Norge kan ha sju universiteter med profesjonsprofil om få år

Om få år kan Norge komme til å ha et profesjonsuniversitet «på hvert nes». Dersom de som nå ønsker å bli, og de som utreder, profesjonsuniversitet lykkes, kan Norge få sju profesjonsuniversiteter: 

De nye universitetene i Stavanger, Agder og Nordland (etterhvert Nord universitet) mener at de allerede er der, NTNU i Trondheim har en ambisjon om å bli nasjonalt tyngdepunkt for profesjonsutdanning etter fusjonen januar 2016 og Høgskolen i Oslo og Akershus samt Høgskolen Buskerud/Vestfold fusjonert med Høgskolen i Telemark fra nyttår ønsker også å bli det så fort de kan. 

Foreløpig aller siste skudd på stammen av «wannabe» profesjonsuniversiteter er utredningen til Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund om et mulig profesjonsuniversitet på Vestlandet.

Og det er kampen om å bli nasjonalt, og internasjonalt, ledende på velferdsfagenens profesjonsutdanninger, som lærere og sykepleiere f.eks,  som det er størst rift om. Khrono har gått gjennom strategidokumentene til de sju utdanningsinstitusjonene. I tillegg har også de gamle breddeuniversitetene i Oslo, Bergen og Tromsø innslag av profesjonsutdanninger.

Merker økt konkurranse

Landets største høgskole, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), har lenge hatt ambisjon om å være ledende på forskningbasert profesjonsutdanning og allerede for 16 år siden, i 1999, ble Senter for profesjonsstudier (SPS) etablert. 

Senterleder Oddgeir Osland har merket seg den økte konkurransen. 

— Jeg har merket meg at stadig flere bruker benevnelsen profesjonsutdanninger, det har i mye større grad enn tidligere blitt gangbar mynt, sier Osland. 

— Og hva synes du om det?

—  Hvis det ikke bare er «en label», men man legger myndighetenes ønske til grunn her om en kvalitetsheving i profesjonsutdanningene og forskningen, så bør dette bli til det beste for samfunnet, sier Osland. 

— Profesjonsutdanning og - forskning handler om distinkte avgrensede, konkrete og vitale samfunnsoppgaver: Som å pleie døende og møte ungdommer ved fellesskapets yttergrense, for eksempel, sier han og understreker at profesjonsforskningen skal ha direkte betydning for utdanningene.

Plass til flere i nisjen

Selv om det til tider er diskusjon - og kan hende ikke full enighet blant profesjonsforskere en gang - om definisjonen av en profesjon, så mener Osland at de fleste profesjonsutdanninger har følgende kjennetegn: en eksklusiv rett til bestemte yrkesposisjoner (som f.eks lærer), en sterk sammenheng mellom utdanning og yrkesfelt og praksis som en integrert del av utdanningen.

— Og det at man skal utdannes til å utføre så viktige samfunnsoppgaver, gjør profesjonsetikken avgjørende, mener han.

— Det å bli et universitet med en profesjonsrettet profil har lenge vært HiOAs nisje fordi vi tror på det og mener at det er viktig, men det er helt uproblematisk at flere kommer inn i nisjen, sier Osland og legger til på vegne av Senter for profesjonsstudier (SPS) som han leder: 

— Så har SPS ved HiOA som ambisjon om å forbli ledende på profesjonsforskning. 

Tre skriver universitetssøknader

Høgskolen i Oslo og Akershus har skrudd opp tempoet for å sende søknad allerede våren 2016 om å bli akkreditert som et profesjonsuniversitet. Det samme skal den fusjonerte Høgskolen i Buskerud/Vestfold og Høgskolen i Telemark gjøre. Fra årsskiftet er  det nye navnet deres Høgskolen i Sørøst-Norge, og så snart de får lov ønsker de å blir Universitetet i Sørøst-Norge. 

Da statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, gjestet HiOA ved studiestart sa han i sin hilsningstale at han forventet at HiOA, som snart vil bli universitetet, manøvrer slik at de tar en nasjonalt ledende rolle i profesjonsutdanningene.

Les også: Universitetet og høgskolen vil mingle mer

På Vestlandet er Høgskolen i Bergen, Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskulen i Sogn og Fjordane i gang med utredning om et profesjonsuniversitet og blir det fusjon er planen at det skal skje fra 1.januar 2017. 

Ifølge HiB-rektor Ole Gunnar Søgnen tenker ikke de nasjonalt ledende på samme måte som de andre universitetene med profesjonsprofil.

(Høgskolerektorene Rasmus Stokke (HiSF), Reidun Grimstvet (HSH) og Ole-Gunnar Søgnen, HiB. Foto: HiB) 

— Mitt anliggende er at vi må bidra til å få en sterk UH-struktur på Vestlandet også og ikke sitte igjen med mange små institusjoner, sier Søgnen og viser til at det nå blir to store universiteter i Nord-Norge -NTNU som tung aktør i Midt-Norge og to store profesjonsutdanninger på Østlandet.

— De andre har fått en robust struktur, og vi må ikke bli sittende igjen, sier han. 

