi fra seg stillinger under fakultetsstyremøtet 9. mai.

— Bærer ikke dette preg av at når krybba er tom, bites hestene? Du er redd for at eget fagmiljø blir rammet hvis teatervitenskap ikke får stillingskutt?

— Det er sju fagmiljø som blir rammet av nedskjæringer, og det er åtte fagmiljø som kan bli rammet av ulike alternative disposisjoner. Å la være å kutte 7,5 stillinger vil ha en faglig kostnad.

Selv har historie planer om å få erstattet en avgang i 2025. Om det ikke skjer, vil det innebære et stort faglig tap, sier Flo. Han poengterer at det samme er tilfelle for alle fag som etter en grundig vurdering ligger an til å få erstattet avganger.

budsjettkutt

«Helt skrekkelig det som skjer med teatervitenskap»

— Logisk å forsvare eget fag

— Det er helt logisk at de på historie mener det er riktig at noen andre må ofres slik at deres stilling kan bevares. Vi er et lite fag som slaktes, mens de forsvarer sitt fag og synes det er greit at andre bukker under, sier professor i teatervitenskap Keld Hyldig.

Da fakultetet i 2017 foreslo å inndra én stilling på teatervitenskap, førte det til kraftige reaksjoner. Det endte med at stillingen ble berget, men at historie fikk inndratt en stilling.

— De er et stort fag med mange stillinger, mens vi har tre. Tar man to av dem, så blir vi i praksis nedlagt. Vi har med tre stillinger det man kan kalle en minimumsbemanning for et fag med bachelor, master og doktorgradsstudenter, sier Hyldig.

Historie finansierer andre stillinger

Som fagkoordinator for historie peker Yngve Flo på hvilken betydning historie har for å skaffe inntekter for fakultetet. Disse finansierer 7—8 stillinger i andre fag på fakultetet. Hvis ressursmangelen på fakultetet blir løst ved å kutte i fagmiljø som genererer inntekter, blir konsekvensene at studentoppfølginga og studiekvaliteten blir dårligere, advarer han. Dette igjen kan svekke gjennomføringa, som igjen vil innebære inntektsreduksjon.

— Så lenge rammene er slik de er, så slutter jeg opp om bemanningsplanen.

akademia sett utanfrå

— Det trengst ei felles forståing i folkevalde organ om at akademia ikkje er noko ein har for å skaffa meir økonomisk vekst

— Utilbørlig

Keld Hyldig mener kriteriene som ligger til grunn i bemanningsplanen er greie. Han er derimot kritisk til at planen etter hans syn ikke legger en overordnet faglig vurdering til grunn.

Hyldig trekker fram at store deler av kulturlivet, Bergen kommune og en rekke framtredende aktører tydelig har sagt fra om at teatervitenskap er viktig for teaterlivet i Norge. Samfunnet har bruk for kunnskapene faget gir og kandidatene fra teatervitenskap er etterspurt.

— Men hvis dere får bevart de to stillingene, så kan det hende andre fagmiljø må ta støyten?

— Jeg tror ikke noen fagmiljøer frivillig vil påta seg nedskjæringer Da er det lettere å godta at andre må ta støyten. I mine øyne blir dette en utilbørlig kamp om ressursene. Og det er heller ikke min oppgave å si hvem det er som skal kuttes. Det må ligge en faglig vurdering bak prioriteringer og eventuelle nedskjæringer, særlig når det handler om regulære nedleggelser av fag. Slik det foreslås nå er det helt tilfeldig hvor det er ledige stillinger som inndras.

Han mener bemanningsplanen bærer preg av at man på forhånd har bestemt seg for å kutte disse stillingene og at kvalitetsvurderinga er tilpasset konklusjonen. Dette begrunner han med at det i kvalitetsvurderinga av teatervitenskap kun står at faget skal evalueres i 2023. Det løpende arbeidet de gjør med kvalitetsutvikling i undervisninga, for eksempel gjennom utvikling av studentaktiv læring og praksis forbigås.

— I vurderingen av andre fag sies det litt om det kvalitetsarbeid som gjøres. Den fraværende kvalitetsvurderingen av teatervitenskap har provosert oss voldsomt, sier professor i teatervitenskap Keld Hyldig.