Studentene trenger styrket ytringsfrihet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

AKADEMISK YTRINGSFRIHET| I debatten om akademisk ytringsfrihet som har rast de siste ukene har jeg, som student og medlem av gruppen som skal se på akademisk frihet, savnet studentperspektivet. Studentene er framtidas forskere og arbeidstakere. Derfor er det viktig at det sikres gode rammer for at studenter trygt kan ytre seg i samfunnsdebatten.

Da ekspertgruppen med Anine Kierulf som leder ble satt ned, ble det uttalt at gruppa skal jobbe mot kanselleringskultur og politisk korrekthet. Noen har uttrykt redsel for at noen få studenter får for mye makt over forelesere. Alle ved en institusjon bør kunne stille krav til hvordan de ønsker institusjonen skal være kulturelt og sosialt, og det bør være tillatt å ytre et ønske om for eksempel mer mangfoldig pensum. Studentene har en lovfestet rett gjennom universitets- og høgskoleloven (UH-loven) til å påvirke utdanninga si, så vi må sikre at også studentenes ytringsfrihet blir husket på når vi snakker om akademisk ytringsfrihet.

les også

Kierulf skal lede ekspertgruppe

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Det er ikke nytt at det ofte er en ubalanse i hvem sin stemme som blir hørt i samfunnsdebatten. Allikevel har vi flere arenaer for å kunne ytre oss enn noen sinne, og på grunn av internett har personen på gata mer makt til å handle og reagere enn tidligere. Derfor er det også lettere å opplyse om maktpersoner trakasserer og diskriminerer enn før. Mange unge forbinder kanselleringskultur med nettopp dette; at følgere kan si ifra om uønsket oppførsel ved å avfølge en person eller lignende handlinger.

For å ta det inn i akademia har studentene, som nevnt, en lovfestet rett til å påvirke egen utdanning gjennom UH-loven. Mange studenter ønsker et bredere perspektiv på sitt fagfelt, og dekolonisering handler om å trekke inn grupper i pensum som tidligere har vært neglisjert og kansellert. Det er ofte ikke hensikten å fortie foreleseren, men å legitimt påvirke eget studie og å få inn nye stemmer som er viktig for et mangfoldig informasjonsgrunnlag.

Ekspertgruppen har fått et bredt mandat, deriblant å vurdere tydeliggjøring av UH-loven. Arbeidet åpner opp for at man kan se på de store linjene og hvilket akademia man ønsker seg. Jeg ønsker et akademia hvor man kan diskutere og tørre å stille spørsmål til det man lærer, utvikle seg som personer, bli utfordret og få selvtillit nok til å ta eierskap til egen læring. Jeg tror samfunnet har nytte av at studenter lærer seg å være kritiske og tør å tenke selv, og ikke bare aksepterer alt man leser og hører.

les også

Ned på kne på Kunsthøgskolen

Vi kan ikke ha det slik at folk vegrer seg for å delta i samfunnsdebatten på grunn av et for hardt ordskifte. Dette kan i verste fall føre til at studenter ikke ønsker å ta utdanningsløp som er viktige for framtidas samfunn. Videre kan det at forskere ikke tør å formidle forskningen sin hindre at studentene får et helhetlig og nyansert syn på faget sitt. Derfor kan sanksjoner og reaksjoner på forskningen i dag ha innvirkning i flere tiår fremover, både for annen forskning, men også på arbeidslivet og samfunnet ellers. Selvfølgelig må vi tåle uenigheter og meningsmangfold, men hets og sjikane er ikke en konstruktiv måte å vise uenighet på.

Utdanninga vår skal være forskningsbasert, derfor er det viktig at forskningen ikke blir sensurert i møte med studentene. Jo mer forelesere selvsensurer seg vil det gå skjevt utover hva studenten lærer, en skjevhet man tar med seg inn i arbeidslivet.

I dagens digitale hverdag foregår ikke debatten lenger kun i undervisningsrommet, men også på sosiale og digitale rom. Vi blir derfor aldri helt avkoblet den faglige diskusjonen, den fortsetter hjemme. Behovet for vern av studentenes akademiske ytringsfrihet blir større når deres faglige meninger og meninger om akademia ikke bare blir debattert på campus på dagtid, men også møtt med hets og sjikane på internett gjennom hele døgnet. Et annet moment er at når forelesninger blir tatt opp og tilgjengeliggjort for allmennheten, må man sikre at studentene har muligheten til å ytre seg uten å være bekymret for at det kan finnes av andre og brukes mot en selv senere.

les også

Akademisk frihet i seks punkter

Ekspertgruppen skal beskrive mulige trusler mot akademisk frihet, blant annet med utgangspunkt i internasjonale utviklingstrekk. Vi har et globalt og kollektivt ansvar for å verne om ytringsfriheten til utsatte studenter og andre akademikere. Gjennom «Students at Risk»-ordningen får studenter som blir forfulgt, truet eller utvist på grunn av fredelig aktivisme en mulighet til å fullføre utdanningen sin i et annet land. Det er viktig at slike ordninger fortsetter å eksistere, slik at utsatte studenter kan fortsette sin utdanning og kamp for menneskerettigheter og demokrati i hjemlandet sitt.

Ekspertgruppen skal gi et grunnlag for å diskutere forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet i akademia og akademias bidrag til samfunnsdebatten. Det er viktig at et vern av ansattes akademiske ytringsfrihet ikke går utover studentenes studiehverdag og mulighet til å påvirke egen utdanning. I dag er det uavklart hva som er studentenes rettigheter i å ytre seg om forskningsprosjekter de er en del av, og studentenes frihet er ikke beskyttet i forskningsdeltakelse, noe som er en stor svakhet.

Det står i utvalgets mandat at gruppa skal vurdere å regulere forholdet mellom ytringsfrihet, akademisk frihet og ansattes og arbeidsgivers ansvar, for eksempel etter arbeidsmiljøloven, men også studentenes ytringsfrihet burde vernes og belyses. Studenter har i liten grad rettigheter for et trygt og godt arbeidsmiljø under utdanninga, noe som burde lovfestes i form av et læringsmiljøkapittel inn i UH-loven.

les også

Scenenekten eller pengesekken. Hva truer egentlig den akademiske ytringsfriheten?

Det må lages gode rammer for at studentene kan komme med sine meninger. Det er problematisk for demokratiet når studenter må ha politibeskyttelse fordi de ytrer seg, slik som noen kunsthøyskolestudenter fikk etter en debatt om avkolonisering av høyere utdanning i fjor, derfor er et vern av studentenes ytringsfrihet høyst nødvendig og på tide.