Debatt ● magnus dybdahl

Studentene trenger styrket ytringsfrihet

Studentenes behov for akademiske ytringsfrihet er stort når deres meninger blir møtt med hets og sjikane på internett gjennom hele døgnet.

Mange studenter ønsker et bredere perspektiv på sitt fagfelt, og dekolonisering handler om å trekke inn grupper i pensum som tidligere har vært neglisjert og kansellert. skriver Magnus Dybdahl. Bildet er fra en markering ved Kunsthøgskolen i Oslo, hvor studenter har tatt til orde for dekolonisering av pensum.
Magnus Dybdahl
Fag- og forskningspolitisk ansvarlig
Norsk studentorganisasjon (NSO) Magnus Dybdahl
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

AKADEMISK YTRINGSFRIHET| I debatten om akademisk ytringsfrihet som har rast de siste ukene har jeg, som student og medlem av gruppen som skal se på akademisk frihet, savnet studentperspektivet. Studentene er framtidas forskere og arbeidstakere. Derfor er det viktig at det sikres gode rammer for at studenter trygt kan ytre seg i samfunnsdebatten.

Da ekspertgruppen med Anine Kierulf som leder ble satt ned, ble det uttalt at gruppa skal jobbe mot kanselleringskultur og politisk korrekthet. Noen har uttrykt redsel for at noen få studenter får for mye makt over forelesere. Alle ved en institusjon bør kunne stille krav til hvordan de ønsker institusjonen skal være kulturelt og sosialt, og det bør være tillatt å ytre et ønske om for eksempel mer mangfoldig pensum. Studentene har en lovfestet rett gjennom universitets- og høgskoleloven (UH-loven) til å påvirke utdanninga si, så vi må sikre at også studentenes ytringsfrihet blir husket på når vi snakker om akademisk ytringsfrihet.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Det er ikke nytt at det ofte er en ubalanse i hvem sin stemme som blir hørt i samfunnsdebatten. Allikevel har vi flere arenaer for å kunne ytre oss enn noen sinne, og på grunn av internett har personen på gata mer makt til å handle og reagere enn tidligere. Derfor er det også lettere å opplyse om maktpersoner trakasserer og diskriminerer enn før. Mange unge forbinder kanselleringskultur med nettopp dette; at følgere kan si ifra om uønsket oppførsel ved å avfølge en person eller lignende handlinger.

For å ta det inn i akademia har studentene, som nevnt, en lovfestet rett til å påvirke egen utdanning gjennom UH-loven. Mange studenter ønsker et bredere perspektiv på sitt fagfelt, og dekolonisering handler om å trekke inn grupper i pensum som tidligere har vært neglisjert og kansellert. Det er ofte ikke hensikten å fortie foreleseren, men å legitimt påvirke eget studie og å få inn nye stemmer som er viktig for et mangfoldig informasjonsgrunnlag.

Studentene har en lovfestet rett gjennom universitets- og høgskoleloven (UH-loven) til å påvirke utdanninga si, så vi må sikre at også studentenes ytringsfrihet blir husket på når vi snakker om akademisk ytringsfrihet.

Magnus Dybdahl, NSO

Ekspertgruppen har fått et bredt mandat, deriblant å vurdere tydeliggjøring av UH-loven. Arbeidet åpner opp for at man kan se på de store linjene og hvilket akademia man ønsker seg. Jeg ønsker et akademia hvor man kan diskutere og tørre å stille spørsmål til det man lærer, utvikle seg som personer, bli utfordret og få selvtillit nok til å ta eierskap til egen læring. Jeg tror samfunnet har nytte av at studenter lærer seg å være kritiske og tør å tenke selv, og ikke bare aksepterer alt man leser og hører.

Vi kan ikke ha det slik at folk vegrer seg for å delta i samfunnsdebatten på grunn av et for hardt ordskifte. Dette kan i verste fall føre til at studenter ikke ønsker å ta utdanningsløp som er viktige for framtidas samfunn. Videre kan det at forskere ikke tør å formidle forskningen sin hindre at studentene får et helhetlig og nyansert syn på faget sitt. Derfor kan sanksjoner og reaksjoner på forskningen i dag ha innvirkning i flere tiår fremover, både for annen forskning, men også på arbeidslivet og samfunnet ellers. Selvfølgelig må vi tåle uenigheter og meningsmangfold, men hets og sjikane er ikke en konstruktiv måte å vise uenighet på.

Utdanninga vår skal være forskningsbasert, derfor er det viktig at forskningen ikke blir sensurert i møte med studentene. Jo mer forelesere selvsensurer seg vil det gå skjevt utover hva studenten lærer, en skjevhet man tar med seg inn i arbeidslivet.

I dagens digitale hverdag foregår ikke debatten lenger kun i undervisningsrommet, men også på sosiale og digitale rom. Vi blir derfor aldri helt avkoblet den faglige diskusjonen, den fortsetter hjemme. Behovet for vern av studentenes akademiske ytringsfrihet blir større når deres faglige meninger og meninger om akademia ikke bare blir debattert på campus på dagtid, men også møtt med hets og sjikane på internett gjennom hele døgnet. Et annet moment er at når forelesninger blir tatt opp og tilgjengeliggjort for allmennheten, må man sikre at studentene har muligheten til å ytre seg uten å være bekymret for at det kan finnes av andre og brukes mot en selv senere.

Ekspertgruppen skal beskrive mulige trusler mot akademisk frihet, blant annet med utgangspunkt i internasjonale utviklingstrekk. Vi har et globalt og kollektivt ansvar for å verne om ytringsfriheten til utsatte studenter og andre akademikere. Gjennom «Students at Risk»-ordningen får studenter som blir forfulgt, truet eller utvist på grunn av fredelig aktivisme en mulighet til å fullføre utdanningen sin i et annet land. Det er viktig at slike ordninger fortsetter å eksistere, slik at utsatte studenter kan fortsette sin utdanning og kamp for menneskerettigheter og demokrati i hjemlandet sitt.

Ekspertgruppen skal gi et grunnlag for å diskutere forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet i akademia og akademias bidrag til samfunnsdebatten. Det er viktig at et vern av ansattes akademiske ytringsfrihet ikke går utover studentenes studiehverdag og mulighet til å påvirke egen utdanning. I dag er det uavklart hva som er studentenes rettigheter i å ytre seg om forskningsprosjekter de er en del av, og studentenes frihet er ikke beskyttet i forskningsdeltakelse, noe som er en stor svakhet.

Det står i utvalgets mandat at gruppa skal vurdere å regulere forholdet mellom ytringsfrihet, akademisk frihet og ansattes og arbeidsgivers ansvar, for eksempel etter arbeidsmiljøloven, men også studentenes ytringsfrihet burde vernes og belyses. Studenter har i liten grad rettigheter for et trygt og godt arbeidsmiljø under utdanninga, noe som burde lovfestes i form av et læringsmiljøkapittel inn i UH-loven.

Det må lages gode rammer for at studentene kan komme med sine meninger. Det er problematisk for demokratiet når studenter må ha politibeskyttelse fordi de ytrer seg, slik som noen kunsthøyskolestudenter fikk etter en debatt om avkolonisering av høyere utdanning i fjor, derfor er et vern av studentenes ytringsfrihet høyst nødvendig og på tide.

debatt avkolonisering anine kierulf akademisk ytringsfrihet akademisk frihet meninger uh-loven norsk studentorganisasjon magnus dybdahl
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS