Universitets- og høgskolerådet har ikke tatt stilling til omstridt Plan S
Open Access. Forskningsrådets og Kunnskapsdepartementets massive satsing på åpen publisering møter massiv motstand. Men toppene ved landets universiteter og høgskoler har ennå ikke tatt stilling til planen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Norges forskningsråd og 10 andre nasjonale forskningsråd har gått sammen om en felles plattform for åpen publisering av forskning, kalt Plan S. Planen er utviklet av Science Europe og Robert-Jan Smits, som nå er seniorrådgiver for Open Access i EU-kommisjonen. 11.juli i år lanserte de informasjon om Plan s på sin hjemmeside.
For vel tre uker siden gikk direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, ut og proklamerte en storoffensiv for åpen publisering av forskning og norsk tilslutning til Plan S i en kronikk i DN.
Planen, som skal gjøre vitenskapelige artikler tilgjengelige for offentligheten og ta publisert forskning bort fra betalingsmurer og dyre abonnementer på akademiske tidsskrifter, har skapt sterke reaksjoner i universitets- og høgskolenorge. Khrono alene har mottatt, og så langt publisert, nærmere 20 innlegg og kronikker om saken. Og debatten går friskt i kommentarfeltene.
Fleste kritiske til Plan S
De fleste er sterkt kritiske, både til hva Plan S gjør med den akademiske friheten og forskernes mulighet til å publisere forskningen sin hvor man vil, og ikke kun i det blant andre professor på Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, karakteriserer som statsautoriserte tidsskrifter.
Plan S utfordrer de vedtatte retningslinjene for åpen tilgang og dette må derfor diskuteres på nytt i styret.
Mari Sundli Tveit
Kritikken retter seg også mot tidsplanen for innføring av åpen publisering. De fleste mener tiden til full overgang til åpen publisering i 2020 er for kort. I august i fjor la daværende statsråd Torbjørn Røe Isaksen og statssekretær Bjørn Haugstad fram regjeringens plan om full åpen publisering innen 2024.
Langt de fleste er prinsipielle tilhengere av åpen publisering (Open Access), men mange er sterkt skeptiske til den europeiske Plan S. Mange tror det vil bli vanskelig å tvinge de store internasjonale forlagene over til Open Access i løpet av vel et år.
Stipendiater og yngre forskere frykter for framtidig karriere hvis de ikke kan publisere i prestisjetidsskrifter som kan gi dem jobb. Nylig kom temaet om lisensiering og opphavsrett på banen i et innlegg fra Olav Torvund. Prio-direktør Henrik Urdal mener kostnadene for gratis tilgang er høye og Forskerforbundet, samt professor Hans Petter Graver, har krevd at hele saken må på høring.
— Det er et omfattende forslag på et komplekst felt som kan få store konsekvenser for norsk forskning og norske forskere, og det er svært problematisk at det kjøres gjennom uten noen form for demokratisk prosess i forkant, sa Forskerforbundets leder Petter Aaslestad til Khrono nylig.
— Forskningsrådet og departementet må utrede hvilke rammer ytringsfriheten setter for innføringen av en ordning med forbud mot publisering i andre enn autoriserte kanaler, skriver Hans Petter Graver i sitt innlegg.
Lengst i nord er de mer positive til Plan S. Jan Erik Frantsvåg ved UiT mener det er for tidlig å slå på stortromma mot planen, mens Leif Longva roser Nybø og Røttingens initiativ.
To parallelle prosesser
Det kjøres nå to parallelle løp rundt Open Access. Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, har et nasjonalt koordineringsansvar for arbeidet med åpen tilgang og har startet prosessen med å utarbeide en nasjonal plan for åpen tilgang. Et av hovedelementene er å utarbeide en plan for forhandlinger med akademiske forlag for å nå regjeringens mål om full åpen tilgang i 2024.
4.juli sendte Universitets- og høgskolerådet sin støtte til Units forhandlingsstrategi om Open Access-publisering.
UHR publiserte støtteerklæring på hjemmesidene sine 13.juli.
Les også: Støttebrevet fra Universitets- og høgskolerådet til Unit
Sterke reaksjoner på Plan S
Ifølge Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen orienterte han UHRs styre om Plan S i slutten av august, uka før han og statsråd Iselin Nybø lanserte sin tilslutning til planen om overgang til åpen publisering allerede fra 2020.
