teatervitenskap

Frykter andre fagmiljø må kutte hvis teatervitenskap får beholde stillingene

Historiker Yngve Flo ved Universitetet i Bergen frykter at blant annet eget fagmiljø blir rammet hvis de foreslåtte kuttene ved Det humanistiske fakultet ikke blir noe av.

Yngve Flo er fagkoordinator for historie ved Universitetet i Bergen.
Historie har planer om å få erstattet en avgang i 2025. Om det ikke skjer, vil det innebære et stort faglig tap, sier professor Yngve Flo.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

— Fakultetet må styre ansvarlig. Lettvinte løsninger nå, er å skyve problemene foran oss og gi oss enda større problemer seinere, sier professor Yngve Flo. Han er fagkoordinator for historie ved Universitetet i Bergen.

I et innlegg i Khrono advarer han mot å forkaste den foreslåtte bemanningsplanen ved Det humanistiske fakultet. Planen er godt forankret og er basert på et solid kunnskapsgrunnlag, hevder han.

— Urimelig kritikk

Fagmiljøet på teatervitenskap reagerte kraftig da de fant ut at den foreslåtte bemanningsplanen innebærer at to av tre stillinger blir inndratt. Den skulle egentlig behandles i fakultetsstyret 21. mars, men ble utsatt til 9. mai. Til sammen er det foreslått å inndra 7,5 stillinger og sju fagmiljø er berørt.

— Påstandene om at prosessen har vært uryddig og udemokratisk er urimelig, sier Yngve Flo.

Han har gått gjennom all informasjon fagmiljøene har fått, både i form av sakspapirer og møter. Der har de fått vite hvilke kriterier som skulle ligge til grunn i bemanningsplanen og fått påvirke dem.

— Vi så ikke den faktiske prioriteringa før utredninga var ferdig, naturligvis, men fakultetsledelsen har vært klokkeklar på hvor vanskelig rammevilkårene er og at det vil komme kraftige nedskjæringer. Det ble sagt at ganske mange måtte finne seg i at kolleger forsvinner uten at nye kommer på plass.

Kan ramme historie

Flo sier poenget med å ha et kunnskapsgrunnlag, er å skape legitimitet for det som vil bli et krevende arbeid. At premissene er tydelige og fører fram til et resultat, sikrer en rettferdig fordeling ut fra de kriteriene man er enige om.

— Liker vi ikke sluttresultatet, hva har vi å bygge på da? Da sitter vi igjen med en magefølelse og får en slags vilkårlig fordeling som river vekk all legitimitet. Alle fagmiljøene havner da i en veldig utsatt posisjon.

Han frykter at dette kan ramme historie eller andre fag som etter ei grundig vurdering er prioritert, og at de må gi fra seg stillinger under fakultetsstyremøtet 9. mai.

— Bærer ikke dette preg av at når krybba er tom, bites hestene? Du er redd for at eget fagmiljø blir rammet hvis teatervitenskap ikke får stillingskutt?

— Det er sju fagmiljø som blir rammet av nedskjæringer, og det er åtte fagmiljø som kan bli rammet av ulike alternative disposisjoner. Å la være å kutte 7,5 stillinger vil ha en faglig kostnad.

Selv har historie planer om å få erstattet en avgang i 2025. Om det ikke skjer, vil det innebære et stort faglig tap, sier Flo. Han poengterer at det samme er tilfelle for alle fag som etter en grundig vurdering ligger an til å få erstattet avganger.

— Logisk å forsvare eget fag

— Det er helt logisk at de på historie mener det er riktig at noen andre må ofres slik at deres stilling kan bevares. Vi er et lite fag som slaktes, mens de forsvarer sitt fag og synes det er greit at andre bukker under, sier professor i teatervitenskap Keld Hyldig.

Kent Hyldig er professor i teatervitenskap ved Universitetet i Bergen.
Keld Hyldig er professor i teatervitenskap ved Universitetet i Bergen.

Da fakultetet i 2017 foreslo å inndra én stilling på teatervitenskap, førte det til kraftige reaksjoner. Det endte med at stillingen ble berget, men at historie fikk inndratt en stilling.

— De er et stort fag med mange stillinger, mens vi har tre. Tar man to av dem, så blir vi i praksis nedlagt. Vi har med tre stillinger det man kan kalle en minimumsbemanning for et fag med bachelor, master og doktorgradsstudenter, sier Hyldig.

Historie finansierer andre stillinger

Som fagkoordinator for historie peker Yngve Flo på hvilken betydning historie har for å skaffe inntekter for fakultetet. Disse finansierer 7—8 stillinger i andre fag på fakultetet. Hvis ressursmangelen på fakultetet blir løst ved å kutte i fagmiljø som genererer inntekter, blir konsekvensene at studentoppfølginga og studiekvaliteten blir dårligere, advarer han. Dette igjen kan svekke gjennomføringa, som igjen vil innebære inntektsreduksjon.

— Så lenge rammene er slik de er, så slutter jeg opp om bemanningsplanen.

— Utilbørlig

Keld Hyldig mener kriteriene som ligger til grunn i bemanningsplanen er greie. Han er derimot kritisk til at planen etter hans syn ikke legger en overordnet faglig vurdering til grunn.

Hyldig trekker fram at store deler av kulturlivet, Bergen kommune og en rekke framtredende aktører tydelig har sagt fra om at teatervitenskap er viktig for teaterlivet i Norge. Samfunnet har bruk for kunnskapene faget gir og kandidatene fra teatervitenskap er etterspurt.

— Men hvis dere får bevart de to stillingene, så kan det hende andre fagmiljø må ta støyten?

— Jeg tror ikke noen fagmiljøer frivillig vil påta seg nedskjæringer Da er det lettere å godta at andre må ta støyten. I mine øyne blir dette en utilbørlig kamp om ressursene. Og det er heller ikke min oppgave å si hvem det er som skal kuttes. Det må ligge en faglig vurdering bak prioriteringer og eventuelle nedskjæringer, særlig når det handler om regulære nedleggelser av fag. Slik det foreslås nå er det helt tilfeldig hvor det er ledige stillinger som inndras.

Han mener bemanningsplanen bærer preg av at man på forhånd har bestemt seg for å kutte disse stillingene og at kvalitetsvurderinga er tilpasset konklusjonen. Dette begrunner han med at det i kvalitetsvurderinga av teatervitenskap kun står at faget skal evalueres i 2023. Det løpende arbeidet de gjør med kvalitetsutvikling i undervisninga, for eksempel gjennom utvikling av studentaktiv læring og praksis forbigås.

— I vurderingen av andre fag sies det litt om det kvalitetsarbeid som gjøres. Den fraværende kvalitetsvurderingen av teatervitenskap har provosert oss voldsomt, sier professor i teatervitenskap Keld Hyldig.

det humanistiske fakultet keld hyldig uib nyheter teatervitenskap humaniora yngve flo
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS