Leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, mener at Plan S er et omfattende forslag på et komplekst felt som kan få store konsekvenser for norsk forskning og norske forskere. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, mener at Plan S er et omfattende forslag på et komplekst felt som kan få store konsekvenser for norsk forskning og norske forskere. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Forskerforbundet krever høring om åpen publisering

Open Access. Leder av Forskerforbundet, Petter Aaslestad, vil ha høring om kravet om at all forskning med finansiering fra Forskningsrådet skal være åpent tilgjengelig.

Publisert

Norges forskningsråd og 10 andre nasjonale forskningsråd har gått sammen om en felles plattform for åpen publisering, kalt Plan S, og vil stille krav om at artikler fra forskning de finansierer må publiseres med umiddelbar åpen tilgang.

Leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad mener at et så vidtrekkende forslag, som har store konsekvenser for den enkelte forsker og for forskningsinstitusjonene, må ut på høring før det eventuelt vedtas.

Det er svært problematisk at det kjøres gjennom uten noen form for demokratisk prosess i forkant.
Petter Aaslestad
Leder i Forskerforbundet

— Det er et omfattende forslag på et komplekst felt som kan få store konsekvenser for norsk forskning og norske forskere, og det er svært problematisk at det kjøres gjennom uten noen form for demokratisk prosess i forkant, sier han til Khrono.

Han karakteriserer arbeidet med Plan S som et hastverksarbeid.

— Hvis forskningsrådene skal forby publisering i de mest anerkjente tidsskriftene, som ikke er åpne, så vil dette gi vidtrekkende konsekvenser for både forskningsinstitusjoner og enkeltforskere. Forskere og forskningsinstitusjoner i Norge må få anledning til å uttale seg i forkant av så vidtrekkende endringer, sier han.

Tillater omarbeiding

I et innlegg i Khrono i dag, peker Aaslestad peker blant annet på at kostnadene ved publisering veltes over på den enkelte forsker, og at Plan S bygger på en del prinsipper som han mener er problematiske.

— Vi har spesielt merket oss et av premissene som sier at lisensen Creative Commons Attribution Licence CC BY, fortrinnsvis skal brukes. Denne lar andre distribuere, endre, remikse og bygge videre på et verk også for kommersielle formål, så lenge opphavspersonen navngis. Dette er en veldig vanskelig sak som vi må ha grundig belyst, sier Aaslestad.

«Det kan innebære brudd både med opphavsretten og den akademiske friheten. I tillegg er det uakseptabelt fra et forskningsetisk perspektiv om en forsker blir navngitt og klistret til omarbeidede produkter hun ikke vil vedkjenne seg» skriver han i innlegget.

Kreves forskrift?

Aaslestad viser også til professor Hans Petter Graver, som i et innlegg i Khrono sier at hvis Forskningsrådet vil sette bindende betingelser for sine bevilgninger, og sanksjonere brudd på betingelsene, så er spørsmålet om ikke dette må gjøres i forskrifts form.

«I så fall bør et begrunnet forslag sendes ut på høring på vanlig måte før det treffes noen avgjørelse», skriver Graver i sitt innlegg.

Debatten om åpen publisering og Plan C har gått høyt i Khrono de siste ukene, med 11 ulike innlegg og kronikker, samt et stort antall innlegg i kommentarfeltene.

Prorektorene Margareth Hagen (UiB) og Bjarne Foss (NTNU), direktør Henrik Urdal (PRIO) og professor Kristian Gundersen (UiO) uttrykker bekymring for endringen i flere innlegg i Khrono.

Les alle Khronos innlegg om åpen publisering

UHR er positive

Universitets- og høgskolerådet (UHR) som skal representere hele universitets- og høgskolesektoren stiller seg positive til planen om åpen publisering. 4.juli i år sendte de ut en støtteerklæring til forhandlingsposisjonen med de ulike forlagene.

I Norge er det Unit som er ansvarlig for forhandlinger med forlagene.