UHR drøfter saken i november
Universitets- og høgskolerådet (UHR), som er interesseorganisasjonen for samtlige av landets universiteter og høgskoler har foreløpig ikke tatt standpunkt i saken.
De la ut en twittermelding 21.september der det står: «UHR støtter UNITS forhandlingsstrategi med forlagene om åpen publisering, men vi har ikke fattet et formelt vedtak vedrørende Plan S».
Landets universitets- og høgskolerektorer sitter også på gjerdet og har så langt vært fraværende i debatten.
Prorektorene Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen og Bjarne Foss ved NTNU har skrevet en kronikk hvor det kommer fram at de er bekymret for Plan S(peed). Foss er også styremedlem i UHR.
UHR drøfter saken i oktober
NMBU-rektor Mari Sundli Tveit er leder i Universitets- og høgskolerådet og sier til Khrono at de skal drøfte saken på sitt styremøte i oktober. Samtidig er open science lagt opp som en parallellsesjon på UHR-konferansen i november der temaet er Langtidsplanen for forskning, Erasmus og Horisont Europa.
— Plan S utfordrer de vedtatte retningslinjene for åpen tilgang og dette må derfor diskuteres på nytt i styret, sier Sundli Tveit.
Alle, inkludert regjeringen, har vært innstilt på at det er full åpen publisering så snart som mulig som er målet. UHR er også prinsipielt enig i dette.
Mari Sundli Tveit
Norge forhandler om tilgang til vitenskapelig litteratur med de internasjonale forlagene og dette skjer i Units forhandlinger, som UHR har støttet. Dette er forhandlinger som skjer mellom forlagene og Norge.
— Units forhandlinger og Plan S er to forskjellige prosesser initiert av to ulike parter, som likevel berører hverandre tett. Plan S er et internasjonalt initiativ, der Norges forskningsråd er Norges part i koalisjonen, sier hun.
2020 eller 2024?
— Hva er Universitets- og høgskolerådets posisjon nå?
— Alle, inkludert regjeringen, har vært innstilt på at det er full åpen publisering så snart som mulig som er målet. UHR er også prinsipielt enig i dette. Det er dit vi skal, sier Sundli Tveit.
— Men mener Universitets- og høgskolerådet (UHR) at man skal dit i 2020 eller i 2024, som har vært regjeringens plan?
— Styret i Universitets- og høgskolerådet er informert om Plan S, men har ikke behandlet den formelt ennå. UHRs støtteerklæring fra i sommer til Unit kom før Plan S og dette dreier seg om støtte til Units forhandlingsstrategi, sier Sundli Tveit.
Sundli Tveit er enig i at Plan S opererer med en veldig kort tidsfrist.
— Forskere fra mange sentrale forskningsmiljøer har uttrykt bekymring for ulike sider ved Plan S, og det er viktig for UHR å kvalitetssikre og ivareta interessene til forskerne, forskningsmiljøene og institusjonene i overgangen til åpen tilgang, sier UHR-lederen og slegger til:
— Vi kommer nå til å fokusere på hva som skal til for at en så rask overgang skal gå bra.
Krevende overgang
— Vi må anerkjenne at mange er bekymret for at dette er for kort tid, og det vil bli krevende å få til denne overgangen på en god måte. Det må ikke fires på kvalitetssikringen i publiseringen, og vi må få klarhet i hvordan dette skal finansieres, særlig i overgangsfasen, sier UHR-lederen.
Forskerforbundet, og flere med dem, synes det går for fort og har bedt om en høring i saken. Men dette er ikke noe krav UHR-lederen stiller seg bak.
Sundli Tveit mener at Plan S ikke er noe man kan velge å være med på eller ikke.
— Plan S er noe som er besluttet på overnasjonalt nivå, sier Sundli Tveit og forsikrer om at hun vil legge vekt på å ivareta forskernes og institusjonenes interesser i prosessen.
Leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad karakteriserer arbeidet med Plan S som et hastverksarbeid.
— Hvis forskningsrådene skal forby publisering i de mest anerkjente tidsskriftene, som ikke er åpne, så vil dette gi vidtrekkende konsekvenser for både forskningsinstitusjoner og enkeltforskere. Forskere og forskningsinstitusjoner i Norge må få anledning til å uttale seg i forkant av så vidtrekkende endringer, sier han.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!