Les også:

•  Går vidare med utgreiing i vest
•  4 fusjoner vedtatt i statsråd fredag

Da Khrono i et tidligere intervju spurte NTNU-rektor Gunnar Bovim om han etter fusjonen ypper mot profesjonsutdanningene også, svarte han: 

— Ypper og ypper. Med den sammensetningen nye NTNU får skal vi gi profesjonsutdanning av høy kvalitet. I kraft av størrelsen vår vil vi bli et naturlig tyngdepunkt, sa han til Khrono den gangen. 

Profesjonsorientert i sørøst

Leder for interrimstyret ved det som skal bli den nye Høgskolen i Sørøst-Norge, Rune Nilsen (bildet under), sier i et større intervju med hbv.no at han er opptatt av at Høgskolen i Sørøst-Norge får en tydelig visjon og profil, og at utgangspunktet må være det oppdraget de har fått fra Kunnskapsdepartementet. 

(Foto: Jan Henrik Kulberg, HBV)

— Det handler om å ta vare på nærheten til samfunnet, og å være profesjonsorientert. Vi har et knippe med profesjonsfag. Disse fagene representerer et ekstra verdisett og mulighetsrom. Alle disse fagene gir oss et utgangspunkt til å tenke konstruktivt om fremtiden. Jeg tror vi kan gjøre vel så mye her, som på et av de store universitetene, med tanke på samfunnsnærhet. De profesjonsutdanningene som vi har, er jo blant de mest samfunnsbærende utdanningene som finnes. De er byggeklossene i samfunnet, sier Nilsen og legger til:  

— Dermed blir det to viktige spørsmål vi må besvare: Hva er det vi er gode på? Hva har vi et særpreg på, som gjør oss annerledes enn andre?

På linje med HiOA ønsker Høgskolen i Sørøst-Norge også å bli et profesjonsuniversitet, men Nilsen liker ikke benevnelsen:

— Etter mitt syn er det ikke snakk om at noen skal bli et universitet eller ikke. Vi er allerede et universitet som gir profesjonsutdanninger. Jeg skjønner ikke den særnorske inndelingen i høgskoler og universiteter, det er en hjernedød modell, sier Nilsen til Khrono, og mener at man trenger en endring av gamle holdninger i akademia.

Nilsen: Akademisk apartheid

— Jeg har tidligere kalt forskjellbehandlingen mellom høgskoler og universiteter for akademisk apartheid og både storting og mange av partiene opererer fortsatt som om vi lever i et apartheidsystem, sier Nilsen og legger til at han har stor respekt for NTNU-rektor Bovim, som nå også melder seg på i konkurransen om profesjonsutdanningene.

— Bovim driver ikke diskriminering i sine uttalelser i forhold til profesjonsfagene og de andre fagene. På dette området er det noen andre som har en vei å gå, sier Nilsen. 

Nilsen argumenterer på samme måte som Curt Rice når det gjelder universitetssatsing - der utgangspunktet er at man allerede er et universitet. 

— Rektor Curt Rice er et lyspunkt. Han aksepterer heller ikke politiske ghettoer, og innser at faglig ledelse er viktig, sier Nilsen. 

— Hvis Stortinget hadde skjønt hva de går inn i nå så hadde de sørget for at de neste tre års stipendiattildelinger hadde gått til profesjonsutdanninger. Da hadde man virkelig satset på landslaget, sier Nilsen. 

Ingen verdensledende i Norge

Høgskolen i Oslo og Akershus er kanskje mest ambisiøs og skriver i sin universitetsstrategi at de ønsker å bli «internasjonalt ledende på profesjonsutdanning». Kunnskapsdepartementet og statsråd Torbjørn Røe Isaksen er også opptatt av at Norge må være verdensledende innenfor flere områder.

Senterleder Osland mener det er et stykke igjen.

—  Er det noen i Norge i dag som er verdensledende på profesjonsutdanning eller - forskning? 

— Det er neppe noen utdanninger i Norge, eller ved HiOA, som i dag kan påberope seg rollen som verdensledende. De største og viktigste profesjonsutdanningene ved HiOA er store utdanninger, der vi har grunnlag for å si hvem som er gode på ulike områder – og som vi derfor kan lære av, sier senterleder Osland.

Han trekker fram som eksempel fysioterapi som skiller seg positivt ut med godt kvalifiserte søkere og i tillegg at sykepleieutdanningen på Kjeller skiller seg ut ved høy studenttilfredshet på sentrale områder, og at mange av HiOAs utdanninger både oppfattes som og er svært yrkesrelevante.

— Men i det konkrete kvalitetsutviklingsarbeidet kommer vi ikke utenom helt konkrete analyser og tiltak i hver enkelt utdanning. Så kan og bør vi lære av de som er internasjonalt ledende, hva de gjør og på hvilken måte det kan overføres til vår kontekst, sier Osland.

Standford og Edinburgh best

— For å finne de internasjonalt ledende må man til Standford og Edinburgh, mener senterlederen.

Senter for profesjonsstudier har invitert to forskere som virkelig er internasjonalt ledende på profesjonsforskning og - utdanning til konferansen de skal arrangere i desember:

Professor Tonks Fawcett, Nursing studies, University of Edinburgh skal snakke om «What characterizes excellent Nursing education programmes?» og Peter Williamson, Director STEP secondary ved Standford University med temaet
«What characterizes excellent Teacher education programmes?».