I støtteuttalelsen heter det blant annet:

Universitets- og høgskolerådet (UHR) gir med dette sin støtte til at forhandlingene gjennomføres ut fra følgende felles prinsipper:

• Artikler med korresponderende forfattere fra Norge skal være åpent tilgjengelig ved publiseringstidspunktet

• Åpen publisering skal ikke øke totalkostnadene i avtalene

• Full åpenhet i lisensbetingelser, kostnader og forretningsmodeller

• Permanent tilgang til innhold publisert i abonnementstidsskrifter

• Det skal vises bevegelse mot avtaler der kostnader er knyttet til volum på norske institusjoners publisering

Forhandler med 4 av 5

Unit forhandler i 2018 med fire av de fem største internasjonale forlagene innen akademisk publisering; Elsevier, Wiley, Taylor & Francis og SpringerNature.

Andre foregangsland jobber mot det samme målet om åpen tilgang og forhandler med de samme forlagene, blant annet Sverige, Tyskland, Sveits og Østerrike. Felles for disse er at rektorer og andre forskningsledere er aktivt engasjert i forhandlingene, heter det i UHRs uttalelse.

Rektorer skal delta i forhandlinger

UHR støtter opp om følgende strategier for Units forhandlinger med forlag

- Unit skal forhandle avtaler som sikrer åpen tilgang til forskningsresultater, og forhandlingene skal følge de 5 prinsippene over.

- Rektorer/forskningsledere vil delta i forhandlingene med de fire nevnte forlagene, og UHR vil samarbeide med Unit om å oppnevne representanter.

- UHR mener at en videreføring av dagens abonnementssystem ikke er bærekraftig for norske UH-institusjoner, og støtter opp målet om åpen tilgang gjennom gode forhandlinger med forlagene. UHR anbefaler at man revurderer fornyelse av avtaler som ikke møter de før nevnte prinsippene.

Problematisk argumentasjon

Selv om mange er kritiske er ikke alle negative til Røttingen og Nybøs forslag. Open Access-rådgiver ved UiT Norges arktiske universitet, Jan Erik Frantsvåg, har også skrevet flere innlegg om saken der han stiller seg positiv og mener det er for tidlig å slå på stortromma imot planen.

Han mener blant annet at det er et paradoks i bruken av begrepet «forskningens frihet» når man argumenterer for at det skal være ensbetydende med forskerens frihet til å stå fritt til å stenge resultatene av sin forskning inne bak betalingsmurer som kun tjener rent kommersielle interesser.

Også universitetsbibliotekar Leif Longva ved UiT er positiv og roser initiativet fra Nybø og Røttingen om Plan S.

Ønsker raskt overgang til åpen publisering

Administrerende direktør John-Arne Røttingen, på sin side, skriver i innlegg i Khrono om betydningen av åpen publisering og hvorfor Plan S er så viktig.

Han karakteriserer koalisjonen av Forskningsrådet og 10 andre nasjonale forskningsråd, samt det europeiske forskningsrådet (ERC) og EU-kommisjonen,som en sterk koalisjon hvor sentrale forskningsnasjoner som Storbritannia, Frankrike og Nederland er med. Ifølge Røttingen vurderer også flere land og forskningsråd nå å slutte seg til.

Endring i forretningsmodell

— Bare ved å gå sammen i en slik koalisjon kan vi bidra til en endring der forlagene ser at de ikke lenger kan bygge på eksisterende forretningsmodell med kostbare abonnementsavtaler og betalingsmurer, men i stedet ta seg betalt for å publisere med åpen tilgang. Målet er å få til en rask overgang til åpen tilgang for å hindre en langvarig og kostnadskrevende overgangssituasjon. Dette kan vi kun gjøre ved internasjonalt samarbeid og å stille tydelige krav til hvordan forskningsmidlene skal brukes. Vi har satt en stram tidsramme for å få fortgang i en prosess som har gått over alt for mange år uten at vi har oppnådd den framdriften mot åpen tilgang vi ønsker, skriver han.

John-Arne Røttingen og Iselin Nybø lanserte storoffensiven for åpen publisering i et innlegg i Dagens Næringsliv 3.september i år.