Samfunnsansvaret sviktes hvis teatervitenskap avvikles ved UiB

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ledelsen ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen har i Faglig bemanningsplan 2023-2025 foreslått i løpet av tre år å fjerne i alt 7,5 vitenskapelige stillinger fra en rekke fag. To av de tre stillingene i teatervitenskap foreslås fjernet. Planforslaget ble lagt frem for fakultetsstyret 21. april. Men vedtak i saken ble etter rektor Margareth Hagens inngripen og flere fakultetsstyremedlemmers utilfredshet med både saksutredningen og fakultetsledelsens fremgangsmåte i saken, utsatt til 9. mai.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Dekanatets begrunnelse for forslaget er altoverveiende økonomisk. Fakultetet har de siste par årene hatt økte utgifter til blant annet pensjoner og strøm, mens inntektene har falt på grunn av lavere studenttall. Det er ubalanse mellom utgifter og inntekter. Antall vitenskapelige stillinger og studieprogrammer ved HF må derfor ned, og det fortest mulig, mener fakultetet. Man vil ikke si opp folk, i stedet skal stillinger inndras ved aldersbaserte og uventede avganger. Dette er en tilfeldighetenes ledelsesstrategi som utløser faglig usikkerhet og utrygghet i fagmiljøene.

Fakultetet har jobbet lenge med statistikk og kriterier for bemanningsplanen, prosessen har vært omfattende og lang. Men i den endelige utformingen av planen foretar fakultetet ugjennomsiktige prioriteringer mellom hvilke fag som får beholde og hvilke som må avgi stillinger. Det er primært store fag med stor studiepoengproduksjon som får beholde stillingene sine, mens flere små og utsatte fag (med få stillinger, færre studenter og lav produksjon) må avgi stillinger. Teatervitenskap kommer spesielt dårlig ut av dette. Faget er så uheldig å ha to ledige stillinger i planperioden. Disse skal altså inndras, hvoretter det bare vil være én ansatt igjen, som på ingen måte vil kunne videreføre studieprogrammet i teatervitenskap.

Debatt ● yngve flo

Teatervitskap: Var det ikkje eit spel vi skulle unngå?

Ut over den vanskelige økonomien foreligger det ikke noen helhetlig og fagstrategisk begrunnelse, for den foreslåtte bemanningsplanen. Det tas for eksempel ingen hensyn til det faglige breddeperspektivet som er et overordnet prinsipp i universitetets Strategi 2023-2030, og som en skulle tro var spesielt viktig for Det humanistiske fakultet med mange små fag. Fakultetsledelsen synes også å se bort fra universitetets samfunnsansvar – spesielt overfor kunst- og kulturlivet. Derfor er reaksjonene på forslaget i kulturlivet – og spesielt teateret – også meget sterke. Fra de største institusjonene, representert ved NTO og Teaterlederforum, til et vidt spekter av profesjonelle grupper, aktører og festivaler har det kommet tydelige støtteerklæringer til teatervitenskap og krav om ivaretakelse av et lite fag med stor betydning for det profesjonelle scenekunstlivet i Norge. Også sentrale kulturpolitiske myndigheter som Kulturdirektoratet og byråden for kultur i Bergen har reagert sterkt kritisk til fakultetsledelsens forslag.

Byråden viser blant annet til Bergen kommunes kunstplan for det profesjonelle feltet 2018-2027 hvor samarbeidet med akademia og spesielt teatervitenskap fremheves som viktig for utviklingen av kunst- og kulturlivet i Bergen. NTO/Teaterlederforum skriver i sin uttalelse at en nedleggelse av teatervitenskap vil ramme det profesjonelle teateret hardt og kaller det uholdbart «at interne økonomiske prioriteringar ved dei humanistiske fakulteta åleine skal vere avgjerande for kor vidt ein skal ha eit teatervitskapleg fagmiljø i Norge. Det er prekært bruk for å finne fram til overordna strukturar og ordningar som sikrar naudsynte humaniorafag.»

