Utfordringer med Plan S(peed)

Plan S krever at forskere skal publisere i Open Access (OA) fra januar 2020. Alle artikler som finansieres av Norges forskningsråd slik skal tilgjengeliggjøres åpent. Plan S svekker monopolsituasjonen og den altfor sterke makten til flere av forlagene som for eksempel Elsevier (som hadde en profitt på mer enn 9 milliarder NOK i 2016). Open Access er heller ikke gratis. Det er store fortjenester i dette markedet. Det er nødvendig med substansielle endringer i forretningsmodellene. Åpen vitenskap er vi for. Men likevel jubles det ikke unisont over Plan S.

Plan S legger sterke føringer på hvilke tidsskrift forskerne kan publisere i. Forskerne vil ikke kunne publisere i abonnement-finansierte internasjonale prestisje-tidsskrifter. Vi vil vanskelig på så kort tid få utviklet internasjonalt sterke kvalitetstidsskrifter med begrenset antall publikasjoner under OA. Forskningen er global, og Plan S vil kunne skape barrierer mellom forskningen finansiert av Forskningsrådet, og andre forskere globalt. Disse kravene vil få konsekvenser for internasjonalt forskningssamarbeid, og for samarbeid med partnere som har andre finansiører. Vi risikerer altså at sterke internasjonale forskere som ønsker å publisere i det tradisjonelle, sterke kanalene, ikke vil være medforfattere med norske forskere.

Plan S reiser også prinsipielle diskusjoner rundt akademisk frihet i lys av at Forskningsrådet bestemmer hvor forskerne kan publisere. Dette er en viktig og interessant problemstilling, som fortjener en egen drøfting. En så rask innføring betyr videre at man har det veldig travelt med å få på plass et kvalitetssikringssystem som holder. Vi spør derfor om konsekvensene av endringene er proporsjonale i forhold til det man ønsker å oppnå på så kort tid.

Forskningsbibliotekene våre samarbeider nå med UNIT om en strategi for de nasjonale forhandlingene med et mål om åpen tilgang. Vi vet også at Plan S tillater tidsbegrensede overgangsavtaler med åpen publisering i abonnementsfinansierte tidsskrift. Vi håper på kloke og realistiske ordninger som tar hensyn til utfordringene som nå melder seg.

Plan S kan på sikt føre til at oppmerksomheten rettes mer mot selve forskningen, og mindre mot kanalene, og slik motvirke et overfladisk tellekant- og siteringsindeksregime, noe som er i tråd med DORA-erklæringen som mange institusjoner slutter seg til. Men med det enorme volumet av publikasjoner trenger vi et system som er oversiktlig, med ulike standarder, med et høyt internasjonalt nivå å strekke seg etter innenfor alle fagene. Det vil ta tid å få dette på plass. Vil det i løpet av noen få år finnes nok sterke OA-kanaler som kan erstatte de hybride? Hvordan skal vi som lesere og forskere finne fram i det nye store bildet, og skille det halvgode fra det eksellente? Mange av kanalene som stenges ute ved en umiddelbar Plan S har brukt mangfoldige tiår med ram kvalitetskontroll på å bygge sitt renommé.

Vi ønsker å bidra til en gjennomtenkt og realistisk omlegging som både utvikler OA og samtidig hegner om kvalitet og respekterer de utfordringene forskerne får. Vi håper på gode resultater av forhandlingene med forlagene. Vi har tillit til at vi i felleskap med KD og Forskningsrådet kan arbeide for en løsning som ikke har store skadevirkninger. Vi bidrar gjerne i en dialog for å få dette til.

Les også: Alle innlegg i debatten om Plan S, Open Access og publisering