Debatt ● Heming H. Gujord

Teatervitskap, kunnskapsgrunnlag og demokrati

Etter at teatervitenskap ble endegyldig lagt ned ved UiO i 2014, står fagmiljøet ved UiB igjen som eneste bærer av en klassisk teatervitenskapelig fagtradisjon i Norge. Med vektlegging av teaterhistorie, teaterteori og -analyse skiller faget ved UiB seg ikke bare fra de kunstneriske profesjonsutdannelsene ved Teaterhøgskolen og andre teaterskoler, men også fra de praktisk innrettede utdannelsene innen drama og teater ved blant annet NTNU, UiA og OsloMet. Her finnes det verdifulle utdannelser innen dramapedagogikk, anvendt teater og samfunns- og samtidsrelaterte teaterpraksiser, samt en satsing på kunstnerisk forskning og utviklingsarbeid.

Teatervitenskap ved UiB er alene om å ha en fagprofil som prioriterer teaterhistoriske kunnskaper, og spesielt norsk teaterhistorie. Faget gir en grundig innføring i scenekunstens historiske utvikling, og i forlengelse av det også i et samtidsperspektiv. Dette kompletteres med undervisning i teori, analyse og dramaturgi, samt arbeidslivsrelatert praksis i det utøvende profesjonelle teateret. Utdannelsen i teatervitenskap gjør studentene skikket til en yrkeskarriere innen både akademia, det profesjonelle teateret, den offentlige kulturforvaltningen og i mediebransjen (teaterkritikk).

Teatervitenskap er et akademisk fag på linje med litteraturvitenskap, kunsthistorie og musikkvitenskap. Disse fagene bærer og formidler kunnskaper om de ulike kunstfeltenes utvikling og parallelle roller i fortid og nåtid. Den estetiske tenkningens utvikling i europeisk kultur siden renessansen, og med røtter tilbake til antikken, er felles arvegods og teoriområde for disse kunst- og fagområdene. Teateret har gjennom historien vært en møteplass for de ulike kunstformene (i teateret samvirker skuespillerkunst, dans, musikk, litteratur, arkitektur, billedkunst m.m.) Og kanskje derfor har teateret ofte spilt en nøkkelrolle i kunstutviklingen og den estetiske tenkningens historie. Teaterets sentrale estetiske rolle, ikke bare i et historisk perspektiv, men også i den nyere kunst- og teoriutviklingen, kommer blant annet til uttrykk i at mange estetiske begreper henter sine grunnbetydninger i teateret. Det gjelder for eksempel aktuelle teoretiske begreper som spill, performance, teatralitet, relasjonell estetikk og interaktivitet. Den såkalt performative vendingen (ikke bare i den nyere estetikken, men også innen sosiologien, lingvistikken, kulturvitenskapen og filosofien) henter sin grunnbetydning i teateret og skuespillernes kunst.

budsjettkutt

«Helt skrekkelig det som skjer med teatervitenskap»

Det humanistiske fakultet må, hvis det ønsker å fremstå som en opplyst og samfunnsansvarlig forsknings- og utdanningsinstitusjon, omfavne sitt ansvar for de estetiske universitetsfagene, og herunder teatervitenskap som et estetisk nøkkelfag. Kultur- og teaterlivet i Norge er avhengig av teatervitenskap som en akademisk dialogpartner og av et fagmiljø som utdanner mennesker med teatervitenskapelig kompetanse. Ikke minst har UiB et spesielt ansvar overfor Bergen som en viktig kunst- og kulturby i Norge. Teatervitenskap er og har alltid vært en viktig samarbeidspartner til teaterlivet i Bergen. Universitetet i Bergen har både et nasjonalt og lokalt ansvar for å ivareta og videreutvikle teatervitenskap som forsknings- og utdanningsfag.